Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 21. mai 2026

Frøya Skjold Sjursæther
Frøya Skjold Sjursæther
Miljøpartiet De Grønne·Hordaland

SakInnstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø, Audun Hammer Hovda, Lars Haltbrekken, Marthe Hammer og Marian Hussein om å bygge infrastruktur for transport og lagring av CO2 – Kortskip (Innst. 282 S (2025–2026), jf. Dokument 8:196 S (2025–2026))

Innlegget

Dette er viktig. Når Europa strammer til klimapolitikken og gjør forurensning dyrere, så åpner det enorme muligheter for land som klarer å kutte utslipp og samtidig videreutvikle industrien, arbeidsplassene og verdikjedene. Her bør selvfølgelig Norge ligge i front, som vi ofte gjør. Jeg var akkurat og besøkte Northern Lights og BIRs avfallsforbrenningsanlegg, og det er helt tydelig: Vi har kompetansen, vi har industrien, og vi har allerede tatt viktige steg i riktig retning gjennom Langskip, Northern Lights og resten av CCS-satsingen i Norge. Men lagringsprosessene er, som det allerede har blitt godt forklart, i stor grad tilpasset de aller største utslippspunktene og ofte også internasjonale kunder. Da hjelper det lite for de delene av norsk industri som blir stående igjen på perrongen. Og utslippene i Norge er ikke samlet på ett sted. De er i industriklynger langs kysten og i lokalsamfunn over hele landet, i Grenland, på Haugalandet, på Mongstad, i Mo i Rana. Mange av disse utslippspunktene er store nok til å være avgjørende for det norske utslippsregnskapet og for å nå klimamålene, men for små til å passe inn i den infrastrukturen som bygges i dag. Derfor trenger vi det som SV og resten omtaler som Kortskip, et nasjonalt system for transport og mellomlagring av CO2, som faktisk er bygget for norsk industri, og ikke bare de største utslippspunktene. Dette handler om klima, men det handler også om industriell makt og økonomisk trygghet i framtiden, for i årene som kommer, vil lavutslippsprodukter være et konkurransefortrinn. Det gjelder sement, det gjelder stål, det gjelder verdikjeden for bygg og industri. Da holder det ikke å håpe at markedet ordner opp alene. Historien om norsk industri er også en historie om at staten har tatt ansvar for å bygge infrastruktur som markedet ikke har klart å utvikle på egenhånd. Vi gjorde det med kraften, vi gjorde det med oljen og gassen, og vi gjorde det igjen nå, med CO2-håndteringen. Derfor er jeg også glad for at vi i dette forslaget ber regjeringen om å etablere et nasjonalt veikart for karbonfangst og -lagring fram mot 2030, 2035 og 2040. Jeg vil takke SV for et godt representantforslag.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat