• 17. jun 202610:46· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å sikre rullestolbrukere likeverdig tilgang til luftfart (Innst. 460 S (2025–2026), jf. Dokument 8:288 S (2025–2026))

  Først vil jeg rette en takk til Rødt som faktisk har tatt opp saken, selv om jeg mener at saken har endret seg veldig underveis, og jeg er veldig fornøyd med det forslaget som Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, SV, Senterpartiet, Rødt, MDG, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer samlet i salen i dag. Vi har allerede et regelverk som skal ta vare på dem som har utfordringer, som rullestolbrukere, i luftfarten i dag. Da har ikke Høyre egentlig sett noen god grunn til å lage et nytt regelverk, når man ikke klarer å oppfylle det vi allerede har. Det jeg håper, er at Luftfartstilsynet nå faktisk tar signalet fra Stortinget: De skal følge opp, selv om det ikke står i det forslaget som nå er lagt fram. Det kan ikke være sånn som i dag, at vi har en hverdag som er så tilfeldig at folk egentlig ikke får vite om de får lov til å komme med i et fly dersom de ikke møter opp i ekstra god tid. For dem som sitter på Stortinget og pendler med fly, kan jeg si at det hadde vært helt umulig dersom man hadde vært rullestolbruker når debattene eller voteringene trekker ut i tid. Da hadde man ikke visst om man kom hjem. Så tusen takk til Rødt som dro opp en veldig viktig debatt, og jeg er veldig glad for det forslaget som vi nå får enstemmighet rundt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202611:17· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))

  Ingen må være i tvil om at det også for Høyre er svært viktig at vi har et best mulig togtilbud, ikke bare på Østlandet, men i hele Jernbane-Norge. Sånn sett peker jo Venstres forslag på noe vesentlig. De ønsker å bruke eksisterende jernbanelinjer og benytte dem bedre. Allikevel mener Høyre at vi ikke kan vedta de forslagene som Venstre har, slik de foreligger i dag. Det er ikke opp til et representantforslag å endre på investeringer og prioriteringer. Det legger Høyre heller til NTP. Jeg har også lyst til å nevne den gjenåpningen av persontrafikken som de også ber om. Der har det kommet et meget kritisk innlegg fra banevokterne som jobber på Ringeriksbanen. Det har jeg sagt tidligere til banevokterne også. Skal vi få et bedre tilbud i vår del av Jernbane-Norge, må vi ha samlede miljøer. Det nytter ikke at noen kjemper for sine veisnutter eller banesnutter, som jeg ikke skal kalle det. Vi må ha et samlet tilbud. Jeg skjønner godt at de som bor langs strekningen, gjerne skulle hatt mer tog. Men som sagt: Vi ønsker at det skal behandles i kommende NTP. Så til forslaget om gods inn mot Gardermoen. Ja, så absolutt. Vi ønsker jo at det skal være mer gods fra vei til bane, og hvis vi ikke kan benytte den strekningen som allerede ligger der i dag, er vi enige i at den bør oppgraderes og tas i bruk, for det er jo ganske besnærende at vi sender tog til Alnabru med gods, laster det over på lastebil og kjører det til Gardermoen når det allerede ligger linjer inn der. Men som sagt: Disse må det investeres i. De må oppgraderes, og det koster penger. Derfor gir vi i våre forslag en henstilling om at også dette tas med i neste NTP. På den bakgrunn tar jeg opp de forslag som Høyre har fremmet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202620:28· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Frank Edvard Sve, Mats Henriksen, May Helen Hetland Ervik og Dagfinn Henrik Olsen om å stanse liberaliseringen av lospliktforskriften og farledsbevisordningen (Innst. 303 S (2025–2026), jf. Dokument 8:234 S (2025–2026))

  Forslagene til endringer i losordningen og farledsbevisordningen reiser etter Høyres syn alvorlige spørsmål knyttet til sikkerhet, beredskap og nasjonal kontroll i norske farvann. På denne bakgrunn mener Høyre at det er nødvendig å stanse prosessen og gjennomføre en grundig vurdering før eventuelle endringer gjennomføres. Høringsinnspillene fra Norsk Losforbund, NTL lostjenesten og Nordland fylkesting er tydelige. De advarer sterkt mot en liberalisering som kan svekke både sjøsikkerheten og den nasjonale beredskapen. Losordningen er ikke bare et faglig navigasjonsverktøy, men en integrert del av Norges totale sikkerhetsstruktur. Loser og losformidlere utgjør et operativt statlig nærvær langs hele kysten og er ofte de første som møter utenlandske fartøy. Kystverkets forslag om å åpne for at navigatører kan seile langs store deler av kysten etter én representativ prøve, uten tilstrekkelig lokal erfaring, innebærer etter vårt syn en betydelig svekkelse av dagens sikkerhetsnivå. Norskekysten er kompleks og krevende, og trygg seilas forutsetter inngående lokalkunnskap og praktisk erfaring. Teknologisk utvikling kan ikke erstatte menneskelig kompetanse fullt ut. En økende forekomst av GNSS-forstyrrelser, cyberangrep og tekniske feil understreker behovet for robuste menneskelige sikkerhetsbarrierer. Forslagene om nattestenging og redusert bemanning ved losformidlingssentralene i Lødingen og Horten er også bekymringsfulle. Dette kan svekke responstiden, beredskapen og situasjonsforståelsen i strategisk viktige områder, særlig i nord. Det er dessuten alvorlig at slike omfattende endringer foreslås uten en helhetlig risiko- og sikkerhetsanalyse hvor også hensynet til totalforsvaret og ikke minst nasjonal sikkerhet er vurdert.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202619:32· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om statlig ansvar for statlig bygde broer (Innst. 313 S (2025–2026), jf. Dokument 8:246 S (2025–2026))

  Det er ingen tvil om at samtlige partier i denne salen er bekymret for broene som forvitrer, som innimellom står som symboler på litt fordoms storhet, og som ikke er blitt ivaretatt. Derfor synes jeg dette er spesielt: Statsråden vet jo at det forslaget som nå kommer til å få flertall, vil han måtte bearbeide og komme tilbake til Stortinget med et svar på. I det svaret vil han kunne komme med alle de negative, bekymringsfulle eller litt mer skeptiske svarene på de spørsmålene han har fått. Jeg gjorde mitt beste for å forstå representanten Blikra i beste mening, men jeg misforsto ham tydeligvis. Jeg må bare si at jeg synes det er noe spesielt når representanten går opp her og sier at i valget mellom pest og kolera stiller han seg bare bak et forslag som han vet får flertall. Det synes jeg er litt leit, og det er vel heller ikke akkurat det jeg forbinder med trygg styring.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202619:13· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om statlig ansvar for statlig bygde broer (Innst. 313 S (2025–2026), jf. Dokument 8:246 S (2025–2026))

  Jeg må jo si at jeg synes statsråden svartmaler noe veldig, og han viser så tydelig motstand mot et forslag som jeg vel sjelden har hørt. Allikevel: I det forslaget som SV foreslo, la de inn at det skulle være en egen finansieringsramme i NTP. Betyr det at det kommer nye måter å lage NTP på? Betyr det nå at vi skal finansiere forslagene i NTP, eller er det en helt ny måte å jobbe på som statsråden da må signalisere at vi må forholde oss til om et par år?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202619:12· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om statlig ansvar for statlig bygde broer (Innst. 313 S (2025–2026), jf. Dokument 8:246 S (2025–2026))

  Statsråden mener at forslaget som vil få flertall, er ulovlig og uforsvarlig, at veiloven må endres, og at forslaget vil forstyrre pågående lovarbeid. Han brukte sågar ordene «svært uheldig» om forslaget. Samtidig nevnte han i sin innledning i stad overhodet ikke det forslaget som representanten Blikra signaliserte at Arbeiderpartiet kom til å støtte. Hvorfor ikke det?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202618:52· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om statlig ansvar for statlig bygde broer (Innst. 313 S (2025–2026), jf. Dokument 8:246 S (2025–2026))

  Hver eneste dag kjører folk til jobb, skole og fritidsaktiviteter på veier som forfaller. Vedlikeholdsetterslepet på veier og broer over hele landet er nå så stort at det går ut over både tryggheten og framkommeligheten flere steder, og slik kan vi ikke ha det. For oss i Høyre er det åpenbart at staten må ta et langt større ansvar for å tette dette vedlikeholdsgapet. Fylkeskommunene og kommunene klarer ikke dette løftet alene, for godt vedlikehold er ikke bare et spørsmål om komfort; det er helt avgjørende for trafikksikkerheten, næringslivets framkommelighet og vår nasjonale beredskap. I Høyres alternative statsbudsjett for 2026 har vi derfor satt av betydelig mer penger til fylkesveiene enn det Støre-regjeringen har lagt opp til, og mens regjeringen nedprioriterer hverdagsveiene, velger vi å ta forfallet på alvor. Jeg har lyst til å presisere det forslaget i forlengelsen av det tidligere taler sa. For Høyre dreier også forslaget seg om at staten tar ansvar for statlig bygde broer over jernbane, riksveier eller andre statlige byggerier, noe som vil omfatte ca. 600 broer landet over. Dersom dette forslaget får flertall, forventer vi faktisk at regjeringen kommer til Stortinget med en konkret og forpliktende plan for hvordan vedlikeholdsetterslepet på broer faktisk skal hentes inn, og at regjeringen legger fram en oversikt over hvilke broer som skal omfattes, og hvilke som skal oppgraderes først. Høyre kan ikke sitte stille og se på at statlig bygde bror smuldrer opp. Det handler om tryggheten for å komme raskt fram og trygt hjem – både for enkeltmennesker og for næringslivet. Så må jeg avlegge representanten Jone Blikra en visitt. I sitt innlegg roser han SVs forslag. Det er ganske spesielt når vi har hørt Arbeiderpartiet tidligere si at det i slike forslag ikke skal være økonomiske konsekvenser som det ikke er grunnlag for, eller annet som på en måte kan misforstås når det gjelder økonomi. Men i dette forslaget skal de til og med være med på å vedta en egen finansieringsramme i NTP. Det har aldri vært en krone i NTP tidligere. De kronene kommer i statsbudsjettet, og sånn håper jeg det fortsetter å være. Hvis vi leser videre i forslaget fra SV, er det akkurat det samme som det Senterpartiets forslag i utgangspunktet var. De ville at vi skal redusere vedlikeholdsetterslepet på broer, sikre tilstrekkelig bæreevne for dagens og framtidens transportbehov, herunder tung næringstransport og militær mobilitet, prioritere utskifting og oppgradering av særlig kritiske og utdaterte broer samt bidra til økt samfunnssikkerhet og beredskap. Det inneholder det forslaget som foreligger fra Senterpartiet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202616:32· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026))

