OverStortinget

Nå kunne det vært ille artig å holde et innlegg om seriøsitetsgraden på innleggene i Stortinget. Vi må jo forholde oss til de avtalene vi har forpliktet oss til nasjonalt og internasjonalt. Det handler om å stå ved det en har sagt, og ikke minst om å stå ved tillatelser som er gitt. Det kunne vært greit å minne Fremskrittspartiet på det også. Når vi hører fra Fremskrittspartiet, hører vi om at de over alt trenger nye skattepakker og en leterefusjonsordning. Det er litt rart at Energidepartementet og energiministeren aldri har hørt det, og ikke har fått det som en oppfordring med tanke på rammebetingelsene som ligger der. Men det jeg hører konstant, er at det ikke må skapes politisk risiko knyttet til Norges viktigste næring. Så skal ikke jeg si hvem næringen sier har skapt politisk risiko i det siste, for det er åpenbart for alle som følger næringen videre. Men hvis det som er utgangspunktet for denne debatten, ikke endres betydelig fram til petroleumsmeldingen legges fram og behandles her i Stortinget, så tror jeg det er ganske alvorlig. For det er alvorlig å påstå at alle i olje- og gassindustrien og leverandørvirksomheten krever nye skattepakker, nye leterefusjonsordninger og så videre, når det ikke er sant. En må gjerne ha hørt det fra noen, men da bør en si hvem en har hørt det fra, og hvorfor de begrunner det sånn. Det går ganske godt i olje- og gassindustrien vår. Inntektene er betydelige, overskuddene er betydelige. Jeg besøkte, og åpnet, Johan Castberg som ligger som en katedral oppe i Barentshavet. Inntektene hver uke fra Johan Castberg er 1 mrd. kr. Takket være det skattenivået vi har, pluss Petoro, som altså er en deleier i Johan Castberg-lisensen, så innkasserer staten 840 mill. kr per uke. Det er ingen som kan sidestille seg med det. Den norske oljemodellen, eller petroleumsmodellen, er helt unik. Den består av at vi har flere sterke, gode selskaper, deriblant et selskap som har høy statlig eierandel, at vi har Petoro som forvalter fellesskapets ressurser, og at vi har et skattesystem som gjør at de naturressursene som det er god inntjening på, tilfaller fellesskapet og framtiden vår, og er forvaltet i Statens pensjonsfond utland, med uttaksregler som Stortinget i hvert fall så langt har vært enig om. Det er en fantastisk historie, det underbygger tryggheten i velferdssamfunnet vårt, og det bør dette stortinget sørge for skjer i framtiden også.