OverStortinget

Vi ønsker at flest mulig skal være i jobb. Da må vi også hele tiden vurdere om velferdsordningene våre støtter opp om det målet – og selvfølgelig også gi nødvendig trygghet. Det er gode grunner til at vi i samsvar med vedtatt statsbudsjett for inneværende år avvikler stønad til enslig mor eller far for alle, bortsett fra enslige som har aleneomsorg for barn under 14 måneder eller for barn som krever særlig tilsyn. Stønaden til enslig mor eller far har en historie helt tilbake til 1920-tallet. I 1967 ble stønaden innlemmet i folketrygden. Siden 1967 har det også skjedd mye med velferdsordninger i Norge, f.eks. rett til barnehageplass og redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO. Vi har også gitt enslige med barn bedre forutsetninger for å kunne være i jobb. Dagens overgangsstønad kan virke innelåsende og føre til at mottakere blir stående utenfor arbeidslivet, eller at de jobber mindre enn de ellers ville gjort. Vi ser også at det kan være en utfordring for integreringen at en ganske høy andel av dem som mottar den, er innvandrerkvinner. Vilkåret om at den enslige mor eller far har klart mer av den daglige omsorgen bryter med målet om delt foreldreskap ved samlivsbrudd, og det kan også virke konfliktskapende. Det ble også påpekt av barnefamilieutvalget, som i sin NOU anbefalte å avvikle stønaden helt. Stønaden blir avviklet fra 1. juli 2026, men endringen omfatter altså bare nye stønadstilfeller. Vi legger opp til en overgangsordning, som betyr at de som har søkt og fyller vilkårene for stønad før 1. juli 2026, vil kunne motta stønad etter det gamle regelverket helt fram til 1. juli 2031. Det sikrer nødvendig forutsigbarhet for dem som i dag er inne i ordningen. Forslaget til overgangsregler er ute på høring nå.