  Byvekstavtalene og nullvekstmålet har vært og er viktige virkemiddel for å redusere utslipp og trafikk i byområdene. Dette er tiltak Høyre mener bør videreføres. Samtidig må vi erkjenne at rammebetingelsene er i rask endring, og det krever at vi vurderer om virkemidlene fortsatt er de mest treffsikre. Gjennom godt samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner har byvekstavtalene gitt resultater. De har bidratt til reduserte utslipp, mindre lokal luftforurensning og bedre framkommelighet mange steder. Det har ikke kommet av seg selv; det er et resultat av målrettet innsats og lokale løsninger som fungerer for både trafikanter og kollektivpassasjerer. Samtidig har utviklingen gått raskt siden nullvekstmålet ble vedtatt. Store deler av den norske personbilparken er nå elektrifisert, og nybilsalget er tilnærmet 100 pst. elektrisk. Utslippene fra personbiltrafikken er dermed betydelig redusert, og utfordringsbildet er annerledes enn da målet ble formulert, da en stor del av bilparken fortsatt var fossil. Statens vegvesens byutredninger og trafikktellinger viser at andelen nullutslippskjøretøy øker jevnt. Når personbilene i stadig mindre grad bidrar til utslipp av CO2, og nyttetrafikken til utslipp av NOx, er det grunn til å stille spørsmål ved om dagens måleindikatorer er de riktige. Det viktigste er resultatene vi oppnår, ikke selve målet. Derfor bør nullvekstmålet evalueres. En slik gjennomgang bør vurdere om vi i større grad skal måle faktisk miljøeffekt, som utslipp, luftkvalitet, støy og framkommelighet, i stedet for kun antall bilpasseringer. På denne bakgrunn fremmer derfor Høyre – og jeg tar opp – følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen evaluere nullvekstmålet og komme tilbake til Stortinget med resultatene på egnet måte, senest i løpet av våren 2027».

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202611:47· Innlegg

  Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))

  Ikke bare representerer jeg Høyre; jeg representerer også Akershus. Det er nok en overraskelse at jeg har full forståelse for alle de representantene fra Vestlandet og Nord-Norge som føler på en utrolig urettferdighet for at vi ikke diskuterer et eneste tomt sete i mitt distrikt, mens vi nå fra Arbeiderpartiets side voldsomt diskuterer tomme seter i resten av landet. Jeg vet hva det er å stå i kø, og jeg vet hva det er når toget ikke kommer. Jeg har også reist så mye i Norge de siste fem årene at jeg vet hva det vil si å bo i en del av landet som er så totalt avhengig av én kommunikasjonsmulighet, fly, som er så væravhengig så mange steder. Det var derfor egentlig representanten Karlsen fra Arbeiderpartiet som fikk meg til å ta ordet. Han dro opp usikkerheten rundt hva som skjer med Nord-Norge når vi, hele opposisjonen, sender tvil og usikkerhet om FOT-rutene i Sør-Norge. Vel, det er vel ikke vi som har skapt usikkerhet i Nord-Norge? Det er det jo anbudsprosessen fra regjeringen og Arbeiderpartiet som har gjort. Det er ikke veldig lenge siden jeg var i Namsos. Da jeg skulle til Namsos, tok jeg morgenfly. Vet dere når det lander? Det lander kl. 18.25, for det går bare ett fly fra Trondheim til Namsos. Det betyr at hvis jeg skal på besøk til noen av mine eller i et møte på en tirsdag, må jeg altså reise en mandag ettermiddag, ha en overnatting og så ha det møtet før jeg kan reise tilbake. Jeg har lyst til å avslutte innlegget mitt med et litt omskrevet sitat fra ordføreren i Namsos, for det har også blitt tatt opp at Høyre har sagt at vi kan justere på prisen. Dette er fra ham: Vi må fly til feil sted til feil tid, men til halv pris. Vi vil heller betale litt mer for å kunne fly dit vi skal, på et tidspunkt som gjør at vi kan komme tur-retur samme dag, både de som skal besøke oss, og vi som bor her.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202620:37· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Marie Sneve Martinussen om en god posttjeneste for framtiden (Innst. 280 S (2025–2026), jf. Dokument 8:229 S (2025–2026))

  For Høyre er det avgjørende å sikre posttjenester og avisombæring i hele landet, også i områder uten kommersielle avisbudnett. Et velfungerende demokrati forutsetter at folk har tilgang til redaktørstyrte medier, også i papirutgave, uavhengig av hvor de bor. Dagens ordning for distribusjon av papiraviser fungerer etter vårt syn godt. Staten kjøper allerede avisdistribusjon på dager utover lovens minstekrav gjennom forskrift, noe som gir nødvendig fleksibilitet til å tilpasse tilbudet etter behov. Denne fleksibiliteten er en styrke i et mediemarked i rask endring. Derfor mener vi at det ikke er hensiktsmessig å lovfeste krav om å ha avisdistribusjon alle hverdager og lørdager nå. En slik detaljregulering vil binde opp betydelige statlige ressurser og gjøre det vanskeligere å tilpasse ordningen til nye lesevaner og teknologisk utvikling. I stedet forventer vi at regjeringen viderefører og bruker de eksisterende innkjøpsordningene aktivt, slik at også distriktene sikres god tilgang til aviser. Det er behov for å tenke nytt om Postens rolle. Nedgangen i brevvolum gjør det naturlig å vurdere nye oppgaver for postbudnettet. Erfaringene fra forsøket «På dørterskelen», hvor Posten, i samarbeid med kommuner, leverte tjenester til særlig hjemmeboende eldre, viser at slike løsninger kan ha verdi. Likevel er det viktig å skille mellom posttjenester og helse- og omsorgstjenester. Dørterskeltjenesten er ikke en del av postlovens kjerneoppgaver, og kommunene står fritt til å etablere slike tilbud der det er hensiktsmessig, og der kommunen ønsker å prioritere slike tjenester i sine budsjetter. En nasjonal statlig ordning er derfor ikke nødvendig. Høyre vil sikre både mediemangfold og gode tjenester i hele landet, men gjennom fleksible løsninger som kan tilpasses framtidens behov, ikke gjennom unødvendig lovfesting. På den bakgrunn støtter vi altså ikke representantforslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202620:09· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Tor André Johnsen om opprettelser av Nye Baner som en del av det etablerte infrastrukturselskapet (Innst. 269 S (2025–2026), jf. Dokument 8:228 S (2025–2026))

  Statsråden har rett i at det er lange linjer i jernbaneplanlegging – gjort er gjort, og spist er spist. Allikevel kan jeg ikke helt forstå hva som endret seg så voldsomt, når vi ser hvilken enorm vekst det har vært i trafikkgrunnlaget på hele Østlandet. Det er ingen verksted på Østfold-siden, for å si det sånn – selv om Follo jo kanskje hadde vært en del av Østfold om vi fremdeles hadde vært i Viken. Da forstår jeg fremdeles ikke hvor klokt det er ikke å ha den verkstedkapasiteten der, og særlig når vi ser at Arbeiderpartiet nå mener det er viktig å foreta mer av vedlikeholdet i Norge heller enn å sette det til utlandet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202620:07· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Tor André Johnsen om opprettelser av Nye Baner som en del av det etablerte infrastrukturselskapet (Innst. 269 S (2025–2026), jf. Dokument 8:228 S (2025–2026))

  I 2020 vedtok kommunestyret i Nordre Follo kommune – etter stort press, må jeg si, fra Bane NOR – at det skulle etableres både hensettingsspor og verksted sør for Ski stasjon, ettersom vi hadde Follobanen, Ski stasjon og ikke minst påkobling av østre linje. I 2022 – da hadde statsråden tiltrådt – ombestemte plutselig Bane NOR seg og kuttet ut de planene, både for hensettingsspor, for vennespor og ikke minst for verksted på Ski stasjon. Sett i lys av forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og de andre på den rød-grønne siden, mener statsråden det var en klok beslutning av både statsråden og Bane NOR å skrote de planene i 2022?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202619:37· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Tor André Johnsen om opprettelser av Nye Baner som en del av det etablerte infrastrukturselskapet (Innst. 269 S (2025–2026), jf. Dokument 8:228 S (2025–2026))

  Anne Kristine Linnestad (H) [19:37:51] (ordfører for saken): La meg først få takke komiteen for samarbeidet, og jeg viser til samferdselsministerens uttalelse og de skriftlige innspillene til saken som ligger tilgjengelig på stortinget.no. Jeg tar for gitt at de andre partiene vil begrunne sine synspunkter, så jeg går rett over til Høyres syn i saken. FRE16 – Ringeriksbanen og ny E16 – er Norges eneste fellesprosjekt på vei og bane, og det er et viktig samferdselsprosjekt som er helt avgjørende for å knytte Vestlandet og Østlandet tettere sammen. For Høyre er det et klart standpunkt at prosjektet må gjennomføres som et fellesprosjekt. Nettopp den samlede utbyggingen av vei og bane gir store gevinster: lavere kostnader, kortere byggetid og redusert belastning på natur og miljø. Dette er selve oppskriften på å få mer vei og bane for pengene. Forslaget om å opprette et nytt selskap for jernbaneutbygging utfordrer denne modellen. En slik omorganisering vil i praksis kunne splitte opp fellesprosjektet slik det er planlagt i dag, og dermed svekke de viktige synergieffektene som ligger i en samlet gjennomføring. Det vil være uheldig, både for framdriften og for ressursbruken. Samtidig er det grunn til å være varsom med å trekke store organisatoriske konklusjoner nå. Nye veier har ennå ikke igangsatt sitt første jernbaneprosjekt, og det er derfor naturlig å høste erfaringer fra dette før man vurderer nye selskapsstrukturer. FRE16 bør gjennomføres først, og så kan man evaluere hva som fungerer. Når det gjelder Ofotbanen, er behovet for kapasitetsøkning åpenbart. Strekningen er kritisk for næringsliv og beredskap i nord, og Høyre har prioritert den i sine alternative budsjetter. Også her krever imidlertid endringer i organisering en grundig utredning, ikke raske beslutninger i et representantforslag. Høyre vil ha fart på samferdselen igjen. Mens regjeringen preges av utsettelser, står vi for forutsigbarhet og gjennomføringskraft. Vi vil bygge mer – og raskere – men gjennom løsninger som virker i praksis, ikke gjennom organisatoriske eksperimenter som risikerer å forsinke viktige prosjekter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202616:43· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Marthe Hammer, Anne Lise Gjerstad Fredlund og Ingrid Fiskaa om nullutslippshurtigbåter (Innst. 279 S (2025–2026), jf. Dokument 8:187 S (2025–2026))

  Norge er bygget på det havet gir, og vår maritime framtid er grønn. Vi er stolte av den teknologiske utviklingen som nå skjer med nullutslippsløsninger for hurtigbåter. Dette er ikke bare avgjørende for å nå klimamålene våre; det er også en fantastisk mulighet til å styrke norsk maritim næring og skape nye, grønne arbeidsplasser langs hele kysten. Samtidig mener vi at veien mot lavutslippssamfunnet må være brolagt med både fornuft og respekt for lokaldemokratiet. Det er de som bor langs kysten, og de folkevalgte i kommunene og fylkeskommunene, som kjenner sine egne samband best. Vi vil fortsette å heie på de maritime miljøene og fylkeskommunene som går foran. Ved å gi dem tillit og forutsigbare rammer sørger vi for at Norge forblir en verdensledende maritim nasjon, med kursen stødig mot nullutslipp. Enten det er Nordlandsekspressen eller andre viktige ruter, er det fylkene som er best skikket til å vurdere behovene og styre sitt eget kollektivtilbud. Vi ser dessverre at Stortinget oftere enn før faller for fristelsen til å detaljstyre fra Oslo. Vi mener at Stortingets rolle bør være en annen. Vi skal sette de store målene, tilby risikoavlastning gjennom gode ordninger, som hurtigbåtprogrammet, og stille krav som stimulerer til ny teknologi, men vi skal ikke overta styringen av fylkenes båtruter eller diktere hvilke prosjekter som skal prioriteres først. For oss handler ansvarlig politikk også om en ryddig økonomi. Skal vi ha råd til de store løftene i framtiden, må vi prioritere helhetlig i de ordinære budsjettprosessene. Det er slik vi sikrer fylkeskommunene forutsigbare rammer og sikrer at det grønne skiftet blir både bærekraftig og gjennomførbart over tid. Dette var opprinnelig SVs forslag. Jeg synes derfor det er veldig synd at de ikke er i salen og deltar i debatten. – Så stort var engasjementet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202613:21· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Rem, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Finn Krokeide, Tor André Johnsen og Morten Kolbjørnsen om å redusere bompengebelastningen på rv. 4 (Innst. 240 S (2025–2026), jf. Dokument 8:173 S (2025–2026))

  Som tidligere taler sa, må vi i disse tider gjøre det vi kan for å redusere utgiftene for folk. Da disse veiprosjektene ble planlagt, vedtatt og finansiert – dette er det tredje i rekken, for øvrig – var det i en litt annen økonomisk tid. Vi vet alle at å utvide nedbetalingstiden er omtrent som å handle med kredittkort. Vi vet alle at den totale regningen helt til slutt blir større. Samtidig vet vi at belastningen i dag, for dem som bruker veien nå i dag, og som er avhengige av den, blir mindre. Derfor har vi fra Høyre et eget forslag om at regjeringen må komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, med forslag til forlenget nedbetalingstid for lånet på prosjektet. Dette kan ikke regjeringen foreslå for Stortinget i et vakuum; det må være i tett dialog med både fylket og de berørte kommunene, for ikke å snakke om de berørte trafikantene. Det dreier seg om å ha et godt veisystem for hele landet, også for Roa–Lygna – akkurat som det gjorde for de to tidligere. Jeg tar opp Høyres forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202611:33· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Tor André Johnsen, Per-Willy Amundsen og Kristian August Eilertsen om å stanse innføring av overtredelsesgebyr ved avrenning fra kjøretøy (Innst. 245 S (2025–2026), jf. Dokument 8:159 S (2025–2026))

  Jeg kunne egentlig bare sagt at jeg fortsetter der forrige taler sluttet – bortsett fra forslaget hans, som vi ikke støtter. La meg påpeke at det skal være trygt å ferdes på norske veier. Det er ingen tvil om at søl fra fisketransport, sjømattransport eller annen transport som legger seg på veibanen, gir utrolig store utfordringer og fører til farlige situasjoner, kanskje særlig for dem som kjører på to hjul. Vi har tidligere i denne sal hatt andre saker med svært detaljerte forslag. I denne saken kommer det fram at det finnes teknologiske løsninger som kan begrense avrenningen fra f.eks. sjømatnæringen, og da ønsker ikke vi å støtte Arbeiderpartiets forslag, som utreder kun én løsning og ikke alle de andre. Vi støtter selvfølgelig en effektiv kontrollvirksomhet, men vi merker oss selvsagt at departementet i hvert fall ikke har hatt en hurtigarbeidende komité for å komme med disse forskriftene. Samtidig mener Høyre at det er på tide med en gjennomgang av bøtesatsene. Bøter skal ha en preventiv effekt, men det må også oppleves som rettferdig. Når satsene blir så høye at de mister sin sosiale legitimitet, da mener vi at en gjennomgang av hele bøtesatssystemet er nødvendig. Derfor ber vi i vårt forslag regjeringen senest innen statsbudsjettet for 2027 foreta en full gjennomgang av alle bøtesatser innenfor veitrafikkloven. La meg si det en gang til: Trafikksikkerhet sikres gjennom gode holdninger, fornuftige kontroller og ikke minst trygge veier – og det er vel det som er vår alles intensjon. Jeg tar opp Høyres forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202610:53· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en nasjonal strategi for trafikksikker, bærekraftig og verdiskapende vinterturisme (Innst. 254 S (2025–2026), jf. Dokument 8:135 S (2025–2026))

  Stadig flere turister velger å oppleve den norske vinteren, spesielt i Nord-Norge. Det er i utgangspunktet svært positivt for både reiselivet og lokalt næringsliv, men det fører også med seg store utfordringer. En av utfordringene er at flere velger å leie bil for å kunne komme seg rundt og oppleve norsk vinter og særlig nordlys på egenhånd. Altfor mange av disse sjåførene mangler erfaring og kunnskap om norske vinterveier, norsk klima og hvor fort vær og føreforhold endrer seg. Selv for erfarne sjåfører kan glatte, svingete og smale vinterveier være krevende. Dette handler altså ikke om nasjonalitet – ulykker skjer dessverre med både norske og utenlandske sjåfører – men om mangel på kunnskap og situasjonsforståelse. Det er det som er saken her. Når uerfarne sjåfører legger ut på krevende føre, påvirker det både ulykkesrisikoen, framkommeligheten og beredskapen for oss alle. For å øke sikkerheten uten å skape unødvendig byråkrati, har Høyre derfor, sammen med Fremskrittspartiet, fremmet et konkret forslag. Vi vil innføre krav om et obligatorisk, digitalt informasjons- og opplæringsopplegg om vinterkjøring. Dette skal gjelde for alle som leier bil i områder med krevende vinterforhold, og gjennomføringen må bekreftes før nøklene til leiebilen utleveres. Det er avgjørende for oss at tiltakene vi innfører, faktisk har effekt. Ved å gi turistene nødvendig kunnskap før de setter seg bak rattet, kan vi forebygge farlige situasjoner og sørge for at veiene forblir trygge for både fastboende og besøkende. Jeg er helt enig med saksordføreren om intensjonen, som vi også støtter. Det er derfor vi ikke støtter de andre forslagene – vi ønsker ikke å forsinke et arbeid som allerede er i gang. Allikevel håper jeg at Arbeiderpartiet og de andre partiene i salen kan være enige med oss og støtte vårt forslag – komiteens innstilling – om et obligatorisk, digitalt informasjons- og opplæringsopplegg for vinterkjøring. Det bør settes i gang før neste vintersesong – og den kan jo komme før vi aner.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. apr 202611:28· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik og Mats Henriksen om stans i bruk av dagens synsfelttest som grunnlag for tap av førerkort samt endring av regelverket for vurdering av kjøreevne (Innst. 220 S (2025–2026), jf. Dokument 8:120 S (2025–2026))

  På bakgrunn av både representanten Jone Blikras innlegg og statsrådens innlegg er det litt uforståelig for meg hvorfor Arbeiderpartiets medlemmer i denne sal ikke kan støtte forslag nr. 4. For begge har sagt at denne testen alene kanskje ikke bør være det som råder, og det er jo det som står i forslag nr. 4. Mitt spørsmål gjelder egentlig forslag nr. 3, for hvis Fremskrittspartiet hadde valgt å dele det i to, kunne faktisk Høyre ha støttet det. Der står det: «Stortinget ber regjeringen sikre at personer som tidligere har mistet førerkortet som følge av dagens synsfelttest, gis rett til ny og individuell vurdering, (…).» Til tross for at det ikke kommer til å bli vurdert i denne salen – er dette noe statsråden kunne tenke seg å jobbe videre med? Jeg vet jo at lover sjelden har tilbakevirkende kraft, men her snakker vi om en forskrift eller en veileder.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. apr 202611:02· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik og Mats Henriksen om stans i bruk av dagens synsfelttest som grunnlag for tap av førerkort samt endring av regelverket for vurdering av kjøreevne (Innst. 220 S (2025–2026), jf. Dokument 8:120 S (2025–2026))

  Anne Kristine Linnestad (H) [11:02:42] (ordfører for saken): La meg først og fremst takke komiteen for samarbeidet i denne saken. Som saksordfører viser jeg til innstillingen og tar for gitt at de andre partiene fremmer sine standpunkter på egne vegne. For de aller fleste av oss er førerkortet selve nøkkelen til en fungerende hverdag. Det handler om friheten til å komme seg på jobb, hente i barnehagen eller delta i sosiale aktiviteter. Å frata noen førerrett er et svært inngripende tiltak i den enkeltes liv. Derfor er det helt avgjørende at slike avgjørelser er basert på metoder som er både pålitelige og vitenskapelig dokumenterte. Bruken av dagens synsfelttester er sterkt omstridt, både i forskningsmiljøer og i media. Det skaper en usikkerhet som vi i Stortinget må ta på alvor. Vi velger derfor å gi vår støtte til forslag nr. 4 i representantforslaget. Vi mener at førerkortforskriften bør endres slik at synsfelttest alene ikke skal avgjøre om en person får beholde lappen. Vi mener det er nødvendig med en mer helhetlig vurdering. En test som ikke fullt ut speiler den faktiske kjøreevnen, bør ikke ha makt til å begrense menneskers bevegelsesfrihet uten at andre faktorer også blir vurdert. Hvorfor støtter vi ikke resten av forslagene? Selv om vi er enig i at dagens praksis må forbedres, kan vi ikke støtte de øvrige forslagene om en umiddelbar stans i bruken av testene eller andre omfattende regelendringer nå. Denne salen behandlet for ikke lenge siden saker om stoppmønster på jernbanen, og på samme måte som Stortinget ikke skal være ruteplanlegger i det gamle NSB, kan vi heller ikke i et representantforslag bestemme eller gå god for nøyaktig hvilke tester som skal brukes og ikke. For oss er det trafikksikkerheten som må komme først. Vi kan ikke sette faglige vurderinger til side før vi har et fullgodt alternativ på plass. En kjørevurdering i trafikken er et godt verktøy, men det kan ikke brukes i alle saker, f.eks. der det foreligger spesifikke medisinske årsaker som gjør det uforsvarlig. Faglige prosesser er klart, noe statsråden skriver i sitt svarbrev til Stortinget. Både Statens vegvesen og Helsedirektoratet jobber nå med å revidere retningslinjene for helsekravene til synsfelt. Så kan vi spørre oss hvorfor dette arbeidet er så aktivt nå og ikke har vært det tidligere, men det kommer sikkert statsråden tilbake til. For Høyre handler det altså om å finne den rette balansen mellom individets frihet og samfunnets behov for sikkerhet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202612:52· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørn Larsen, Silje Hjemdal og Kristian August Eilertsen om å oppheve klimakrav til kjøretøy for å ivareta og styrke samfunnets beredskap (Innst. 186 S (2025–2026), jf. Dokument 8:96 S (2025–2026))

  Norge er et vinterland, og for oss i Høyre er det en selvfølge at trygg ferdsel på veiene alltid må ha førsteprioritet. Vi støtter ambisjonene om å kutte utslipp i transportsektoren, men det grønne skiftet må skje på en måte som er teknologisk forsvarlig og realistisk. Vinterdrift av norske veier er en av de mest samfunnskritiske oppgavene vi har. Det krever maskiner med enorm kraft som må kunne operere kontinuerlig over lange tidsrom under ekstreme forhold. I dag ser vi at teknologien for tunge nullutslippskjøretøy fortsatt har klare begrensninger. Batterikapasiteten svekkes i streng kulde, samtidig som ladeinfrastrukturen langs utsatte fjelloverganger mange steder er mangelfull. Vi kan ikke risikere at beredskapen svekkes fordi brøytebilene må stå til lading når snøfallet er som verst, eller når et skred har gått. Støre-regjeringen må ikke la politisk hastverk trumfe praktisk sikkerhet. Statens vegvesen har selv nylig erkjent behovet for å justere sine planer og åpne for mer fleksibilitet for å ivareta beredskapen, og de forlenger derfor fristen for nullutslippskrav for å sikre beredskapen. Vårt forslag handler om å sikre at miljøkrav i offentlige anbud alltid balanseres mot samfunnskritiske behov. Nullutslippskrav må aldri føre til svekket beredskap – maskinparken må kunne håndtere uforutsette ekstremhendelser uten avbrudd. De må heller ikke føre til redusert trafikksikkerhet. Veiene må holdes åpne og trygge, helt uavhengig av hvilken energikilde maskinene bruker. Heller ikke må det føre til dårligere regularitet: Næringsliv, pendlere og nødetater er helt avhengige av forutsigbar framkommelighet. Vi i Høyre vil ha en offensiv klimapolitikk som stimulerer til innovasjon, men vi skal ikke eksperimentere med sikkerheten til folk. Tryggheten til de som ferdes på norske vinterveier, må alltid komme først. Nullutslipp er målet, men sikkerhet er forutsetningen. For de som ikke har vært med, vil jeg anbefale en tur med brøytebiler på vinterveier. Da ser man hva dette egentlig dreier seg om. Jeg tar selvfølgelig opp det forslaget Høyre er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202610:12· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  På vegne av stortingsrepresentantene Henrik Asheim og meg selv vil jeg framsette et forslag om en modernisering av folkeregisterloven.

  Les innlegget →
• 25. mar 202612:07· Replikk

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  Jeg forstår at effektmålene er viktige, og at de er satt av en grunn, men det er vanskelig å forklare dem for innbyggerne som føler at de virkelig blir rammet og ikke får et bedre tilbud. I tillegg viser all erfaring noe om byttemotstand, altså ulempen det får når innbyggerne som bor sør for Tønsberg, må bytte tog i Tønsberg for å kunne gå av på f.eks. Horten stasjon eller Holmestrand stasjon, bortsett fra de to togene som er antatt at skal stoppe der. Når ulempen ved å bytte ofte veier tyngre enn tidsgevinstene på papiret, vil statsråden bli med meg på en dialog med Bane NOR om å vurdere om den teoretiske reisetidsgevinsten på ni minutter for noen forsvarer ulempen med tvungne togbytter og en oppsplitting av et sammenhengende bo- og arbeidsmarked i Vestfold?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. mar 202612:05· Replikk

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  Svaret statsråden akkurat ga, sammenfaller heldigvis fullstendig med det transportkomiteen fikk da vi var på besøk til Vestfold i forrige uke. Det går veldig fort mot jul, og jeg skulle veldig gjerne visst når vi kan forvente å få et helt konkret svar på at ERTMS vil være på plass i tide. Det kan han sikkert komme tilbake til ved en senere anledning. For Vestfold-innbyggerne er toget det samme som T-banen er for Oslos innbyggere. Vi har i denne salen nettopp hatt oppe to forskjellige saker om tog som ikke stopper på stasjoner. Jeg lurer på om statsråden kan gi et godt svar på hvordan vi skal forsvare det når innbyggerne i Vestfold mener de får et dårligere tilbud etter en investering i milliardklassen på Vestfoldbanen på tvers av eget fylke, som er så lite i areal at det går inn i en av Telemarks kommuner alene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. mar 202612:04· Innlegg

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  «Arbeidene på nye Horten stasjon er i ferd med å avsluttes, men åpning og drift av den nye stasjonen avhenger av at det nye signalsystemet ERTMS er på plass. Kan statsråden bekrefte at Horten stasjon vil åpne og settes i drift før jul 2026?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mar 202611:06· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tage Pettersen, Erna Solberg, Haagen Poppe, Kari Sofie Bjørnsen, Mahmoud Farahmand og Anne Kristine Linnestad om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv (Innst. 144 S (2025–2026), jf. Dokument 8:24 S (2025–2026))

  I fortalen til avløpsdirektivet pekes det på en veiledende terskel på 10–25 personekvivalenter per hektar. For norske forhold kan det være behov for to definisjoner: en innenfor denne terskelen og en på eksempelvis 35 personekvivalenter per hektar i Nord-Norge, der spredt bosetting, krevende klima og sikkerhetshensyn gjør større fleksibilitet nødvendig. Høyre etterlyser konkret handling, men Støre-regjeringen har vært påfallende passiv. De snakker om å ivareta norske interesser, men å be om noen måneders utsatt frist er ikke å ivareta norske interesser. Det er å utsette problemet. Regjeringen har tilsynelatende oversett bortfallet av kategorien mindre følsomme områder. I dag er hele kysten fra Lindesnes og nordover definert slik, noe som har tillatt enklere rensing der naturen selv tåler det. Når denne kategorien forsvinner, blir sekundærrensing et absolutt minimumskrav overalt. Det er en massiv endring for norsk kystforvaltning som regjeringen knapt har problematisert i sine innspill til EU. I spørretimen erkjente finansministeren at regningen må betales av fellesskapet, enten over skatteseddelen eller gjennom gebyrer, men det er regjeringens ansvar å sørge for at regningen ikke blir større enn nødvendig. Det hjelper lite å si at man er enig i at unødvendig rensing bør unngås når man ikke tar grep som faktisk monner. I over et halvt år har regjeringen snakket om at de ser på definisjonen av tettbebyggelse, uten å konkludere. Samtidig skal kommunene investere for milliarder av kroner, men mangler grunnleggende informasjon om hvorvidt de i det hele tatt omfattes av direktivet. Dette er ikke godt nok. Rundt 1. mai kommer KS med en FoU-rapport om hvilken nytteverdi Norge faktisk vil ha av tiltakene i det reviderte direktivet. For Høyre er det avgjørende at vi har et solid kunnskapsgrunnlag for å ivareta norske forhold best mulig, og med referanse til replikkordskiftet jeg nettopp hadde, er jeg spent på hvor lenge vi må vente på at regjeringen konkluderer om den FoU-rapporten som blir lagt fram denne våren.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mar 202610:59· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tage Pettersen, Erna Solberg, Haagen Poppe, Kari Sofie Bjørnsen, Mahmoud Farahmand og Anne Kristine Linnestad om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv (Innst. 144 S (2025–2026), jf. Dokument 8:24 S (2025–2026))

  At KS-lederen er fornøyd med at de har blitt lyttet til, er veldig bra. Men at Høyre er utålmodig, har ingenting med KS-lederens uttalelser å gjøre. Høyre-medlemmenes og Høyres mening kommer fram i denne salen. Og jeg må si: Jeg synes det er spesielt at regjeringen bruker så lang tid. Jeg vet også at det hadde vært mulig å fortelle i klartekst til de partiene som nå er imot EØS-avtalen, og imot at vi skal innføre et revidert avløpsdirektiv, om det virkelig er mulig å si nei og benytte vetoretten i en revisjon av et direktiv som vi innførte i 1992, og som vi, etter mitt syn, ikke har oppfylt tilstrekkelig. Er det egentlig mulig å bruke vetoretten denne gangen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mar 202610:57· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tage Pettersen, Erna Solberg, Haagen Poppe, Kari Sofie Bjørnsen, Mahmoud Farahmand og Anne Kristine Linnestad om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv (Innst. 144 S (2025–2026), jf. Dokument 8:24 S (2025–2026))

  Jeg har lyst å si til statsråden at i denne saken har vi felles mål. Vi er bare litt mer utålmodig enn statsråden etter å komme fram til det målet. Derfor lurer jeg litt når vi nå har diskutert tettstedsdefinisjonen. Det kom egentlig opp fordi Høyre har stilt spørsmål om det fire ganger i forrige periode. Jeg vet jo at det i august 2025 lå en rapport klar om tettstedsdefinisjonen. Hvor lang tid har statsråden tenkt å bruke på å konkludere på den rapporten?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mar 202610:36· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tage Pettersen, Erna Solberg, Haagen Poppe, Kari Sofie Bjørnsen, Mahmoud Farahmand og Anne Kristine Linnestad om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv (Innst. 144 S (2025–2026), jf. Dokument 8:24 S (2025–2026))

  Høyre er opptatt av å beskytte både mennesker og natur mot utslipp av dårlig renset avløpsvann. Det reviderte avløpsdirektivet fra EU, som trådte i kraft 1. januar i år, er et viktig verktøy for å redusere utslipp av mikroplast, miljøgifter og medisinrester, men måten Støre-regjeringen håndterer implementeringen på, truer med å sende en unødvendig gigantregning direkte til norske husholdninger. Direktivet stiller strengere krav til rensing og omfatter langt flere områder enn før, noe som betyr at svært mange lokalsamfunn må investere tungt i nye renseanlegg og ledningsnett. Spørsmålet er derfor ikke om vi skal rense bedre, men hvordan vi gjør det mest mulig effektivt uten å ruinere innbyggerne. En utdatert definisjon av tettbebyggelse vil koste oss dyrt. Problemet ligger i hvordan Norge definerer tettbebyggelse. Vi bruker i dag en rigid modell basert på avstand mellom hus og en særnorsk 400-metersregel, framfor å se på faktisk forurensningsbelastning. Dette fører til at områder med lav belastning tvinges inn under krav som er ment for tettbygde bystrøk. Høyre mener regjeringen har en svært passiv holdning til denne saken. Det vises ikke konkret til verken når eller hvordan en god gjennomføring skal skje. En FoU-rapport fra KS viser at dersom regjeringen tviholder på dagens definisjon, kan ekstraregningen bli nærmere 80 mrd. kr for innbyggere som i dag omfattes av såkalt mindre følsomme områder. Den totale kostnaden ved implementeringen er tidligere estimert til cirka 350 mrd. kr, noe Høyre mener det er helt uakseptabelt å skyve over på innbyggerne. Ved å bruke det nasjonale handlingsrommet og endre definisjonen til å basere seg på faktisk befolkningstetthet, slik direktivet legger opp til, kan vi redusere investeringsbehovet med over 25 mrd. kr, samtidig som vi oppnår de samme miljømålene. Jeg vil presisere at områder som faller utenfor direktivet, fortsatt vil være omfattet av nasjonalt regelverk. Valget mellom en smal eller vid definisjon av tettbebyggelse avgjør altså hvilket handlingsrom vi selv har til å regulere disse kravene. Jeg vil anbefale forslagene Høyre er en del av, og vi vil subsidiært stemme for Arbeiderpartiets forslag. Det siste halve minuttet vil jeg gi en liten visitt til representanten Vestenfor: Arbeiderpartiet stemte faktisk imot å forlenge avskrivningstiden på ledningsnettet da det ble bestemt før sommeren.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202619:17· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja og Guri Melby om et forutsigbart togtilbud i Oslo-området (Innst. 105 S (2025–2026), jf. Dokument 8:62 S (2025–2026))

  17:46] (ordfører for saken): Forslaget til vedtak i saken er fremmet av Frp, Senterpartiet, Rødt og MDG, og partiene – både disse og vi andre – vil selv begrunne sine syn. Derfor går jeg over til Høyres syn på saken. Det løse forslaget som er levert i dag på vegne av Høyre, Venstre og MDG, ble ved en inkurie ikke fremmet i avgivelsesmøtet, derfor gjør vi det i dag. Dette betyr likevel ikke at Høyre vil overprøve og diktere Bane NOR til å gjenopprette stoppmønsteret på Svingen stasjon slik det var. Dersom Bane NOR derimot skulle ombestemme seg og gjenopprette stoppmønsteret likevel, vil vi verken sette spørsmålstegn ved eller være kritisk til det, for det er Bane NOR – ikke Stortinget – som har og skal ha ansvar for ruteplanleggingen av togtilbudet på norske jernbaneskinner, så også på Østlandet. Derfor er det trist at Stortinget for andre gang på én måned behandler nettopp stoppmønsteret for togene på Østlandet. Hvorfor kom så disse sakene på vårt bord? Jo, det er fordi Bane NOR ikke har hatt god nok kommunikasjon – om noen kommunikasjon i det hele tatt – med berørte fylkeskommuner, kommuner og brukere. Bane NOR er forpliktet til å følge målene i byvekstavtalene som staten har inngått med de største byområdene, og når de kutter deler av tilbudet på et stoppested, må konsekvensene ses opp mot byvekstavtalene. De må belyses overfor både kommunen og fylkeskommunen som det angår. Høyre deler derfor Akershus fylkeskommunes frustrasjon over manglende involvering. Et godt samarbeid mellom Bane NOR og Ruter er avgjørende for et best mulig tilbud til de kollektivreisende i hele fylket, og toget er selve ryggraden i kollektivsystemet for innbyggerne i Akershus. La meg presisere nok en gang: Det er Bane NOR, og ikke Stortinget, som har ansvaret for hvilke tog som skal stoppe på hvilke stasjoner, til hvilke tider, på Østlandet og i resten av Tog-Norge. Høyre har også sett MDGs løse forslag, som nå er forslag nr. 2, om å be regjeringen revurdere indikatorene i Bane NORs rapporteringskrav. Dette vil vi også støtte. Dermed har jeg tatt opp forslaget Høyre er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. feb 202612:32· Replikk

  Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

  Jeg vil tilbake til statsrådens første svar, for han nevnte da flere tiltak og utbedringer som skal gjøres inne i Lærdalstunnelen. Det han ikke nevnte, var røykvarsling og brannsikkerhet. Da jeg nettopp i forrige uke var på tur i akkurat det området og kjørte 120 mil på vestlandsveier, kom det meg for øre at Statens vegvesen ikke kommer til å sette inn røykvarslere i den nye Lærdalstunnelen, fordi systemet er for dårlig. De var redde for at det skulle bli for mange falske alarmer, og dermed skulle man ikke ha røykvarsler. I mitt hode vil det være det samme som å sette inn en haug med røykvarslere i huset sitt, men ikke putte inn batteri. Jeg lurer på om statsråden kan si at det ikke stemmer eller gi en forklaring på hvordan man i vår digitale verden ikke kan lage et system som er godt nok for røykvarsling i verdens lengste tunnel.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. feb 202612:30· Replikk

  Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

  Takk for et ganske så grundig svar. Det er ingen tvil om at dette kommer til å bli svært belastende for næringsliv og lokalsamfunn på begge sider av fjellet. Ved en så stor belastning vil trafikkmønsteret definitivt måtte endres. Da lurer jeg litt på hvilke tiltak som er planlagt på andre strekninger for å kunne ta imot den økte trafikken, f.eks. på rv. 7 over Hardangervidda, rv. 13 Vikafjellet og Hellavegen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. feb 202612:27· Innlegg

  Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

  «Lærdalstunnelen, en av de viktigste transportårene mellom Øst- og Vestlandet, skal utbedres, og anbudsprosessen pågår. Forutsigbarhet er avgjørende for både næringsliv og lokalsamfunn, på begge sider av fjellet. Kan statsråden redegjøre for når prosjektet skal være ferdigstilt, og hvordan det planlegges for åpningstider for trafikk gjennom tunnelen i hele utbedringsperioden?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. feb 202620:21· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Erlend Wiborg om å avvikle ordningen med miljøfartsgrenser (Innst. 90 S (2025–2026), jf. Dokument 8:55 S (2025–2026))

