OverStortinget

FOT-ruteordningen er en suksess. Den viser hva fellesskapet kan få til når staten bruker muskler for å sikre folk i hele landet et stabilt og pålitelig flytilbud, også der markedet ikke leverer. For lokalsamfunn og næringsliv i distriktene handler dette ikke bare om transport. Det handler om beredskap, arbeidsplasser, helsetilbud og muligheten til å være koblet til resten av landet. Derfor har denne regjeringen satset tungt på FOT-rutene. Sammen med Senterpartiet og SV har vi økt det offentlige kjøpet fra 962 mill. kr til 2,5 mrd. kr. Vi har også halvert maksimaltakstene på alle FOT-rutene. Det var ikke tilfeldig. Det var et politisk valg, for vi vet at et godt flytilbud i distriktene ikke kommer av seg selv. Regjeringen har opprettholdt rutetilbud på alle strekningene. Ingen steder står uten tilbud. Et ansvarlig offentlig kjøp må også kunne justeres etter behov, kostnader og etterspørsel. Det er det Høyre og Fremskrittspartiet nå i praksis sier nei til. De vil opprettholde nivået på det offentlige kjøpet også der behovet må justeres, uten å forklare hvordan regningen skal håndteres. Høyres og Fremskrittspartiets posisjon i denne saken er så vanskelig for meg å forstå. På pressekonferansen sa representanten Eriksen Søreide rett ut at Høyre ikke går inn for nye subsidier. Samtidig sier de at tilbudet skal opprettholdes. Hvordan henger dette på greip? Jeg vil også si at jeg har stor respekt for at de rødgrønne partiene er opptatt av dette. Kanskje er det nettopp derfor vi, år etter år, har vært del av et flertall som faktisk har prioritert denne ordningen i budsjettforhandlingene – et flertall som har sett helheten, med inntekter, utgifter og ansvarlig finansiering. Det jeg derimot har vanskeligere for å forstå, er partier som gjennom egne regjeringsår ikke prioriterte denne satsingen, men som nå opptrer som om de alene står opp for distriktene. Det er lett å være opptatt av distriktene på en pressekonferanse. Det vanskeligste er å prioritere det i et statsbudsjett. Denne regjeringen har gjort det. Avslutningsvis: Veldig ofte gjentas det av representanter, både i denne sal og utenfor, at makta ligger i Stortinget, makta ligger i Stortinget. Jeg er helt enig: Makta ligger i Stortinget, og godt er det. Men det gjør også ansvaret.