OverStortinget

Arbeid og inntekt er nøkkelen til frihet, fellesskap og trygg økonomi. Derfor er det et grunnleggende mål for Arbeiderpartiet at flest mulig kan forsørge seg selv gjennom arbeid. Velferdsordningene våre skal støtte opp under det målet. Det er bakgrunnen for at regjeringen nå foreslår å fase ut stønader til enslig mor eller enslig far for hovedgruppen av mottakere fra 1. juli 2026. Samtidig er det viktig å understreke at vi beholder ordningene for dem som har størst behov. Enslige med barn under 14 måneder og enslige med særlig tilsynskrevende barn beholdes ordningene for. Det er også viktig å understreke at dette ikke er et brått kutt. Endringen gjelder alle nye tilfeller etter 1. juli 2026, og de som allerede mottar stønad eller har søkt før denne datoen og oppfyller vilkårene, skal beholde ytelsen etter dagens regler. Stønadene ble innført i en helt annen tid. Da ordningene kom, var kvinners mulighet til å forsørge seg selv, noe helt annet enn i dag, og det offentlige tilbudet til barnefamilier var langt mindre utbygd. I dag har vi rett til barnehageplass, vi har redusert foreldrebetaling i barnehage, vi har SFO, høy sysselsetting og et arbeidsliv med stort behov for arbeidskraft. Antall mottakere av overgangsstønaden har dessuten blitt mer enn halvert siden 2014. Samtidig ser vi at dagens ordning kan ha uheldige virkninger. Som representanten før meg sa, ser vi at overgangsstønaden kan bidra til at mottakere blir stående for lenge på utsiden av arbeidslivet. Det er uheldig. Det er viktig å understreke at Arbeiderpartiet er opptatt av at vi følger opp med andre tiltak for å gjøre det lettere å komme i jobb. For eksempel har vi i årets budsjett bl.a. styrket barnestipendet fra Lånekassen, Jobbsjansen og arbeidsmarkedstiltakene, og vi har styrket kommunenes rammetilskudd for å kompensere for eventuelle økte utgifter. Denne saken handler om å modernisere ordninger som ble laget for en helt annen tid, og som samtidig bidrar til å styrke tiltak for å gi flere muligheten til å stå i jobb. Arbeiderpartiet ønsker at vi i fellesskap skal stille opp når folk trenger det, men da må også velferdspolitikken utvikles i takt med tiden vi lever i.