OverStortinget

Når man har en energiminister som har klart å få mindre enn 1 TW ny kraft, kan den forrige representanten lure på en hva vil bruke kjernekraft til. For noen dager siden hadde vi en handlekraftig energiminister i Norge. Det er bare synd at hun reiste hjem til Sverige. Det er rett og slett synd å se hvordan Arbeiderpartiet og de rød-grønne partiene aktivt trenerer kjernekraftprosessen i Norge. Vi er mange tiår på etterskudd. Svenskene har klart å lage et rammeverk. Jeg er ikke enig i alt de har gjort, men de har klart å få på plass noe som vi kan hente inspirasjon fra. Sannheten er at vi ikke lenger har råd til å late som dette bare er et spørsmål for en fjern framtid. I store deler av landet er det mangel på kraft. Det er allerede blitt en vekstbrems. Vi trenger ikke begynne å snakke om Nord-Norge og hva som skjer der. Jeg kan også nevne mitt eget prisområde, NO2 og Rogaland, der man tydelig ser konsekvensene: høyere strømpriser, press på nettet, stadig vanskeligere vilkår for industri og ny verdiskaping. Mens andre land bygger opp ny og stabil kraftproduksjon, har regjeringen i praksis valgt å sette kjernekraft på vent i enda flere år. En sier en er åpen, men i praksis handler det om utvalg, utredninger og mer tid. Vi har fått en regjering som utreder når vi burde legge til rette. Konsekvensene av dette er enorme. Tenk hvilken forskjell kjernekraft kunne gjort i Norge, spesielt for Rogaland, et fylke som både er Norges industrielle motor og oljehovedstad. Regionen står foran store kraftbehov for industri og ny næringsutvikling. Samtidig opplever folk og bedrifter i NO2 Europas kanskje mest ekstreme strømprissvingninger. Rosenberg verft trenger mer å gjøre. Det samme gjør Aker Solutions. Tenk hvilke muligheter Aker Solutions kunne fått. Tenk hva de kunne gjort for Hordaland og for Egersund. De har allerede inngått et samarbeid med Rolls-Royce. Tenk hva de kunne fått til med et eget marked også i Norge. Når regjeringen står i veien for enda en ny næring i Norge, går vi glipp av potensielt tusenvis av arbeidsplasser. Kjernekraft alene løser ikke alt, men det kunne vært en avgjørende del av løsningen. Det ville styrket forsyningssikkerheten, dempet prisvekstpresset og gjort det mulig å utvikle industri uten å sende regningen til vanlige folk og eksisterende næringsliv. Med Fremskrittspartiets mange forslag, som i dag dessverre stemmes ned, kunne vi kommet i gang og lagt til rette for både ny kraft og ny næring. I stedet virker det som regjeringen er mer opptatt av å beskytte gamle ideologiske standpunkter enn å sikre framtidens kraftforsyning. Fremskrittspartiet mener vi trenger mer kraft, ikke færre alternativer. Derfor må vi slutte å trenere kjernekraftdebatten og begynne å bygge et regelverk som gjør det mulig å etablere kjernekraft i Norge. Spørsmålet er ikke om vi trenger kjernekraft. Spørsmålet er hvor lenge Arbeiderpartiet mener folk og næringsliv skal vente. Helt til sist vil jeg si det er et gigantisk mageplask av Senterpartiet, som ikke engang er villig til å gå i gang og lage et regelverk, men heller vil ha enda mer papirarbeid. Vi kunne i hvert fall satt i gang to prosesser samtidig.