OverStortinget

Når det gjelder polarisering og debatt: Det er tydeligvis en strategi at alt skal forklares med at alt er gærent, og ingenting funker i dette landet. Jeg må ærlig innrømme at jeg synes man går veldig langt når man begynner å sammenligne politiske motstandere med et visst tvilsomt italiensk firma som jeg ikke bør bruke navnet på engang. Da går man veldig langt. Men vi har fått noen svar. Fremskrittspartiet har tydelig sagt at de har lagt inn like mye penger til by i sitt alternative budsjett. Det kan være riktig, men da glemmer man den andre biten. Når man i tillegg finansierer alle bompengene i disse prosjektene – bare i vår del av verden, i Grenland, er det på 2,5 mrd. kr. Jeg ser for meg at man sørger for også å få finansiert opp alle bompengeutgiftene, for å si det sånn, i tillegg til bypakkene. For en gangs skyld ser jeg nå fram til Fremskrittspartiets alternative budsjett. Så er det dette med frihet og frivillighet. Det er lokale myndigheter som gjennom lange prosesser blir enige om at vi ønsker å utvikle byområdene våre på en viss måte. Da er systemet at staten stiller opp. Man kan ikke klare å presentere det som at staten påtvinger verken innbyggere eller lokale og politiske myndigheter noe som helst. Det blir veldig rart når man samtidig snakker om frihet – den enkeltes frihet. Skal ikke det lokale demokratiet også ha en frihet til å bestemme over sin hverdag og hvordan man ønsker å utvikle byen sin og bygda si? Dette kaller altså FrP for en tvangstrøye. Jeg forstår argumentasjonen, og jeg forstår måten å debattere på. Man skal svartmale. Det er en kombinasjon av å miste politisk hukommelse og å beskrive dagens situasjon på en måte som nesten ikke er denne salen verdig. Når en kaller dette for ufrivillighet og å tre noe ned over hodene på folk, blir det en vanskelig debatt.