OverStortinget

Hvor skal vi reise? Vi skal reise på jobb, vi skal reise til sykehuset, vi skal reise til møter og utdanning, vi skal reise til familie, og vi skal reise tilbake igjen. FOT-rutene er vår trikk og vår pendlerbuss i Nord-Norge. For folk i Oslo er kollektivtransporten noe som går hvert femte minutt. For folk i Nord-Norge kan en kansellert flyavgang bety at hele dagen eller hele helga ryker, eller at man ikke kommer seg til behandling i tide. Derfor er FOT-rutene ikke et luksustilbud, men grunnleggende infrastruktur. Fremskrittspartiet er glad for at Stortinget nå sender et tydelig signal om at flytilbudet i distriktene ikke kan bygges ned gjennom nye anbud, men da må det også gjelde for Nord-Norge. Frekvens handler ikke bare om antallet avganger på et papir. Det handler om hvorvidt folk faktisk rekker sykehustimer, møter, jobb og korrespondanse videre i landet. For Nord-Norge er det helt avgjørende at flyene går tidlig nok om morgenen og sent nok på ettermiddagen til at dagsreiser er mulig. Mister man en avgang, kan alternativet fort være overnatting, tapte arbeidsdager eller utsatte avtaler. Vi ser allerede utfordringene. Næringslivet i Nordland melder om fulle fly, dårlig korrespondanse, ekstra overnattinger og tapt arbeidstid. På Helgeland har det blitt vanskeligere å gjennomføre dagsturer. I Lofoten og Vesterålen blir folk stående igjen på bakken fordi kapasiteten er for lav. Det handler ikke bare om komfort; det handler om verdiskaping. Nord-Norge leverer sjømat, energi, reiseliv, mineraler og industriarbeidsplasser, men da må folk faktisk komme seg fram. Når transporten svikter, svekkes konkurransekraften. Det samme gjelder for helsetjenestene. I store deler av Nord-Norge er flyet en del av helsekjeden. Pasientreiser er helt avhengig av at rutene fungerer. Når man må bruke et helt døgn på en reise som tidligere kunne gjøres på en dag, rammer det både pasienter, familier og helsevesen. Det er interessant å høre regjeringen snakke om transportfaglige vurderinger og kostnadseffektivitet, men folk i distriktene lever ikke i et regneark i Oslo. De lever i et landskap der flyene ofte er den eneste realistiske måten å binde regionene i hop på. FOT-rutene ble opprettet nettopp for at distriktene der inntektene til landet skapes, skal ha et tilbud. Da kan vi ikke ende opp med en politikk der staten gradvis reduserer tilbud fordi noen modeller mener at enkelte seter står tomme enkelte dager. For Nord-Norge må vi tenke beredskap, bosetting og samfunnsbygging, ikke bare kabinfaktor. Fremskrittspartiet mener derfor at signalene Stortinget nå sender om Sør-Norge, også må legges til grunn for kommende anbud i Nord-Norge. Vi skal utvikle kortbanenettet, ikke bygge det ned. Vi trenger nok seter, men vi trenger også nok avganger. Uten frekvens forsvinner fleksibiliteten som gjør at folk faktisk kan bo og drive næring i distriktene. Uten FOT-rutene stopper ikke bare flytrafikken. Da stopper hverdagen.