  Denne saken er egentlig nok en sak om trafikksikkerhet og ren luft. Det forundrer meg at FrP er så imot trafikksikkerhet og renere luft når det egentlig ikke skal koste bilistene noe, i hvert fall ikke i form av gebyr, men kanskje i form av litt saktere fart. Man kommer litt senere fram, men kanskje blir det også litt tryggere. Det er egentlig ikke noen motsetning, så jeg synes det er litt merkelig at FrP ønsker å fjerne miljøfartsgrensene helt. Jeg er enig i at ordningen kan gjøres mye mer fleksibel. Vi har digitalisering, vi har teknologi som gjør at skiltene kan skiftes oftere, slik at vi kan ha miljøfartsgrenser de dagene det er mye svevestøv eller det er andre grunner, og så kan vi la farten være høy når det er tørt og fint å kjøre. Vi har lagt inn våre merknader og begrunnet dem relativt godt, synes jeg. Jeg vil ta opp det forslaget som Høyre er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. feb 202618:40· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Frank Edvard Sve, Dagfinn Henrik Olsen, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Sylvi Listhaug om å prioritere E39 Solavågseidet–Blindheim–Moa (Innst. 92 S (2025–2026), jf. Dokument 8:34 S (2025–2026))

  Det er ingen tvil om at E39 Solavågseidet–Blindheim–Moa er en sterkt trafikkert og viktig transportkorridor i Møre og Romsdal, med tidvis 25 000 kjøretøy i døgnet. Næringslivet i Møre og Romsdal beskriver kjøreruten gjennom fylket som å stå 29 minutter på rødt og 1 minutt på grønt lys, og det ene grønne minuttet er i tillegg bompengefinansiert eller man må betale for en ferge. Dette er altså en strekning som går mellom flere viktige fergestrekninger, som har mye trafikk, og som er svært utsatt for ulykker, både alvorlige dødsulykker og ulykker med hardt skadde. Høyre er opptatt av å binde landet tettere sammen, slik at folk og næringsliv kommer seg raskt og trygt fram, men vi mener allikevel at prioriteringer av samferdselsprosjekter i størst mulig grad må skje i nasjonal transportplan, og at prosjektene må finansieres i de årlige budsjettene. Dette prosjektet vi nå debatterer, er ikke prioritert i NTP for 2025–2036, og det er bakgrunnen for at vi vil komme tilbake til prioriteringer av nye veiprosjekter ved neste rullering av NTP. Sett i lys av forrige sak og ikke minst representanten Sves utblåsning i denne saken, vil jeg si at dersom FrP virkelig hadde ment at denne strekningen skulle prioriteres nå, hadde de vel i hvert fall nevnt den med et lite ord i det alternative statsbudsjettet de selv har lagt fram for 2026. Den er verken nevnt, beskrevet eller satt av penger til. Ja, Høyre har snakket om strekningen i valgkampen, men FrP har foreslått et vedtak de overhodet ikke har nevnt i eget budsjettforslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. feb 202618:23· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Peter Frølich, Trond Helleland, Anne Kristine Linnestad, Erlend Larsen og Mahmoud Farahmand om å styrke norske myndigheters kapasitet til å oppdage og avbryte uautorisert droneflyvning (Innst. 94 S (2025–2026), jf. Dokument 8:27 S (2025–2026))

  Høyre står sammen med Senterpartiet og MDG om to forslag som ikke har vært nevnt så langt. Det ene forslaget handler om å styrke analysemiljøene i PST som jobber med sammensatte trusler, med mål om å etablere en bedre nasjonal situasjonsforståelse. Det andre forslaget handler om å vurdere hensiktsmessigheten av å etablere et nasjonalt dronedeteksjonssenter. Uautorisert dronebruk kan representere alt fra forstyrrelser av flytrafikk til mulig spionasje eller forberedelser til anslag mot samfunnskritisk infrastruktur. I slike tilfeller kreves raske og formelt forankrede beslutninger om tiltak, inkludert nøytralisering. For å få til dette, må vi ha et nasjonalt dronedeteksjonssenter. Politiet er det eneste organet som i fredstid har hjemmel til å bruke makt overfor sivile. Det er derfor både logisk og rettssikkert at det er politiet som har ansvar for vurdering og eventuell iverksettelse av inngripende tiltak, som f.eks. fjernstyrt nøytralisering av droner, innhenting av metadata eller igangsetting av etterforskning. Per i dag eksisterer det et mangfold av sensorer og varslingssystemer hos aktører som Avinor, NSM, Forsvaret, politiet og private virksomheter. Likevel er det ingen felles nasjonal portal for innsamling og vurdering av disse dataene. Det betyr at vi mangler et samlet situasjonsbilde og en effektiv responskapasitet. Et nasjonalt dronedeteksjonssenter bør derfor ligge under en aktør med nasjonal rekkevidde, døgnkontinuerlig beredskap og lovhjemmel til å håndtere både sikkerhetsutfordringer og straffbare forhold. Politiet har allerede et etablert sambands- og beredskapssystem som raskt kan integrere et dronesenter med eksisterende trussel- og etterretningsanalyse. Politiet har fra før ansvaret for beskyttelse av skjermingsverdige objekter. Mange dronetrusler gjelder ulovlig flygning over nettopp slike objekter, som f.eks. olje- og gassinstallasjoner, kraftverk, transportsystemer og forsvarsinstallasjoner. Det er bare politiet som kan gjennomføre både trusselvurdering, risikohåndtering og etterforskningsbeslutninger knyttet til denne typen alvorlige hendelser. Skal man unngå at informasjon fragmenteres og trusler ikke blir fulgt opp med riktige tiltak, må den sentrale funksjonen ligge under politiet. Når en drone observeres over et boligområde, ved et sykehus eller over en skole, skaper det uro. Befolkningen trenger ett sted å henvende seg, en institusjon som står for trygghet og informasjonsdeling, og det må være politiet. Skal vi sikre tillit til hvordan dronetrusler håndteres, må det være en institusjon med ansvar, kompetanse og lovhjemmel til å forklare og etterforske. Et nasjonalt dronedeteksjonssenter må etableres raskt, men det må også etableres rett. Det handler om tillit, sikkerhet og effektiv beredskap.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. jan 202613:22· Replikk

  Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

  Dessverre er det ikke bare under denne regjeringens tid at det har vært store utsettelser på samferdselsprosjekter. Det har dessverre vært en kjensgjerning veldig lenge. Jeg skal ikke utfordre statsråden i å spekulere, men det jeg virkelig er bekymret for, er hvilken tillit entreprenører og utviklere skal ha til statlige store prosjekter. Vi vet jo at slike organisasjoner må rigges opp og rigges ned. Det er ikke bare dette prosjektet; jeg kan nevne E18 Retvet–Vinterbro, og det er flere andre prosjekter. Kan statsråden vurdere hva prisøkningen vil være, ikke bare av at tiden går, men også av at entreprenører kanskje må legge inn forsinkelser eller avbryte kontrakter som en del av pristilbudet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. jan 202613:20· Replikk

  Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

  En bivirkning, om man vil, eller en konsekvens av stadige utsettelser i denne størrelsesorden – dette prosjektet har vært planlagt i 17 år, tror jeg: Hvilke konsekvenser mener statsråden det har for tilliten til Bane NOR i markedet? Det dreier seg om entreprenører som er kontrahert, det dreier seg om folk som forventer å kunne ta toget, og det dreier seg ikke minst om kommunepolitikere som forventer å kunne planlegge byområder eller tettstedsutvikling.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. jan 202613:19· Innlegg

  Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

  «Torsdag 15. januar ble det kjent at Bane NOR anslår at åpningen av dobbeltsporet til Åkersvika blir utsatt i fem år. Dette vil ha svært store negative konsekvenser for både passasjerer og næringsliv. I NRK Dagsnytt 18 mandag 19. januar varslet samferdselsministeren en ‘ekstern gjennomgang’ av prosjektet. Hvem skal gjennomføre denne gjennomgangen, hva skal mandatet være, og når skal den være ferdig?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. jan 202611:29· Replikk

  Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10

  Jeg er helt enig i den beskrivelsen som statsråden gir. Med det snøværet som har vært i det siste, er jeg helt overbevist om at en del brøytebilsjåfører har vært utsatt for både det ene og det andre, selv om det ikke er transport som sådan. Jeg møtte tilfeldigvis en tidligere statssekretær fra Senterpartiet – som nå jobber i Oslo-politiet – på et lokaltog som til stadighet er forsinket. Når det gjelder hvilket politidistrikt, tror jeg det var Stovner, men det er jeg ikke sikker på. De patruljerer jevnlig på togene for å sjekke at ting går ordentlig for seg. Mener statsråden at det er noe som politiet skal bruke tiden sin på, eller er det andre konkrete eksempler på folk som kan holde ro og orden og sikre arbeidsmiljøet til de ansatte?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. jan 202611:27· Replikk

  Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10

  Jeg beklager at jeg ikke fulgte reglementet, jeg får skjerpe meg til neste runde. Jeg takker statsråden for et veldig grundig svar på et veldig kort spørsmål – det er tydelig at det hadde stor effekt. Jeg håper de som driver næring i distriktene utenfor Ring 2, får med seg svaret som statsråden ga. Jeg har lyst til å følge opp litt med tanke på hvilke konsekvenser kø og kaos kan ha. Vi har nettopp fått tall på at flere tusen ansatte i transportnæringen, uansett reisemåte, blir utsatt for vold, trusler og veldig uheldige hendelser. I den forbindelse fikk jeg spørsmål fra en journalist om jeg trodde at kø og kaos i seg selv var et grunnlag for det. Oppfølgingen fra journalisten etter at jeg svarte at nei, det kan være noe, men dog allikevel, var spørsmålet, som jeg viderefører: Er dette noe vi bare må finne oss i, er det en trend i tiden at folk ikke kan oppføre seg?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. jan 202611:24· Innlegg

  Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10

  Ofotbanen har vært stengt i flere runder. Raset som ga skader på vei og bane ved Levanger, kjenner vi til, og sist var det Leknes flyplass som var stengt i flere dager. Hvis man spør næringslivet, f.eks. langs kysten, kan enkelte forklare samferdselsutfordringene gjennom Romsdalen, som å stå i 29 minutter på rødt lys og ett minutt på grønt. «Hvordan påvirker dårlig samferdsel, som for eksempel ferjekøer, togforsinkelser og at landet til tider er delt i to, den nasjonale produktiviteten og bedriftenes evne til vekst og utvikling?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202616:24· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Alf Erik Andersen, Marius Arion Nilsen, Stian Storbukås og Kristoffer Sivertsen om å redusere bompengebelastningen på E39 Mandal–Kristiansand (Innst. 76 S (2025–2026), jf. Dokument 8:22 S (2025–2026))

