OverStortinget

Arbeiderparti-regjeringen er opptatt av å sikre stabile og forutsigbare strømkostnader i hele landet. Det har vi vist tydelig gjennom å gjennomføre flere omfattende grep, som innføring av norgespris og strømstnadsordningen. Vi har redusert elavgiften, sågar foreslo regjeringen mer enn det Stortinget var villig til å bevilge i reduksjoner. Vi har også brukt flaskehalsinntektene til å redusere nettleien i områder med høye strømpriser. Norgespris ble innført for å gi folk økonomisk trygghet og forutsigbare strømregninger i perioder med høye kraftpriser. Beregninger viser at husholdninger og fritidsboliger med norgespris sparte over 8,5 mrd. kr i første kvartal i 2026 sammenlignet med spotpris. I samme periode sparte husholdninger med strømstøtte 2,8 mrd. kr. Beregninger fra Reguleringsmyndigheten for energi, RME, viser at over 80 pst. av husholdningskundene betaler under 38 øre/kWh i nettleie eksklusiv avgifter. Av dem som betaler mer, ligger de fleste på 38–52 øre/kWh. Det er bare et svært lite antall kunder som betaler mer enn 52 øre/kWh eksklusiv avgifter, og det gjelder i hovedsak kunder i små nettselskaper. Jeg er enig i at det er noen utfordringer knyttet til dette, men det er også regulert sånn at en må ha samfunnsøkonomisk gode og effektive investeringer i nettet, og at effektivitet er en viktig drivkraft i å få bygd ut nettet så rasjonelt som mulig. Jeg mener at i en tid hvor vi skal investere mer, er det viktig at en har det som en rettesnor i fortsettelsen. Derfor vil det forslaget som er fremmet, om å utrede en brukerfinansiert utjevningsordning for nettleien, egentlig kunne bryte med det prinsippet, sånn at det med fokusering på kostnadseffektiv utnyttelse og ikke minst utbygging av nytt nett blir noe mindre framtonende. Forslaget er også utredet tidligere. Da var RMEs tydelige anbefaling å ikke gjøre noe med det. Jeg mener at den tilrådingen fremdeles er representativ for det Stortinget bør gjøre.