OverStortinget

Fremskrittspartiet mener at det skal lønne seg å jobbe også hvis man er ufør. Vi har derfor ved flere anledninger tatt til orde for å heve fribeløpet for uføre, og vi er glade for at denne saken fremmes. Mange uføre går i dag med ubrukt kapasitet. Mange har restarbeidsevne av betydning, og den restarbeidsevnen har ikke vi som samfunn råd til å sløse med, ved at den står ubenyttet. Det kan f.eks. være sykepleieren som har slitasje som gjør det umulig å stå i fullt arbeid, og har en uføregrad, men som kan bidra til å ta noen ekstravakter, få ferieavviklingen til å gå i hop, sikre helligdager eller annet, når det passer vedkommende. Det er en stor verdi for arbeidsplassen, og det er en stor verdi for samfunnet. Det er også en stor fordel for en selv. Noen ekstra kroner gjør godt for de fleste, men også det å ta del i storsamfunnet, på en arbeidsplass, benytte seg av gamle evner eller lære seg noen nye evner har stor verdi for den enkelte. Jobben er jo en av de viktigste møteplassene for veldig mange av oss, kanskje den viktigste, og når den forsvinner fordi helsen ikke takler at man jobber i sitt tidligere yrke, eller å stå i fullt arbeid, forsvinner en stor del av identiteten til folk. Vi vet at dagens fribeløp har skapt en begrensende terskel for mange. Mange har vært redde for å jobbe for mye i gode helseperioder fordi de opplever usikkerhet knyttet til avkortingsregler og mulige tilbakebetalingskrav. Men dette representerer egentlig også noen større spørsmål som jeg tror denne salen etter hvert også kommer til å måtte ta stilling til, når det gjelder hvor uforutsigbare mange av de ordningene oppleves for den enkelte. Fremskrittspartiet håper og tror at dette vil resultere i at flere jobber litt mer, og at flere reduserer sin uføregrad noe. Ved utgangen av 2025 var det over 300 000 mennesker, eller 374 000 mennesker, som hadde uføretrygd i Norge. Det er om lag 10 pst. av befolkningen. Hvis flertallet av disse bare jobber noen titalls timer, vil det utgjøre mange tusen årsverk. Hvis alle disse hadde jobbet bare bitte litt, ville det utgjort mye for bl.a. helse- og omsorgsyrkene, som jeg var inne på tidligere. Det har blitt sagt så mange ganger at det etter hvert er på vei til å bli en klisjé, men det gjør det ikke mindre sant: Vi vil gå tom for folk før vi går tom for penger, og vi har et regnestykke som ikke går i hop i årene framover. Da kan vi ikke fortsette å sløse med folks kapasitet. Da må folk få mulighet til å ta litt mer arbeid. Derfor støtter Fremskrittspartiet disse endringene som er foreslått.