OverStortinget

Dette er en viktig sak for veldig mange mennesker i landet vårt. FOT-rutene er ikke bare flyruter. De er selve livsnerven som binder Norge sammen. De gjør det mulig for folk å bo, arbeide og leve livet sitt i hele landet, ikke bare i de største byene. Nettopp derfor har vi også et ansvar for å forvalte ordningen klokt, for tilbud og etterspørsel må henge sammen. Det er selve grunnlaget for en ansvarlig politikk. Vi vet at kostnadene øker. Vi vet at det blir dyrere å opprettholde dagens tilbud uendret. Da kan vi ikke lukke øynene – da må vi tilpasse oss, og det er akkurat det vi gjør nå. Vi tilpasser kapasiteten til det faktiske behovet. Vi bruker fellesskapets midler mer målrettet, og vi sørger for at tilbudet fortsatt er der, men uten unødvendig overkapasitet. Jeg registrerer at enkelte partier sier at dette ikke er et klimatiltak. Nei, det er kanskje ikke et klimatiltak i snever forstand, men la oss være litt ærlige: Det er god ressursbruk, og god ressursbruk er også god klimapolitikk. Vi kan ikke forsvare å fly halvfulle – eller tomme – fly rundt i landet, samtidig som vi snakker høyt om ansvar og bærekraft. Det henger ikke sammen. Vi har nylig brukt betydelige beløp på å redusere drivstoffavgifter for å avlaste folk i en krevende tid. Det var et politisk valg, og jeg er ikke i tvil om at det grepet kommer mange til gode. Samtidig kan det ikke bli sånn at hver gang vi møter en utfordring, øser vi ut nye millioner fra statskassen, uten å stille krav til prioritering og effektiv bruk. Hva blir det neste vi skal hastebehandle? Hvor går grensen? Arbeiderpartiet mener alvor med målet om å ta hele landet i bruk. Vi mener alvor med at folk skal kunne bo og arbeide i distriktene, og vi mener alvor med at staten skal stille opp. Samtidig mener vi også at politikk handler om prioriteringer. Vi kan ikke samtidig si at vi skal bruke mer penger og bruke dem mindre klokt. Ellers må representanten Trond Helleland lære seg å snakke sant: Flyet til Røros skal gå. Jeg er ny på Stortinget. Jeg lærer noe nytt hver dag og oppdager til stadighet noe nytt, men én ting er jeg allerede sikker på: Det finnes ingen Sareptas krukke vi kan øse penger fra. Derfor må vi holde fast på det viktigste: et godt, forutsigbart og bærekraftig tilbud – for hele landet.