OverStortinget

Transportpolitikken i de store byene må handle om mobilitet og framkommelighet. Det må handle om folk og hvordan folk og næringsliv skal få hverdagen til å gå opp. Nullvekstmålet gjør det motsatte. Nullvekstmålet har lagt til grunn at veksten i persontransporten ikke skal tas med bil. Bilen er erklært som den store fienden i byene. Det er dumt å styre transportpolitikken på sånne premisser. Bilen er fremdeles det viktigste og mest fleksible transportmiddelet vi har. Det gjelder ikke bare på bygda; det gjelder også i og rundt byene – for folk som skal levere, hente, handle, jobbe og rekke livet mellom slagene. For veldig mange er ikke buss, trikk, T-bane og tog gode alternativer. For mange er bilen den eneste løsningen. Jeg tror ikke folk frivillig sitter flere timer i kø hver uke, eller fordi det er gøy. De gjør det fordi de ikke har noe valg. Gjennom byvekstavtalene bindes statlige penger opp til en politikk der bilbruk skal begrenses. Det betyr flere bomringer, høyere bompengetakster og færre parkeringsplasser. Det mest påfallende er at begrunnelsen for nullvekstmålet har flyttet seg. Da nullvekstmålet kom, var utslipp et hovedargument. Men bilparken endrer seg raskt. Utslippene går ned. Likevel består motstanden mot bilen. Det handler ikke lenger om miljø, men om å begrense bruken av bil. Fremskrittspartiet er ikke mot kollektivtransport. Vi er ikke mot sykkel. Men vi er mot en politikk der staten peker ut bilen som problemet, og bruker bompenger og restriksjoner for å presse folk over på løsninger som ikke passer hverdagen deres. Det offentlige skal bygge infrastruktur. Det offentlige skal sørge for gode veier, god trafikkavvikling og et kollektivtilbud som faktisk fungerer. Det er ingen god løsning å straffe folk som er avhengige av bilen. Fremskrittspartiet foreslår derfor å avslutte dagens byvekstavtaler og bypakker, avvikle nullvekstmålet og erstatte dagens politikk med et nytt programområde for bytransport, med statlige investeringsmidler og likebehandling av transportformene. Norsk transportpolitikk er styrt med pisk og pekefinger. FrP mener det er på tide å tenke nytt. Folk trenger ikke politikere som planlegger livet deres fra et kontor. Folk trenger veier som fungerer, kollektivtransport som er pålitelig, og frihet til å velge det transportmiddelet som passer best for deres liv. Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i saken.