OverStortinget

For folk i store deler av Norge er ikke kortbanenettet et luksustilbud, det er selve forbindelsen mellom by og bygd, mellom folk og sykehus, mellom næringsliv og markedet, mellom familie og hverdag. Når regjeringen starter på en demontering av det nettet i Sør-Norge uten en plan for hvordan de behovene skal dekkes, er jeg glad for at en samlet opposisjon står sammen om at det ikke er godt nok. Samtidig må vi tørre å diskutere hvordan transportbehovene i distriktene skal kunne dekkes i framtiden. Vi kan ikke møte klimakrisen med å late som om dagens løsning varer evig. Hvis kortbanenettet skal bestå over tid, må vi investere målrettet i nye nullutslippsflytyper som kan fungere nettopp på de korte rullebanene vi har langs kysten og i nord. Testing, innovering og investering i disse flytypene går altfor sakte. Norge har faktisk noen helt unike forutsetninger her. Kortbanenettet vårt gjør oss til et av de mest interessante landene i verden for utvikling av elektriske og andre nullutslippsfly til regional transport. Det handler om både klima, teknologiutvikling og beredskap. Her må vi ta en større rolle, også fordi det er helt essensielt å finne alternativer til de eksisterende flyene når de blir for gamle. Vi kan ikke være i en situasjon hvor vi ikke har fungerende fly i distriktene. For MDG er målet klart: Folk skal kunne bo og leve i hele landet, samtidig som vi kutter utslipp og tar vare på naturen. Så til prisene: Vi er ikke imot å sikre et fornuftig prisnivå på disse reisene, men vi mener det er nødvendig å prioritere hardere enn i dag. Når kapasiteten er begrenset, må ordningen med subsidierte billetter først og fremst komme lokalbefolkningen til gode. Det er særlig relevant i Nord-Norge, der presset på kapasiteten i perioder har vært stort. Hvis stadig flere billige billetter går til turister, risikerer vi at folk som faktisk er avhengig av fly i hverdagen, ikke kommer seg med. MDG står støtt i støtten til FOT-rutene, men vi ønsker ikke å bidra til mer flytrafikk enn nødvendig, og vi mener det må være mulig for lokalbefolkningen å få tak i billetter uten å planlegge livet sitt mange måneder i forveien. Det handler også om tillit – tillit til at det går an å bo i distriktene uten å bli koblet fra resten av landet, og tillit til at vi klarer å kombinere det med en transportpolitikk som tar klima og natur på alvor. Jeg håper det tydelige signalet fra opposisjonen om hvor viktig FOT-rutene er, også er et oppspill til at vi kan diskutere hvordan vi kan sikre transporttilbudet i distriktene også i framtiden.