OverStortinget

Byvekstavtalene og nullvekstmålet har vært og er viktige virkemiddel for å redusere utslipp og trafikk i byområdene. Dette er tiltak Høyre mener bør videreføres. Samtidig må vi erkjenne at rammebetingelsene er i rask endring, og det krever at vi vurderer om virkemidlene fortsatt er de mest treffsikre. Gjennom godt samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner har byvekstavtalene gitt resultater. De har bidratt til reduserte utslipp, mindre lokal luftforurensning og bedre framkommelighet mange steder. Det har ikke kommet av seg selv; det er et resultat av målrettet innsats og lokale løsninger som fungerer for både trafikanter og kollektivpassasjerer. Samtidig har utviklingen gått raskt siden nullvekstmålet ble vedtatt. Store deler av den norske personbilparken er nå elektrifisert, og nybilsalget er tilnærmet 100 pst. elektrisk. Utslippene fra personbiltrafikken er dermed betydelig redusert, og utfordringsbildet er annerledes enn da målet ble formulert, da en stor del av bilparken fortsatt var fossil. Statens vegvesens byutredninger og trafikktellinger viser at andelen nullutslippskjøretøy øker jevnt. Når personbilene i stadig mindre grad bidrar til utslipp av CO2, og nyttetrafikken til utslipp av NOx, er det grunn til å stille spørsmål ved om dagens måleindikatorer er de riktige. Det viktigste er resultatene vi oppnår, ikke selve målet. Derfor bør nullvekstmålet evalueres. En slik gjennomgang bør vurdere om vi i større grad skal måle faktisk miljøeffekt, som utslipp, luftkvalitet, støy og framkommelighet, i stedet for kun antall bilpasseringer. På denne bakgrunn fremmer derfor Høyre – og jeg tar opp – følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen evaluere nullvekstmålet og komme tilbake til Stortinget med resultatene på egnet måte, senest i løpet av våren 2027».