OverStortinget

Det er nok slik at vi over tid ikke har tatt politisk tak i kjernekraftdebatten på tilstrekkelig vis. Det store engasjementet nettopp for kjernekraft viser at det er et behov for at også vi politikere behandler dette temaet med seriøsitet og med alvor, og at vi faktisk bruker tid på å diskutere kjernekraft. Derfor er jeg glad for at regjeringen også er villig til å drive videre dette spørsmålet, og at man har fått et utvalg som har kommet med en god og grundig rapport, og jeg vil også gi honnør til forslagsstillerne i denne saken for å ta diskusjonen inn i Stortinget. Aller mest er jeg glad for at vi har fått et solid flertall i dag – eller det ligger an til det – for å få en stortingsmelding. Det er på den måten vi seriøst driver videre en diskusjon om det som er ganske omfattende vedtak og potensielt ganske omveltende for hvordan vi driver politikken på dette området. Den ansvarlige måten å gå fram på er nettopp gjennom en stortingsmelding. Slik gjør vi det i de aller fleste saker der vi tar store, viktige beslutninger, og det ville vært rart å gå fram på en annen måte enn det. Jeg er glad for at det er det neste steget. Samtidig er jeg skuffet over at Stortinget ikke benytter denne anledningen til å si noe mer om hva en slik stortingsmelding bør inneholde. Det er derfor Venstre, sammen med flere andre partier, fremmer en rekke forslag som vil gi den stortingsmeldingen bedre retning. Selv om ikke regjeringen ender opp med å være med på det i dag, håper jeg at statsråden kikker litt ekstra på de konkrete forslagene, for jeg tror det er mye der som er nødvendig at man diskuterer i en stortingsmelding, for at man heller ikke skal trenere mulighetene for å legge til rette for kjernekraft i framtiden. I denne saken er det mulig å være både framoverlent og ansvarlig samtidig. Vi må ta ting i riktig rekkefølge. Vi kan ikke forskuttere de utredningene og den kompetansebyggingen som trengs. Vi kan ikke bruke kjernekraft som unnskyldning for å si nei til andre energiformer. Men vi må sette i gang de prosessene som trengs, slik at utdatert regelverk og treg forvaltning ikke står i veien for ny energi og teknologi. Tilgangen på utslippsfri energi er i økende grad den største begrensende faktoren for ny næring og for klimakutt. Som politikere må vi klare å ha to tanker i hodet samtidig. Vi må gjøre noe med det akutte behovet for mer nett og fornybar kraft akkurat nå, og vi må planlegge for et enormt kraftbehov i framtiden. Vi må være åpne for alle løsninger som kan gjøres trygt og lønnsomt og med minst mulig naturinngrep.