OverStortinget

For Senterpartiet er det et grunnleggende prinsipp at kriminalitet ikke skal lønne seg. I dag ser vi at stadig mer kriminalitet er profittmotivert. Organiserte kriminelle miljøer bygger makt og innflytelse gjennom penger, luksusgjenstander og økonomiske nettverk. Når politiet ikke klarer å ta fra dem verdiene de har tjent på kriminalitet, får disse miljøene vokse seg sterkere. Det har vi sett over lang tid, og det var også tydelige tilbakemeldinger til justiskomiteen rundt dette da vi besøkte Sverige nylig. Derfor trenger vi et lovverk som kan følge pengesporet – også når det er vanskelig å knytte verdiene til et konkret lovbrudd eller en bestemt domfellelse. En av utfordringene med dagens inndragningsregler er at det kan være krevende å bevise utover enhver rimelig tvil at verdier stammer fra kriminalitet. Da Senterpartiet satt i regjering, la man fram Meld. St. 15 for 2023–2024, Felles verdier – felles ansvar. Her pekte man på styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Parallelt med meldingsarbeidet ble det nedsatt en arbeidsgruppe som ble gitt i oppdrag å utarbeide forslag til regler om sivilrettslig inndragning med et lavere beviskrav enn det strafferettslige beviskravet. Lovforslaget ble sendt på høring høsten 2024 og inngikk i lanseringen av «Gjengpakke 2» i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2025. Senterpartiet har derfor imøtesett proposisjonen og mener den gir politiet og påtalemyndigheten en bedre mulighet til å ramme profitten i den kriminelle økonomien. Samtidig er vi opptatt av balansen mellom effektiv kriminalitetsbekjempelse og rettssikkerhet. Derfor støtter vi regjeringens forslag om at inndragning ikke skal kunne skje dersom det vil være et uforholdsmessig inngrep. Domstolene skal fortsatt ha en viktig kontrollfunksjon. Samtidig mener Senterpartiet også at vi må være ærlige om utfordringene. Flere høringsinstanser peker på at regjeringens lovforslag kanskje ikke er tilstrekkelig for å ramme de mest organiserte og profesjonelle kriminelle miljøene. Bakmenn skjuler ofte verdier bak stråmenn, kompliserte selskapsstrukturer og internasjonale nettverk. For å gjøre det enkelt: Folk som har verdier for en viss sum, la oss si 1 mill. kr, klarer å dokumentere hvordan man har ervervet de verdiene. Om ikke er det nærliggende å kunne anta at formuesgodet stammer fra kriminalitet. I likhet med høringsinnspillene fra Oslo politidistrikt, LO, Norsk Tollerforbund mfl. mener derfor Senterpartiet primært at sivil inndragning av formuesgoder bør innføres med omvendt bevisbyrde. Senterpartiet mener det er uheldig at regjeringen har valgt ikke å gå videre med en utredning av dette. Det er fascinerende at Arbeiderpartiet ikke i større grad lytter til de som står med skoene på, f.eks. i politiet og tollvesenet. Som det framgår av innstillingen, vil vi i denne omgang hensynta behovet for en videre utredning av dette. Vi mener at et slikt lovarbeid bør igangsettes så raskt som mulig, og vi er derfor tilfredse med at et flertall står bak et forslag om å be regjeringen igangsette et slikt arbeid.