OverStortinget

Selv om det nå åpenbart er blitt ganske sent, vil jeg gjerne takke salen for en god debatt om et veldig krevende tema og samtidig vise min dypeste sympati med de berørte i saken, som forrige taler fortalte om. Det er også krevende å behandle lovforslag som ikke har vært utredet, og ikke minst er det krevende å skulle ta stilling til lovforslag som blir fremmet fra talerstolen. Så har jeg behov for å påpeke noe som ikke har vært gjort før, men samtidig handler det om nøyaktig det som denne saken handler om, og det er rettssikkerhet som et grunnleggende prinsipp for et trygt og demokratisk samfunn. Jeg vil gi ros til FrP for å ha løftet dette temaet på Stortinget, men når jeg hører FrPs representant si at barns rettssikkerhet er viktig, har jeg behov for å minne om at FrP denne våren har argumentert og stemt mot MDGs forslag om å styrke nettopp rettssikkerheten for barn gjennom straffeprosessuelle regler. Dessverre er det mange barn som ikke møtes slik de bør i rettssystemet, med barnefaglig kompetanse og personer som gjør det mulig å forstå og bli hørt, og det er heller ikke sånn at barn som utsettes for og ungdom som begår vold og overgrep, er to helt ulike grupper. Vi vet at det dessverre er stort overlapp mellom barn som utsettes for eller er vitne til vold i oppveksten, og barn som selv begår kriminelle handlinger når de blir ungdommer. For MDG er det et mål at alle barns rettssikkerhet blir sikret, fordi barn er barn. Jeg skulle ønske at FrP hadde tatt det inn over seg da vi tidligere i år fremmet forslaget, sånn at det kunne fått flertall, men kanskje blir det mulig ved neste korsvei. Helt til sist vil jeg minne om at det er viktig for rettssikkerheten og tilliten til både demokratiet og rettssystemet vårt at stortingsrepresentanter ikke bidrar til å identifisere ofre i en straffesak, på en måte som øker belastningen for dem. Jeg tror de som er her, forstår hva jeg sikter til.