OverStortinget

Elektrisk kraft er ikke et luksusgode, det er en grunnleggende forutsetning for ethvert moderne samfunn, for trygghet i hverdagen, for verdiskaping i hele landet. Skal vi sikre stabil tilgang på strøm også i framtiden, er vi avhengige av å gjøre store investeringer i kraftnettet. Fremskrittspartiet mener det er riktig at dem som bruker nettet, også betaler for det. Brukerfinansiering gir riktige prissignaler, fremmer kostnadsbevissthet og bidrar til effektiv ressursbruk, men dagens modell fungerer stadig dårligere når investeringsbehovet i økende grad drives fram av politiske vedtak, ikke av ordinær etterspørsel fra nettkundene. Statnett anslår investeringene i transmisjonsnettet på mellom 150 og 200 mrd. kr de neste tiårene. Tar vi med regional- og distribusjonsnettet, blir beløpet betydelig høyere. Det betyr et betydelig kostnadspress på norske husholdninger og norsk næringsliv i årene som kommer. Fremskrittspartiet mener utfordringen ikke ligger i selve prinsippet om brukerfinansiering, men hvordan modellen praktiseres når stadig større investeringer utløses av politiske mål om elektrifisering og omlegging av energibruk. Da svekkes koblingen mellom beslutning og kostnadsansvar. Derfor mener Fremskrittspartiet at tiden er inne for å utrede en ny modell for nettleie. Vi ønsker en modell som bedre fordeler kostnader, styrker insentivene til effektiv ressursbruk og i større grad kobler beslutnings- og betalingsansvar sammen. Vi mener bl.a. at økt bruk av flaskehalsinntekter bør vurderes, og at systemet med industrirabatter må gjennomgås for å sikre at det er treffsikkert og rettferdig. I tillegg må ordningen med anleggsbidrag innrettes slik at aktører som utløser investeringene, i større grad også bærer kostnadene. Målet er enkelt: et kraftsystem som utvikles på en samfunnsøkonomisk rasjonell og bærekraftig måte, uten at vanlige folk og norsk næringsliv blir sittende igjen med hele regningen. Med det tar jeg også opp FrPs forslag.