OverStortinget

Dette har vært en polariserende debatt, og det har vel vært meningen. Man skulle nesten tro at det er helt ille å bo i Oslo, i Bergen, i Trondheim eller i Stavanger, for den saks skyld. Jeg undres over at disse byene har så sterk befolkningsvekst. Så ille som representantene fra Fremskrittspartiet beskriver det, kan det tydeligvis ikke være, siden folk flytter til byene. Den inngangen til denne debatten som går på frihet, er interessant. Jeg mener det for så vidt handler om frihet. Det handler om frihet fra kø og kaos. Det handler om frihet til å utvikle byene på menneskenes premisser. Det handler om frihet til å utvikle gode bymiljøer. Det handler om frihet til å kunne velge gange, sykkel og kollektiv. Det handler om frihet til frisk luft. Jeg er av den oppfatning at det å styre samfunnet bidrar til frihet, ikke det motsatte. Så er det det å komme tilbake igjen til diskusjonen om hva som skjer hvis man ikke har nullvekstmål. Det betyr at byene må dimensjoneres for en ganske sterk vekst i personbiltrafikken. Det kan man selvfølgelig velge, men det har jo noen konsekvenser. Det betyr at man må bruke mer av samfunnets ressurser på å lage bredere veier, flere veier og mer parkeringsarealer. Man må liksom bruke ressursene på den måten. Det koster jo penger – mye penger. Dette må finansieres, og da spår jeg at det betyr mer bompenger. Det gjorde i alle fall det sist Fremskrittspartiet hadde regjeringsmakt. De brukte bompenger i like stor grad som sine forgjengere, og vil helt sikkert være villig til å gjøre det igjen. Det er også en del av denne debatten. Det virker som om man satser på at alle har glemt at man har sittet med regjeringsmakt og vært med på veldig mange av disse tingene. Selv denne sykkelekspressveien tror jeg startet under Solvik-Olsens tid. Man må liksom huske hva man har vært med på også. Jeg tilkjenner vel folk litt bedre hukommelse enn akkurat det representantene her nå bidrar til. Bilen er fantastisk. Den har sine fortrinn, men som alt mulig annet, må den reguleres der hvor den kanskje ikke har sitt største fortrinn. Bilen er veldig god noen steder, mens kollektivtrafikk ofte er bedre i byene. Det er mer rasjonelt. Å bruke kollektivtransport er selvfølgelig en bedre måte å frakte mange folk på. Noen har brukt begrepet tvangstrøye i debatten. Nei, det er ikke tvangstrøye, det er frihet til å delta i et samarbeid, der staten stiller opp for å finansiere gange, sykkel og kollektiv – med 88 mrd. kr i NTP-perioden, 7,1 mrd. kr i år. Dette kan byene velge, og de kan velge å la det være. Det har selvfølgelig også en kostnad. Vi når nullvekstmålene våre, men det er mer krevende å nå dem framover, så det må være en offensiv politikk for å komme dit også i årene som kommer. (Innlegg er under arbeid)