Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegg · 26. mai 2026

SakInnstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026))
Innlegget
For SV handler byvekstavtaler om å gi folk mer frihet. Det handler om å gi mer av det vi allerede har i byvekstavtalene, og kutte ut det vi har for mye av i byene våre fra før: kø, trengsel og dårlig byluft. Dette er ikke en diskusjon om å mislike bilen. Bilen har en viktig plass i samfunnet vårt, også i framtiden. Spørsmålet er ikke om bilen skal bort. Spørsmålet er hva som skjer når alle skal bruke den samtidig, på de samme stedene. Det er det nullvekstmålet tar på alvor, at vi ikke kan løse transportutfordringene i de største byene ved å legge til rette for enda flere bilturer. Da får ikke noen av oss mer frihet, men vi får mer stillestående trafikk. Nei, byvekstavtaler er ingen tvangstrøye, slik FrP har tatt til orde for. Byvekstavtalene er et samarbeid, et forsøk på å få stat, fylke og kommune til å trekke i samme retning for å løse problemer vi vet finnes, og som jeg allerede har nevnt: kø, utslipp, dårlig luft og arealpress. Samarbeidsavtalene dette handler om, bygger på et ganske nøkternt premiss: Når byene vokser, må også transporten endre seg, for veksten kan ikke bare tas av bilen. Alternativet er ikke frihet. Alternativet er at alle taper litt hver dag, i køen, hvis man avvikler byvekstavtaler og nullvekstmål. I salen og i representantforslaget snakkes det varmt om valgfrihet, men hva slags valgfrihet er det når bussene ikke går, når sykkelveiene mangler, og når bilen står bom fast? Reell valgfrihet oppstår først når folk har gode alternativer: når kollektivtransport er til å stole på, når det er trygt å sykle, når det går an å komme seg fram uten å være avhengig av bilen til enhver tid – og også når man kan bruke bil når det er nødvendig. Det er nettopp det denne politikken forsøker å få til. Det er verdt å minne om at dette ikke er et ensidig prosjekt drevet fram av én side. Byvekstavtalene er utviklet over tid, med bred politisk støtte, nettopp fordi de gir et rammeverk for å tenke helhetlig om transport og byutvikling. Å rive ned dette nå, uten et reelt alternativ som løser de samme problemene, er ikke ansvarlig politikk. Det er å gå bakover. SV er tydelig på at vi vil gjøre det motsatte. Vi vil ikke svekke, men styrke denne typen samarbeid. Vi vil ikke avvikle målet, men levere bedre på det. I bunn og grunn handler det også om hvordan vi vil at byene våre skal fungere, om de skal være steder der det er plass til folk, eller steder der stadig mer av arealet og plassen går til trafikk. For å være tydelig: SV mener at de forslagene som ligger i representantforslaget, ikke løser problemene i byene, de ignorerer dem.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat