Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 21. mai 2026

Mani Hussaini
Mani Hussaini
Arbeiderpartiet·Akershus

SakInnstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))

Innlegget

Mani Hussaini (A) [15:47:22] (komiteens leder): Norge har lykkes med olje- og gasspolitikken vår av én grunn framfor alle andre: Vi har hatt stabile rammevilkår og bred politisk enighet over tid. Det har gitt investorene trygghet, det har gitt arbeidsplasser langs hele kysten, og det har gitt enorme inntekter til fellesskapet. Derfor er jeg bekymret for at Fremskrittspartiets jojo-politikk kan sette dette i fare. Det vi ser nå fra FrP, er en strøm av radikale forslag som verken er godt nok utredet eller etterspurt av næringen selv. De vil endre de økonomiske vilkårene, de vil gi tillatelser uten nødvendige utredninger, og de vil åpne noen av de mest sårbare områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja. Kanskje tror FrP at de framstår som oljesektorens beste venn, men i realiteten risikerer de å skade både næringens omdømme og dens framtidige investeringer. Vi trenger bare å se til Storbritannia for å forstå den faren. Der har olje- og gassnæringen blitt møtt med stadige skatteendringer, nye politiske signaler og skiftende rammevilkår fra ett parlament til et annet. Resultatet er ikke mer aktivitet, men mindre. Storbritannia har fortsatt store ressurser, men få selskaper ønsker å investere i leting og utvinning der, nettopp fordi usikkerheten er blitt for stor. Noen vil si at FrP foreslår det motsatte av britene. Det er riktig, men poenget er ikke om politikken går den ene eller den andre veien; poenget er ustabilitet. Dette er en ekstremt kapitaltung næring. Når selskaper skal investere milliarder av kroner, må de vite om det Stortinget vedtar i dag, også gjelder om fem og ti år. Det er nettopp derfor næringen selv etterspør brede forlik og stabile vilkår. De ønsker en petroleumsmelding behandlet på en skikkelig måte. De har fortsatt usikkerheten rundt Melkøya friskt i minne. Ingen ønsker at politiske omkamper skal skape tvil om allerede gitte tillatelser. Når FrP sier at de vil hjelpe leverandørindustrien, må vi spørre: Hvem er det de egentlig lytter til? Nylig var Aibel her, og de var tydelige på én ting: Det viktigste for dem er forutsigbarhet, ikke raske politiske stunt, ikke nye forslag, men stabile rammevilkår. Det er merkelig å høre at FrP sier at de vil styrke norsk industri, all den tid de motarbeider havvind. Norske selskaper omsatte for over 60 mrd. kr innenfor havvind. Det er arbeidsplasser, det er teknologiutvikling, og det er eksportinntekter Norge trenger i framtiden. Suksessen til norsk olje- og gasspolitikk har alltid vært sameksistens mellom næring og miljø, industri og lokalsamfunn. Det har gitt høy oppslutning om næringen i befolkningen, og hvis FrP lykkes med å rive denne balansen og skaper et høyere konfliktnivå, risikerer vi at støtten til næringen også svekkes. Derfor er jeg veldig glad for at ingen av forslagene til FrP får flertall i dag.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat