OverStortinget

Når det bygges og åpnes nye veier for trafikk, må det alltid vurderes hva som skal skje med den gamle veien. I Norge har vi en godt innarbeidet rutine for omklassifisering av veier. Når det bygges ny vei, vil det i utgangspunktet medføre behov for å omklassifisere den gamle veien. Omklassifiseringssaker innebærer alltid at berørte kommuner og fylkeskommuner får uttale seg. Sentrale vurderingstemaer i slike saker er om vi har bruk for den gamle veien. Hvis svaret er ja, vil det bli vurdert om veien skal omklassifiseres til fylkesvei eller kommunal vei. Dersom det ikke oppnås enighet i høringsprosessen, vil det være opp til Samferdselsdepartementet å fatte endelig vedtak i saken. Det er en langvarig praksis i norsk veiforvaltning at riksveier først og fremst skal være de store hovedtrafikkårene og de viktigste veiene eller veier som setter større områder i forbindelse med hverandre. Fylkesveier skal være lokalveier som setter bygder og grender i forbindelse med riksveier eller direkte i forbindelse med byer og større sentra. Kommunale veier omfatter først og fremst det man kan kalle boliggater, men også veier av lokal karakter som normalt ikke vil være kvalifisert til opptak som fylkesveier. Det er viktig å understreke at den klare praksisen for vurdering av omklassifiseringssaker er at det er veiens framtidige funksjon som transportåre som skal vurderes. Utforming av veien i seg selv har ingen betydning og framtidige kostnader ved veien tillegges ingen vekt. Til det siste må det presiseres at veien skal settes i tilfredsstillende teknisk stand før overlevering. Det er viktig å ha med seg at det er et stort antall saker som gjelder omklassifisering av vei hvert år. Derfor det viktig at Samferdselsdepartementet tar gode og framtidsrettede prinsippavgjørelser. Jeg understreker igjen: Det må være veiens funksjon i framtiden som er avgjørende. Når det gjelder hvilke veier som skal være riksveier, følger Samferdselsdepartementet fortsatt av føringene fra Stortinget i stortingsproposisjon 72 i forbindelse med forvaltningsreformen. Det er det bl.a. lagt til grunn at stamveinettet skal være riksvei, og at veier og ferjesamband på annet riksveinett skal være riksvei og riksveisamband dersom de har funksjon som kobling til nasjonalt knutepunkt eller kobling til større byområder, viktige interregionale veier og viktige riksveier mot nabolandene. Samferdselsdepartementet har gjort en grundig vurdering i denne saken. Gjennom departementets vedtak 14. mai 2025 sluttet departementet seg til direktoratets vurdering av spørsmålet om omklassifisering av deler av Hålogalandsveien. Jeg fastholder at dette er en riktig vurdering ut fra det som er foreliggende praksis, og det er viktig bl.a. for likhet i forvaltningen at samme prinsipper benyttes over hele veinettet.