OverStortinget

Norske sykehus skal forberede seg på krig, og helseministeren har bedt sykehusene om å lage planer for å frigjøre flere tusen sengeplasser og sikre blod beredskapen for å være forberedt dersom krig og krise rammer oss. Det er bra. Fremskrittspartiet mener beredskapen skal tas på alvor. En helt avgjørende del av helseberedskapen er medisiner, vaksiner og medisinsk utstyr. Norge er som kjent nesten fullstendig avhengig av import. Det gjør oss sårbare når det er kriser eller konflikt, men også når den trøbler seg i forsyningslinjene. Også i framtiden kommer Norge til å være avhengige av import. Det vil ikke være hensiktsmessig at Norge skal produsere det meste av legemidler selv. Legemidler er i et internasjonalt marked. Ofte og stort sett fungerer det godt, og import sikrer oss ny teknologi og nye behandlinger raskt for norske pasienter, til en ganske rimelig pris. Det kommer norske pasienter til gode. Enkelte ting kan likevel Norge produsere selv. Norge har flere legemiddelprodusenter som i dag leverer godt, også på det globale markedet, og av beredskapshensyn bør produksjonen i Norge økes, for å sikre befolkningen grunnleggende legemidler, vaksiner og medisinsk utstyr i en krisesituasjon. Men her registrerer jeg at statsråden ikke er villig til å ta grep og gang på gang viser til EØS-avtalen. Min gode kollega utfordret jo statsråden nettopp på hvorvidt det er mulig eller ikke mulig å produsere legemidler, å øke denne kapasiteten i Norge og sikre selvberedskapen. Men i sak etter sak viser jo Arbeiderparti-regjeringen at de er mer troende til EØS-avtalen enn paven er til sin tro. Statsråden burde jo heller snu og flytte blikket til: Hvordan skal vi få det til? Hvis han reelt sett mener at dette er en utfordring med EØS-avtalen, burde han istedenfor hele tiden å vise hvor vanskelig dette er, heller lete med lys og lykte etter hvordan vi skal få det til. Dette er for å sikre norske pasienter nødvendig beredskap. Jeg har også tidligere stilt statsråden og regjeringen spørsmål om hvilke ordninger vi har i virkemiddelapparatet i dag for at en norsk legemiddelprodusent skal kunne oppgradere produksjonen og f.eks. øke kapasiteten – ikke da nye legemidler og innovasjon, men faktisk å øke eksisterende kapasitet for å sikre legemiddelberedskapen. Svaret er ingen. Det finnes i dag ingen særskilte ordninger som retter seg mot legemiddelproduksjon, og det finnes heller ingen generelle ordninger som treffer legemiddelprodusenter hvis de skal oppgradere og utvide produksjonen. Direktoratet for medisinske produkter sier det rett ut: Det finnes i dag ikke offentlige avtaler om beredskapsproduksjon. Det er mulig å løse på kort varsel. Det er vedtak og vilje det står på, og den mangler regjeringen i denne saken.