OverStortinget

FOT-rutene handler ikke først og fremst om fly. Det handler om folk, det handler om arbeidsplasser, og det handler om at man faktisk skal kunne bo, drive bedrift og leve et godt liv også utenfor de største byene. For mange steder er ikke dette noe luksustilbud; det er en del av den grunnleggende infrastrukturen. Det er forbindelsen til sykehus, utdanning, kunder, leverandører, familie og resten av landet. For mange er det et kollektivtilbud helt på linje med buss, trikk, T-bane og tog. I representantforslaget står det godt: «Flyrutene er [...] ein føresetnad for bruk av helse- og utdanningstilbod og andre sentrale velferdstenester. For næringslivet er ofte dei lokale flyrutene ein føresetnad for å kunne vere lokaliserte der dei er.» Dette er kjernen i saken. Det handler om trygghet for folk, trygghet for at man kan komme seg til behandling, til jobb, til familie og hjem igjen. Det handler om valgfrihet, og at folk ikke skal presses til å flytte fordi transporttilbudet blir for dårlig. Det handler om økonomisk trygghet for bedrifter som skaper arbeidsplasser utenfor de store byene. Når regjeringen legger opp til færre tilgjengelige seter, dårligere rutetilbud og dyrere billetter, rammer det ikke bare noen flypassasjerer; det rammer lokalsamfunn, det rammer små og mellomstore bedrifter, det rammer folk som skal rekke et møte, en behandling, en operasjon, en eksamen eller en viktig avtale. Dette er ikke bare en teoretisk anbudsdiskusjon. Det får helt konkrete og reelle konsekvenser. I Stord er det lagt opp til at setekapasiteten kan gå ned fra 36 500 seter til 27 800 seter. Det er ikke småjusteringer, men et kraftig kutt for et område hvor flytilbudet betyr enormt mye, både for folk og næringsliv. Ordføreren i Stord har jeg hatt møte med, om de alvorlige konsekvensene dette vil få. Stord er ikke alene. Det gjelder også steder som Florø, Røros, Ørsta og Volda. Dette er lokalsamfunn der avstanden er stor, alternativene ofte er dårlige, og hvor flyrutene ikke er noe luksus, men en del av hverdagen. For næringslivet kan det bety færre muligheter til å møte kunder og hente inn kompetanse, få folk raskt fram og tilbake, og drive virksomhet der verdiene faktisk skapes. For vanlige folk kan det bety vanskeligere reiser til sykehus, utdanning og arbeid. For Fremskrittspartiet er dette ganske enkelt: Folk skal ha frihet til å bo der de vil, næringslivet skal ha mulighet til å skape verdier der de er, og staten skal sørge for at grunnleggende infrastruktur faktisk fungerer. Samtidig skal vi bruke pengene smart. FrP er opptatt av gode anbud, konkurranse og at staten får mest mulig flytilbud igjen for skattebetalernes penger. Vi skal ikke betale mer enn nødvendig, men løsningen kan ikke være å svekke tilbudet først og så skylde på Stortinget – der et bredt flertall sier stopp til regjeringen. Forslaget ber ikke regjeringen skrive ut en blankosjekk; forslaget ber regjeringen lage et nytt anbudsgrunnlag som sikrer dagens flytilbud og setekapasitet på minst dagens nivå, og mer kapasitet der behovet er størst, og uten en urimelig prisøkning. Dette er ikke ekstremt, det er sunn fornuft. Derfor tar jeg opp det forslaget som ligger i representantforslaget, og til statsråden: Nei, vi snur ikke.