OverStortinget

Mens jeg har sittet her i salen, har jeg googlet hvor mange legemidler som er godkjent i Norge. Dere får ta det for det der, men svaret var 3 000–3 500 ulike legemidler, og av dem er det 95 pst. som er importert. I en krisesituasjon vil prioriteringen i helsevesenet endres. Vi så det under pandemien. Da ble det mer fokusering på livreddende behandling og intensivkapasitet. Blir det krig, vet vi at det blir mer fokusering på behandling av krigsskader og traumebehandling. Det kan være andre kriser som oppstår, og ulike kriser krever ulike typer behandlinger. Jeg mener at vi først av alt må stille oss noen spørsmål. Hva er det vi trenger i forskjellige typer krise? Hvilke legemidler kan vi produsere lokalt, hvilke kan vi få fra Norden, og hvilke må vi ha fra Europa? Vi ber nå i denne saken om å få en konkret plan for legemiddelberedskap. Vi ber om en vurdering av nordisk innkjøpssamarbeid, og vi ber om et tettere samarbeid med Norden og Europa og se på hvordan Norge kan bidra inn i den totale leveransen. Jeg mener at her er det også muligheter for norsk legemiddelindustri og -produksjon, som kanskje ikke i en sånn situasjon bare skal produsere for Norge, men skal produsere for hele Norden og kanskje for Europa. Her er også muligheter, men vi må vite hva vi gjør, og hva det er vi bestiller, og få på plass en del kunnskap først.