  E39 Mandal–Kristiansand er et godt veiprosjekt som leverer på det aller viktigste: trygghet og framkommelighet. Den nye firefeltsveien har halvert reisetiden, økt kapasiteten og erstattet en trasé som var preget av alvorlige ulykker. Likevel får vi ikke full effekt når bomtakstene blir så høye at mange velger gamleveien. Siden åpningen er takstene økt med over 30 pst. I dag koster det 127 kr for personbil og 381 kr for lastebil å kjøre hele strekningen én vei. Resultatet er at trafikken på ny vei blir langt mindre enn den burde ha vært. Det svekker samfunnsnytten, øker risikoen for ulykker på sideveiene og rammer både pendlere og næringsliv. For mange pendlere kan bomregningen nærme seg 50 000 kr i året. Konsekvensene av dette kan bli at arbeidsplasser vest for Kristiansand blir mindre attraktive, og at bedriftene kan bli tvunget til å bruke dyrere og mindre effektive transportløsninger. Høyre mener det er uansvarlig å vente til 2027 med å justere bompengeopplegget. Vi må gjøre justeringer som får det meste av trafikken over på den trygge, effektive veien – der den skal være – nå. Vi står på nullvisjonen for drepte og hardt skadde i trafikken, og derfor vil Høyre fortsette å prioritere møtefrie hovedveier, vedlikehold og fornying av infrastrukturen samt styrket kontrollvirksomhet og bruk av teknologi for å forebygge ulykker. I tillegg vil vi bruke de virkemidlene vi har for å redusere bompresset der det gir mest effekt. Programmet vårt er tydelig på at vi vil åpne for lengre nedbetalingstid på bompengeprosjekter for å redusere bompengebelastningen på enkelte prosjekter. For E39 Mandal–Kristiansand betyr det å forlenge nedbetalingstiden lavere takster for privatbiler og nyttetransport, og at mer av trafikken benytter den nye veien. Det gir mer sikkerhet for folk, bedre flyt for næringslivet og større samfunnsnytte totalt sett av en vei som faktisk er bygget for å brukes. På den bakgrunn støtter Høyre forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, slik det ble referert fra forrige taler, representanten Hoksrud, rett før meg. Til slutt vil jeg ta opp forslaget fra Høyre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202614:45· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Marit Vea om å tillate kommunene å regulere bruk av elektriske sparkesykler på fortau (Innst. 73 S (2025–2026), jf. Dokument 8:20 S (2025–2026))

  Ja, det er akkurat det jeg er enig i, og da mener jeg at vi må ha en konsekvensvurdering av å sette en nasjonal grense på 15 år, dersom det viser seg å være svært hemmende for litt mer grisgrendte strøk enn de sentrale strøkene. Det er egentlig et veldig godt tidspunkt akkurat nå for å fortelle kommunene at nå kommer det nye underskilt, og at de nå kan ta i bruk reglene, både de som er der fra før, og vurdere å bruke de nye, for snøen ligger stort sett overalt, og det er mindre bruk av elsparkesykler, bortsett fra midt i Oslo sentrum. Så jeg har egentlig ikke noe spørsmål og vil bare takke for at statsråden var så kjapp til å ta i bruk den muligheten han har, for å sørge for at våre unger skal gå en trygg framtid i møte. Men statsråden kan få lov til å drodle litt rundt eldre, særlig menn, i Oslo sentrum, i full fart gjennom både fotgjengerfelt og det som måtte være – mot kjøreretningen, f.eks.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202614:43· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Marit Vea om å tillate kommunene å regulere bruk av elektriske sparkesykler på fortau (Innst. 73 S (2025–2026), jf. Dokument 8:20 S (2025–2026))

  Jeg er glad for de tiltakene som statsråden nevner at han både har igangsatt og eventuelt vil gi mulighet til kommunene å igangsette. Det som bekymrer meg noe, og det som er grunnen til at Høyre nå ikke går inn for et forslag som setter f.eks. en 15 års aldersgrense, er at vi ikke helt vet konsekvensene. Vi vet jo at det da blir eldre førere, men vi kan ikke ha nasjonale regler og lover som baserer seg på storbyenes og litt mindre byers behov for å regulere. Man skal ikke så veldig langt utenfor Oslo sentrum – ikke lenger enn til min egen kommune – før det er ca. 6 km mellom Ski sentrum og Krogstad. Hvis vi setter en aldersgrense på 15 år, vil det si at barn som har begynt på ungdomsskolen, ikke kan bruke en elektrisk sparkesykkel for å komme seg inn på en trygg gang- og sykkelvei til Ski sentrum for å delta i fritidsaktiviteter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202614:29· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Marit Vea om å tillate kommunene å regulere bruk av elektriske sparkesykler på fortau (Innst. 73 S (2025–2026), jf. Dokument 8:20 S (2025–2026))

  Elsparkesykkelen er et raskt, fleksibelt og miljøvennlig transportmiddel, som gjør hverdagen enklere for mange. Men det kan ikke gå ut over tryggheten til andre trafikanter. Høyre er derfor alvorlig bekymret for den ulykkesutviklingen vi har sett, og skadestatistikken for barn tilsier at vi kanskje bør vurdere en høyere aldersgrense enn dagens 12 år for å beskytte barn og unge, men vi vil ikke foreslå 15 år som en mulig ny aldersgrense i første omgang. Vi mener mer informasjon om trafikkregler og mulighet for mer kompetanse om bruk av elsparkesykkel må prøves først. Høyre ga barn mulighet for å sykle til skolen når foreldrene mener at de er modne for det. På Trygg Trafikks hjemmesider står det: Start tidlig med grunnleggende trafikkregler – husk hjelm til store og små – øv sammen med barna. Ved å starte tidlig er det lettere å skape god atferd og forståelse for konsekvensene av egne handlinger. Grunnleggende trafikkregler og god sykkelerfaring gjør også at barna er bedre forberedt i trafikken den dagen de skal ta førerkortet. – Dette mener vi er direkte overførbart også til barn og unges bruk av elsparkesykkel. Valgfag trafikk er et tilbud til elever i ungdomsskolen. Valgfaget inneholder alle komponentene i trafikalt grunnkurs med unntak av mørkekjøring. Kanskje bruk av elsparkesykkel kan inngå som en del av dette? Høyre skal ikke pålegge skolen flere oppgaver, men dette kan kanskje innarbeides i eksisterende opplæringsopplegg. Nøkkelen ligger ikke i stadig nye nasjonale regler, men i å bruke verktøyene som allerede finnes og å håndheve dem. Det finnes allerede skiltforskrifter kommunene kan bruke mer aktivt. Tas disse hjemlene i bruk, med klare skilt og soner som gir forutsigbarhet for alle, mener vi dette kan redusere behovet for nye, overlappende nasjonale regler. Samtidig må Statens vegvesen og politiet intensivere kontroller av fart, rus og ulovlig trimmede elsparkesykler. Salg av ulovlige kjøretøy som ikke kan forsikres, må selvsagt stoppes. Jeg går ofte gjennom Oslo sentrum, og det er ikke barn under 15 år som er den største utfordringen for trafikksikkerheten. Det er dessverre oftest menn i aldersgruppen unge voksne og opp mot midten av 40-årene, som gjerne med hvite propper i ørene suser over gaten, gjerne på rødt lys og kjører i høy fart mellom fotgjengere i gågater, og som ikke minst også kjører i høy fart mot ordinær kjøreretning. Målet vårt er at det skal være tryggest mulig for alle å ferdes i trafikken. Vi skal ikke gjøre hverdagen vanskeligere for verken unge som skal til og fra skoler og fritidsaktiviteter eller for voksne som skal til og fra jobb. For mange er nettopp elsparkesykkel den raskeste, mest fleksible og miljøvennlige transporten som gjør hverdagen enklere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. des 202514:57· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 2 i Telemark (Innst. 57 S (2025–2026), jf. Prop. 153 S (2024–2025))

  Det er samferdsel som binder Norge sammen, enten det er ferja som knytter en liten øy i havgapet sammen med fastlandet, flytilbudet på kortbanenettet, den svingete lokalveien, jernbanen eller hovedveiene våre. Hver eneste dag fraktes folk og varer rundt om i landet. Det er samferdsel som binder oss sammen med verden. Verdiskaping, bosetting og konkurransekraft er helt avhengig av fungerende kommunikasjon og transportårer. Høyre mener at Norge ikke er ferdig utbygd. Hver eneste dag opplever folk forsinkelser på jernbanen. Folk står i kø. Mange frykter for sin rasfarlige vei. Andre bruker evigheter på å vente på ferja. Høyre har i vårt alternative statsbudsjett en stor satsing på samferdsel. Vi følger opp NTP, og vi ønsker å starte opp flere prosjekter. Derfor bevilger vi 500 mill. kr mer til fylkesveier enn flertallet i denne salen gjør. Samtidig vil vi redusere byråkratiet og planleggingstiden. Alt dette står i stor kontrast til regjeringens politikk. De fem siste statsbudsjettene har klart nedprioritert samferdsel. Planlegging har stoppet opp, prosjekter er skrotet, og nesten ingen nye prosjekter har fått oppstart. Heldigvis har statsråden kunnet bruke mye tid på å reise rundt for å åpne veier Høyre i regjering startet byggingen av. Arbeiderpartiet har sagt at det viktigste i folks liv skal være det viktigste i politikken. Når samferdsel er så kraftig nedprioritert, kan man jo spørre seg om Arbeiderpartiet mener at utrygge veier, kø og kaos skal fortsette å være en del av folks hverdag. Samtidig har de hatt som mantra at vi skal ta vare på det vi har, og bare bygge nytt når vi må. Regjeringens egne tall viser at pengestrømmen til jernbanen har gått én vei siden den gang de tok over, nemlig nedover. Neste år gir regjeringen nesten 2 mrd. kr mindre til jernbanen enn de gjorde i sitt første statsbudsjett i 2022, fra 32,6 til 30,8 mrd. kr. Tar man med prisstigningen, er nedgangen enda større. På vei er etterslepet enormt og nedprioriteringen like stor. Mandag la regjeringen fram sin plan for Norge, men planen er nesten kjemisk fri for samferdsel. Når det heller ikke vises igjen i budsjettet, blir det veldig tydelig. Høyre er klar for å knytte landet tettere sammen, men da trenger Norge en ny regjering.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. des 202514:54· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 2 i Telemark (Innst. 57 S (2025–2026), jf. Prop. 153 S (2024–2025))

