OverStortinget

Rikard Spets (FrP) [17:38:36] (ordfører for saken): Vi skal nå behandle et representantforslag fra Sosialistisk Venstreparti om på bygge ut infrastruktur for frakt og lagring av CO2, spesielt mindre og geografisk spredte utslipp. Derav navnet Kortskip. Jeg ønsker å takke for det gode samarbeidet i komiteen i forbindelse med saken. Komiteen har gjennomført skriftlig høring, og det har kommet inn i alt åtte høringssvar. Det er fremmet en rekke forslag i saken, som jeg overlater til forslagsstillerne å fremme og redegjøre nærmere for. Komiteens tilrådning fremmes av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, dog med litt forskjellig begrunnelse. Norsk industri er helt avgjørende for verdiskaping, eksportinntekter og arbeidsplasser over hele landet. Nettopp derfor må vi føre en politikk som styrker konkurransekraften – ikke en politikk som påfører industrien stadig høyere kostnader og mer statlig styring. I likhet med de fleste klimaprosjekter følger det heller ikke her noen prislapp med forslagene, men det er klart at det legges opp til omfattende kostnader, vedvarende subsidiering og risikofylt gambling med skattebetalernes penger. I tillegg har store statlige klimaprosjekter en lei tendens til å bli vesentlig dyrere enn forespeilet. I f.eks. Langskip-prosjektet har kostnadene nå økt fra 25 mrd. kr til rundt 34 mrd. kr, og den endelige prislappen er fremdeles uklar. Det illustrerer risikoen ved å bygge opp en ny statlig subsidienæring uten sikkerhet for kommersiell bærekraft. Forslaget som nå ligger til behandling, har potensial til å bli vesentlig mer kostbart for skattebetalerne. I sine merknader til forslaget om kjernekraft skrev representanten Haltbrekken – han er ikke her nå – at atomkraftverk ikke er en pølsebod. Det er jeg enig i. Det er i hvert fall ikke en subsidiert pølsebod, slik dette er. Fremskrittspartiet mener staten skal legge til rette for næringsutvikling gjennom gode, forutsigbare og generelle rammevilkår, ikke gjennom politisk detaljstyring, uklare veikart og nye statlige infrastrukturselskaper med evighetssubsidier i monsterklassen. Vi er også kritisk til forslagene om utslippskrav i offentlige anskaffelser for sement og stål. Sånne krav vil øke kostnadene betydelig i bygg- og anleggsprosjekter, og dermed gjøre både infrastruktur og boliger dyrere. Det er det motsatte av hva byggenæringen trenger nå. Norsk industri trenger først og fremst tilgang på stabil og rimelig kraft, forutsigbare rammevilkår og mindre byråkrati. Det er slik vi sikrer arbeidsplasser, investeringer og konkurransekraft i fremtiden – ikke gjennom stadig større statlige subsidier og politisk styring av teknologiutviklingen.