OverStortinget

Jeg vil takke foregående taler for å komme inn på forslaget fra SV, som det også er tidligere tilslutning til fra Arbeiderpartiet. Det er liten uenighet i denne salen om den problemstillingen vi diskuterer i dag. Rundt omkring i landet står det broer på fylkesveinettet som er gamle, utslitte og i flere tilfeller ikke tilpasset dagens trafikk. Det påvirker trafikksikkerheten, det rammer næringslivet, og det svekker beredskapen vår. For mange fylker og kommuner er dette en oppgave som rett og slett har blitt for stor til å håndteres innenfor dagens rammer. Det tar for lang tid å få gjort nødvendige utbedringer, og det bygges opp et etterslep som til slutt blir enda dyrere å ta igjen. Der vi skiller lag, er hvordan dette bør løses best. SV mener ikke at hovedutfordringen i dag først og fremst er hvem som formelt står som eier av ansvaret. Erfaringene fra andre deler av samferdselssektoren er at det ikke er nok å flytte ansvaret mellom nivåer dersom man ikke samtidig sørger for forutsigbar finansiering og klare nasjonale prioriteringer. Skal vi lære noe av togkaoset høyresiden skapte, er risikoen stor for at man gjør teknisk omorganisering uten at det faktisk gir raskere framdrift i vedlikeholdet. Det vi i dag mangler, er ikke primært en ny papirmessig ansvarsdeling. Det vi mangler, er et system som sikrer at kritisk infrastruktur faktisk blir prioritert og fulgt opp over tid. Derfor har vi det forslaget vi har, hvor vi ønsker dette som en del av NTP. I stedet for å omorganisere ansvaret vil vi at staten skal ta et tydeligere grep gjennom Nasjonal transportplan og forplikte seg til å lage et langsiktig broprogram for fylkesveinettet. Det er viktig for oss at det følger med en egen finansieringsramme, og at man får en plan som strekker seg over tid, slik at fylkene kan jobbe systematisk og målrettet med de mest kritiske objektene sine. Vi mener at dette er mer treffsikkert, for det går direkte på det som er utfordringen: et stort vedlikeholdsetterslep, manglende bæreevne på enkelte strekninger og behovet for å prioritere de mest sårbare og utdaterte broene først. For SV er dette også en del av en større prioritering i samferdselspolitikken. Vi må i større grad ta vare på det vi allerede har, før vi binder opp store midler i nye prosjekter. Etterslepet på vedlikehold, enten det gjelder vei eller bro, er et konkret uttrykk for at denne balansen ikke har vært god nok. Med det tar jeg opp SVs forslag.