  Jeg må bare ærlig innrømme at kyst ikke er det min gamle kommune, Ski, hadde aller mest av. Vi var så heldige at vi fikk slått oss sammen med Oppegård og da bli Nordre Follo, og da fikk vi en snutt av saltvann også i min kommune. Jeg må spørre, rett og slett fordi jeg ikke vet: Hvilke direktetiltak mener statsråden er aller viktigst når det gjelder sikkerhet til sjøs? Hva er viktigst å få gjennomført de neste fire årene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. des 202514:52· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 2 i Telemark (Innst. 57 S (2025–2026), jf. Prop. 153 S (2024–2025))

  Det er en ny statsråd for min del, og jeg gleder meg til samarbeidet og håper at det skal bli godt de neste fire årene. Jeg vil følge opp foregående taler når det gjelder det han sa om beredskap. Det er ingen tvil om at havner og sjøtransport kommer til å bli en enormt viktig del av beredskapsarbeidet for Norge. Da har jeg lyst til å la statsråden få lov til å skryte litt av de tiltakene hun mener er aller viktigst for å få oppgradert de havnene og dypvannskaiene som trengs for å være godt sikret i en krigs- eller krisesituasjon.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. des 202513:22· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 2 i Telemark (Innst. 57 S (2025–2026), jf. Prop. 153 S (2024–2025))

  Jeg takker for svaret. Representanten mener at rassikring blir tatt på alvor, men vi i Høyre legger i vårt alternative budsjett inn 500 mill. kr ekstra til fylkesveiene, og de aller, aller fleste veiene som virkelig er utsatt, er nettopp fylkesveier. De 500 millionene er allikevel bare en liten dråpe i havet når vi vet at vedlikeholdsetterslepet er på 100 mrd. kr, så der kommer vi ganske kort ut. En helt annen ting: Representanten og jeg har tidligere snakket om det jeg kaller Oslo-navet, og som Arbeiderpartiet liker å kalle rikstunnelen, fordi man skal tekkes Senterpartiet. I det budsjettet som foreligger nå, er det ingen spor etter satsing på Oslo-navet, og det kan jeg forstå. Det er ikke en del av budsjettet på noen av våre sider. Hva tenker representanten om tidspunktet for en bevilgning til oppstart av planlegging, prosjektering og ikke minst igangsetting av dette?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. des 202513:21· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 2 i Telemark (Innst. 57 S (2025–2026), jf. Prop. 153 S (2024–2025))

  Hver eneste dag sitter tusenvis av foreldre med en klump i magen når de sender barna sine på den rasfarlige skoleveien. De håper at skolebussen ikke skal bli tatt av ras, og at veien ikke skal stenges på grunn av ras midt i skoledagen, slik at barna ikke kommer trygt hjem. Smale, svingete og farlige veier er ikke unntaket, men hovedregelen. Rundt om i landet oppleves dette svært mange steder. Likevel velger Arbeiderpartiet nok et år å nedprioritere samferdsel og infrastruktur. Hva vil representanten Gunaratnam si til alle de foreldrene som nok et år må sende barna sine ut på svært ras- og ulykkesutsatte veier? Nok en gang føler de at de store behovene for rassikring og vedlikehold rundt omkring i hele landet ikke blir tatt på alvor.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 130 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For

• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørn Larsen, Silje Hjemdal og Kristian August Eilertsen om å oppheve klimakrav til kjøretøy for å ivareta og styrke samfunnets beredskap

  2026-04-21 13:04:32.96 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anna Molberg, Amalie Gunnufsen, Mahmoud Farahmand og Henrik Asheim om en forenklingsreform i Nav

  2026-03-05 13:22:15.09 · Stemte FOR · partiet MOT

  For

• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:230 S (2025-2026), Innst. 421 S (2025-2026)

  Representantforslag om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak

  Fremmet av Anne Kristine Linnestad (H), Haagen Poppe (H), Ove Trellevik (H), Tage Pettersen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:24 S (2025-2026), Innst. 144 S (2025-2026)

  Representantforslag om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv

  Fremmet av Anne Kristine Linnestad (H), Erna Solberg (H), Haagen Poppe (H), Kari Sofie Bjørnsen (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:21 S (2025-2026), Innst. 74 S (2025-2026)

  Representantforslag om å bevare Flytoget

  Fremmet av Anna Molberg (H), Anne Kristine Linnestad (H), Mahmoud Farahmand (H), Trond Helleland (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:80 S (2025-2026), Innst. 191 S (2025-2026)

  Representantforslag om et helhetlig løft for kvinnehelse og overgangsalderen

  Fremmet av Anne Kristine Linnestad (H), Erlend Svardal Bøe (H), Erna Solberg (H), Henrik Asheim (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:56 S (2025-2026), Innst. 89 S (2025-2026)

  Representantforslag om oppstart av reguleringsplanarbeid for tunnelar på Hardangervidda

  Fremmet av Anne Kristine Linnestad (H), Ove Trellevik (H), Trond Helleland (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:27 S (2025-2026), Innst. 94 S (2025-2026)

  Representantforslag om å styrke norske myndigheters kapasitet til å oppdage og avbryte uautorisert droneflyvning

  Fremmet av Anne Kristine Linnestad (H), Erlend Larsen (H), Ine Eriksen Søreide (H), Mahmoud Farahmand (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:68 S (2025-2026), Innst. 106 S (2025-2026)

  Representantforslag om å gjøre luftfarten mindre sårbar for GNSS-forstyrrelser

  Fremmet av Anne Kristine Linnestad (H), Erlend Larsen (H), Trond Helleland (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:23 S (2025-2026), Innst. 145 S (2025-2026)

  Representantforslag om en ny nasjonal boligsosial strategi

  Fremmet av Anne Kristine Linnestad (H), Henrik Gottfries Kierulf (H), Mudassar Kapur (H), Tage Pettersen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:252 S (2025-2026), Innst. 265 S (2025-2026)

  Representantforslag om en modernisering av folkeregisterloven

  Fremmet av Anne Kristine Linnestad (H), Henrik Asheim (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →

• Hvordan vurderer statsråden at statlige etaters bruk av kinesiske droner til kartlegging av kritisk infrastruktur er i tråd med Stortingets forutsetninger fra 2025, og hvilke tiltak vil regjeringen eventuelt iverksette for å sikre en mer enhetlig og sikker praksis i statlige anskaffelser og bruk av drone-teknologi?

  skriftlig

  18. jun 2026

• Kan samferdselsministeren redegjøre for når det nye regelverket for vogntog opp til 74 tonn skal det ferdigstilles og hvordan vil samferdselsministeren sikre forutsigbarhet for næringen og samtidig bidra til mer effektiv og klimavennlig transport?

  skriftlig

  12. jun 2026

• Er det regjeringens holdning at interkommunale havner (IKS og AS) skal skattlegges, og at disse heller ikke skal ha fradragsrett for merverdiavgift?

  skriftlig

  12. jun 2026

• Mener statsråden at VYs praksis med å selge setereservasjoner som selskapet ikke kan innfri, er i tråd med avtalerettslige prinsipper, og vil statsråden sikre at berørte passasjerer får refusjon?

  skriftlig

  4. jun 2026

• Hvorfor er det ingen begrensninger på hvor mange ganger man kan ta teoriprøven, og vil statsråden ta initiativ til endringer i regelverket?

  skriftlig

  1. jun 2026

• Kan statsråden redegjøre for status i planarbeidet for strekningen E-18 Retvet-Vinterbro, og hva som må til for at den skal kunne realiseres i tråd med gjeldende nasjonale transportplan, NTP?

  skriftlig

  21. mai 2026

• Til NRK bekrefter statssekretær Cecilie Knibe Kroglund (Ap) i Samferdselsdepartementet at det «ikke er noen tekniske ting i veien» for å innføre beboerrabatt på flyreiser til og fra Svalbard. Vil statsråden ta initiativ til en slik ordning med beboerrabatt for fastboende på Svalbard, slik at disse får redusert sine reisekostnader til fastlandet, og hvor raskt kan en slik ordning komme på plass?

  skriftlig

  19. mai 2026

• Vil samferdselsministeren ta initiativ til å gjennomgå regelverket og praktiseringen av krav til ledsagelse ved transport av lang last, slik at transporter av eksempelvis prefabrikkerte brubjelker på veger hvor modulvogntog på 25,25 meter er tillatt, kan behandles mer likt med sammenlignbare transporter, og slik at krav om politieskorte i større grad kan erstattes av følgebil der det kan dokumenteres at dette er tilstrekkelig trafikksikkert?

  skriftlig

  19. mai 2026

• Hva er begrunnelsen for at "Kollektivstudie for Østlandet" tar utgangspunkt i at jernbaneprosjektet "Flere tog på Østfoldbanen (Haug-Seut)" allerede er gjennomført?

  skriftlig

  15. mai 2026

• Kan statsråden redegjøre for om prosjektet E6 Grong – Harran er prioritert, hvilken fremdrift som legges til grunn og når statsråden forventer at delstrekningen Grong-Gartland får tilført planleggingsmidler?

  skriftlig

  7. mai 2026