OverStortinget

Representanten Sneve Martinussen sa at hun stadig er i debatt om lederlønninger og at det påstås at man trenger å betale 14 mill. kr eller lignende for å få det kloke hodet til å ta jobben, men at man aldri hører det samme om helsepersonell. Det kan godt hende at vi ikke har uttalt 14 mill. kr, det skal jeg nok ikke si, men dette mener jeg med respekt å melde i beste fall er nyansert, for selvsagt har lønn noe å si også for helsepersonell. Selvsagt har det noe å si for ens egen økonomiske selvstendighet, for verdsetting av arbeidet en gjør. Dette vil Fremskrittspartiet gjøre noe med. Det ene er at vi ønsker å sette ned skatter og avgifter for folk, som vil gjøre at man har mer å rutte med, men vi har også tatt til orde for nettopp å øke lønningene til helsefagarbeidere, sykepleiere og annet helsepersonell. Det handler om å bedre rekrutteringen og beholde ansatte i disse yrkene. Den målsettingen deler vi. Vi kan snakke mye om bygg, om helsebygg, om sykehjemsbygg, om sykehusbygg, om pauserom og om enerom til pasienter og brukere. Til syvende og sist er det likevel at det er en sykepleier der, at det er en lege der, at det er en helsefagarbeider der, og deres kloke hoder, varme hjerter og hender fulle av kompetanse, som sørger for at vi har trygghet, at vi har kompetanse, og at vi har det som ivaretar helsen vår – at vi er trygge når vi mottar helsehjelp. Derfor er lønn en helt sentral del, men det forslaget som vi nå behandler, vil sørge for at helsepersonell vil få færre kollegaer på jobb. Når timene blir færre, vil de få færre timer med sine kollegaer.