OverStortinget

Dette handler om hvordan vi som samfunn møter mennesker som er psykisk syke og i krise. I dag er det altfor ofte politiet som rykker ut når mennesker opplever alvorlige psykiske helsekriser. De kommer i uniform, ofte med blålys, og skal håndtere mennesker som først og fremst trenger helsehjelp og ikke politioppfølging. Det er feil for den som er syk, og det er feil bruk av politiets ressurser. Jeg vet dette fordi jeg har opplevd det i nær familie. Min søster var utdannet psykiatrisk sykepleier, men ble selv alvorlig psykisk syk, og flere ganger ble hun hentet av politiet og kjørt til legevakt med blålys – ikke fordi hun var kriminell, ikke fordi hun hadde gjort noe galt, men fordi hun var syk. Og når hun senere var friskere igjen, var det svært tungt for henne å vite at naboer og mennesker rundt hadde sett politiutrykningen hjemme hos henne. Hun opplevde det som stigmatiserende og ydmykende. Det satte spor. Det er også tungt for familien som står rundt. Midt i frykt, uro og fortvilelse skal man samtidig oppleve at helsekrise ser ut som en politiaksjon. Ingen skal føle seg kriminalisert fordi de er psykisk syke. Derfor trenger vi en psykiatrisk ambulansetjeneste i Oslo og Akershus, og vi vet at dette fungerer, for både i Bergen og i Stavanger har man gode erfaringer med psykiatrisk ambulanse. Der møter man mennesker med helsepersonell, riktig kompetanse og større verdighet. Samtidig frigjør man politiressurser til det som politiet faktisk skal gjøre: bekjempe kriminalitet og skape trygghet. Det er dessverre slik også her, som på mange andre områder innen helse, at postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp du får. I noen deler av landet blir mennesker møtt av helsepersonell når de er psykisk syke. I hovedstadsområdet risikerer man fortsatt å bli møtt av politiet med blålys. Slik kan vi ikke ha det. Ingen er uenig i at politiet må bistå når situasjonen blir farlig eller utagerende, men psykisk sykdom er først og fremst en helseutfordring, ikke en politioppgave. Vi trenger en modell der helse går først, og der politiet bistår ved behov. Det er bedre for pasienten og bedre for familien, og det er bedre bruk av samfunnets ressurser. Vi trenger politiet til politioppgaver, og vi trenger helsepersonell til helsehjelp. Det trengs ikke flere utredninger. Det trengs handling. Nå er tiden inne for å få dette på plass i hovedstadsregionen også. Jeg tar opp de forslagene FrP er en del av.