OverStortinget

FrP beskriver nullvekstmålet som et angrep på folks valgfrihet, men det er vanskelig å forstå hvordan erfarne politikere kan misforstå dette så grundig. Nullvekstmålet handler nettopp om å gi folk flere reelle valg i hverdagen. Utfordringen er ikke at folk velger bilen. Utfordringen oppstår når politikere bygger samfunn der bilen er det eneste reelle alternativet. Skal nullvekstmålet fungere, må vi prioritere fortetning rundt knutepunkt, slutte å bygge bilbaserte kjøpesenter og investere mer i tog, buss, sykkel og gange istedenfor stadig større motorveier rundt byene. Det er en prioritering som mange politikere ikke har klart. Jeg kjenner godt til alternativet. Jeg har bodd i USA i flere perioder i livet mitt, sist i Mountain View i California, en av mange forsteder til San Fransisco. Jeg har kjent på kroppen hva det vil si å ikke ha et alternativ til å sette seg i bilen når man skal til jobb, og å ikke ane om hjemturen vil ta 20 minutter eller halvannen time. I store deler av USA er det valgfriheten som har rådd. Alle som ønsker det, skal kunne ta bilen. Konsekvensen er utrolig spredt bebyggelse og en nesten ikke-eksisterende kollektivtrafikk. I realiteten er man låst til å velge bilen. I tillegg er ikke køproblemene borte. Jeg hadde gleden av å velge mellom to gigamotorveier med minst 12 felt. Likevel kunne jeg altså ikke vite hvor lang tid pendlerturen skulle ta. De hadde ikke klart å bygge seg ut av kø og kaos. Dette er ikke valgfrihet. Vi som politikere bestemmer hvordan byene våre utvikles. Vi kan fortsette å bygge samfunn der stadig mer areal går til motorveier og parkering, eller vi kan bygge byer der folk faktisk har muligheten til å velge annerledes. Byer med gode kollektivløsninger, trygge skoleveier og trivelige gater gir mer frihet, ikke mindre. Det gir unger trygge skoleveier. Det gir folk muligheten til å gå til butikken. Det gir eldre og andre uten mulighet til å bruke bilen, større selvstendighet. Det gjør at de som faktisk trenger bilen, kommer lettere fram, fordi færre andre må bruke den. De eneste som maler opp et bilde av at bilen er fienden, er stråmennene til FrP. Det er ikke byvekstavtalene og nullvekstmålet dette handler om. Det er ikke et angrep på bilister, men en politikk som gjør at flere kan velge det som passer best for dem. Vi må gjerne grave oss ned i detaljene og gjøre målene mer krevende å måle, men realitetene endrer seg ikke. Vi må sikre helhetlig arealplanlegging og mer valgfrihet i hva slags samferdselsmidler folk velger i byene. La oss ikke lure folk til å tro at mer biltrafikk automatisk betyr mer frihet. Jeg har testet den modellen. Den var ikke fri. Det var kø, stress og avhengighet av bilen. Jeg vil at vi skal bygge noe bedre.