OverStortinget

KrF er opptatt av å stå opp for de svakeste blant oss, også når barnet ikke lenger kan tale for seg selv. Dette handler om noe av det mest alvorlige vi som samfunn står overfor: barn som dør som følge av vold eller omsorgssvikt, og hvordan vi sikrer deres rettigheter i etterkant. Dette handler ikke bare om juss, det handler om barn. Altfor mange barn vokser opp under forhold ingen barn skal måtte tåle. De lever med vold, frykt og omsorgssvikt, oftest bak lukkede dører. Noen av dem bærer arrene resten av livet. Andre får aldri muligheten til å bli voksne. En dårlig barndom forsvinner ikke, den setter spor – i helse, i relasjoner, i tillit. For dem som overlever, er veien videre ofte lang og krevende. Mange lever med traumer vi som samfunn bare delvis forstår. Nettopp derfor må vi tørre å løfte dette såre temaet. Vi må våge å se hvor galt det kan gå når barn ikke blir hørt, når signaler ikke tas på alvor, og når systemer ikke fanger opp det som burde vært fanget opp. I de mest alvorlige sakene – når et barn dør og mistanken retter seg mot dem som skulle gi omsorg – blir behovet for en uavhengig stemme helt avgjørende. Når de nærmeste omsorgspersonene svikter, må ikke vi som samfunn svikte. Da må vi være det sikkerhetsnettet barnet aldri fikk. Vi må være den stemmen som ikke ble hørt i tide, og vi må være det systemet som faktisk tar ansvar, også når det gjør vondt å erkjenne hva som har skjedd. I disse sakene sitter vi ofte igjen med de samme spørsmålene: Kunne dette vært forhindret? Var det noen som så, men ikke handlet? Det er i møte med disse spørsmålene vi som samfunn blir målt. Å gi døde barn en egen bistandsadvokat er derfor ikke bare et juridisk grep. Det er et uttrykk for respekt, for verdighet, og for barnets egen rett til å bli representert, også når livet er tapt. For KrF er dette også en forebyggingssak. Når vi sikrer grundige og uavhengige gjennomganger, får vi læring, vi får ansvarliggjøring, og i beste fall bidrar vi til at færre barn opplever det samme i framtiden. Å styrke rettighetene til døde barn handler derfor om mer enn fortiden. Det handler om hvilket samfunn vi ønsker å være i møte med de mest sårbare, for hvert barn har en ukrenkelig verdi – i livet og i døden. Denne saken har ventet altfor lenge. Barn som ikke lenger kan tale for seg selv, har ikke tid til at vi nøler.