Ragnhild Bergheim

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

21:31]: Jeg vil igjen benytte anledningen til å vise til Riksrevisjonens rapport om rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene, som fikk en enstemmig tilslutning i Stortinget i mai 2024. Rapporten peker på at de fleste avtalene med private rehabiliteringsleverandører er gamle. Helse nord, Helse vest og Helse sør-øst inngikk slike avtaler i 2015, og Helse Midt-Norge i 2018. Rapporten viser videre til at det siden den gang har kommet ny kunnskap om hvilke behandlingsmetoder som virker best, og at om en hadde lagd avtalene i dag, ville de sett annerledes ut. Blant annet ville flere pasienter fått kortere, men mer målrettede opphold, står det i rapporten. Undersøkelsen viser også at det er flere pasientgrupper som ikke får det spesialiserte rehabiliteringstilbudet de trenger, verken i helseforetakene eller i de private institusjonene. Det er nå foreslått å flytte penger fra institusjoner og inn til sykehusene, for at de skal kunne starte tidligere rehabilitering av bl.a. hjertepasienter. Det å få tidlig rehabilitering etter et hjerteinfarkt eller en hjertestans er kjempeviktig, slik at pasientene ikke bare blir sittende i en stol med frykt for nye hendelser og ikke tør å bruke kroppen sin slik de kan. Helsedirektoratet viser til at det er store forskjeller mellom helseregionene, mens Riksrevisjonen sier det ikke er vist at disse forskjellene skyldes ulike behov i befolkningen – det er snarere at det er tilfeldig om tilbudet faktisk passer pasientenes behov i de ulike områdene. Nå har altså to av helseforetakene, Helse Midt-Norge og Helse sør-øst, tatt tak i funnene i Riksrevisjonens rapport og forsøker å rette opp i noen av de manglene det pekes på. Det fører bl.a. til at i Helse sør-øst vil 70 pst. flere bli tilbudt et rehabiliteringsopplegg. Mens et enstemmig storting sa seg enig i Riksrevisjonens rapport i 2024, nekter FrP nå å ta de nødvendige grep for å rette opp de kritikkverdige forholdene som rapporten peker på. Det er selv om partiet har vært med på følgende merknad i innstillingen, der det står at «de regionale helseforetakene som offentlige oppdragsgivere er omfattet av anskaffelsesregelverket, og at kvalitet skal ivaretas gjennom kravstilling i konkurransene. Etter dagens regelverk er det ikke adgang til å skjerme kjøp av arbeidsrettet rehabilitering mot anbud, og flertallet kan derfor ikke støtte forslag om unntak eller særskilte kontraktsforlengelser.» Det er jo nettopp det det nå legges opp til. FrP ønsker altså at man skal fortsette på den gamle veien, som ikke har ledet til mål på mange, mange år og neppe vil gjøre det framover heller.

Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

28:37] (ordfører for saken): Først vil jeg få takke komiteen for samarbeidet i denne saken. Gode og effektive rehabiliteringstjenester er viktig for den enkelte og for samfunnet. Målrettet og god rehabilitering skal hjelpe folk til å mestre hverdagen med den funksjonen man har, og gjennom arbeidsrettet rehabilitering er målet å kunne fortsette i arbeidslivet selv om kroppen eller psyken ikke spiller helt på lag. Riksrevisjonens rapport om rehabilitering i helse- og omsorgstjenesten ble behandlet av Stortinget i mai 2024. Bakgrunnen for undersøkelsen var at rehabilitering, sammen med habilitering, i mange år har vært pekt på som et av helse- og omsorgstjenestens svakeste områder. Rehabiliteringsfeltet er et fagområde med mange ulike aktører, og de regionale helseforetakene skal sørge for at pasienter som har behov for spesialisert rehabilitering, får det. Det gjør de i hovedsak ved å gi slik rehabilitering i egne sykehus eller ved å inngå avtaler med private rehabiliteringsinstitusjoner, inklusiv ideelle. Riksrevisjonens undersøkelse viste dessverre også at helseforetakenes tilbud innenfor spesialisert rehabilitering er ulike. For Arbeiderpartiet er det viktig å skaffe flere rehabiliteringsplasser med god kvalitet, og at variasjonen i tilbud mellom helseregionene reduseres. Folk som trenger det, skal få et godt rehabiliteringstilbud, enten rehabiliteringen gis poliklinisk som dagtilbud med overnatting eller som døgnplass. Det er nå gjennomført anbudsrunder i Helse Midt-Norge og Helse sør-øst. Helse sør-øst har akkurat gjennomført en konkurranse der anskaffelsen har en økonomisk ramme på 1,2 mrd. kr. Det er gitt tilsagn på hele rammen, og det er inngått kontrakter på ca. halvparten av summen. Helse Midt-Norge har hatt en anbudsutlysning på ca. 380 mill. kr. Her er det gitt tilsagn, men kontrakter er foreløpig ikke signert. Jeg har forståelse for at det kan være ulike meninger rundt bruk av anbud og hvilke anbudskriterier som legges til grunn, men for Arbeiderpartiet er forutsigbarhet og ryddige forhold viktig, overfor både ideelle, privat næringsliv og det offentlige, og når det offentlige skal kjøpe tjenester av private tilbydere. Inngåtte avtaler skal holdes, og vi må ikke forkludre lovlige anbudsprosesser som allerede er i mål eller i ferd med å komme i mål. Til slutt: Jeg er glad for at en enstemmig komité har stilt seg bak forslaget om at det skal utarbeides en konkret handlingsplan for rehabiliteringsfeltet som Stortinget skal få til behandling innen utgangen av 2027. Dette blir viktig for å avklare mål og tiltak på dette viktige området.

Møte i Stortinget tirsdag den 6. januar 2026 kl. 10

40:05]: På vegne av saksordføreren, representanten Truls Vasvik, vil jeg starte med å takke for godt samarbeid i komiteen. Proposisjonen som vi har foran oss, inneholder forslag til endringer i fem lover. Det er pasientjournalloven, helsepersonelloven, helse- og omsorgstjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven. De foreslåtte endringene gjelder særlig regler om taushetsplikt og tilgang til helseopplysninger. Hovedformålet er å gjøre regelverket bedre egnet til trygg informasjonsdeling i pasientbehandlingen, og mer tilpasset en digital helsetjeneste. Med forslaget sørger regjeringen for at konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet om data ivaretas, og jeg vil legge litt vekt på tilgjengelighet. Forhåpentligvis bidrar dette til å redusere glippsoner og hindre at pasienter må fortelle historien sin igjen og igjen i møte med nye behandlere, slik situasjonen i stor grad er i dag. Når behandlere får tilgang til relevante opplysninger når de trenger det, kan det styrke pasientsikkerheten. Samtidig skal reglene bli enklere å forstå og bruke i praksis. Komiteen har hatt muntlig høring med fire høringsinstanser og mottatt fire skriftlige innspill i denne saken. Arbeiderpartiet støtter altså hovedgrepet. Taushetsplikten er grunnleggende for pasientenes personvern, integritet og tillit til helse- og omsorgstjenesten. Samtidig må regelverket gi helsepersonell tydelige, praktiske rammer for forsvarlig helsehjelp og nødvendig faglig samarbeid. Arbeiderpartiet har i våre merknader til saken redegjort for vårt primære standpunkt. Det innebærer å støtte de foreslåtte endringene i §§ 21, 23 og 67 i helsepersonelloven. At vi støtter de endringene i proposisjonen, er basert på at departementet var tydelig på at dette er en samordning med forvaltningsloven og en presisering av gjeldende rett, ikke en innstramming. Likevel ser vi at det er et stort flertall her i Stortinget som mener noe annet, og siden disse lovene omhandler pasientsikkerhet og taushetsplikt, mener vi det er viktig at det er stor enighet rundt disse lovene. Derfor kommer Arbeiderpartiet likevel til å støtte komiteens tilrådning, og dermed ser det ut til at tilrådningen fra komiteen vil vedtas enstemmig. Samlet gir lovforslaget bedre og tryggere informasjonsdeling til pasientenes beste, med klare rammer for logging, kontroll og reservasjonsrett – og et mer moderne og balansert regelverk som styrker både pasientsikkerhet og personvern.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

42:14]: Nå vil jeg snakke litt om folkehelse. Arbeiderpartiet vil arbeide for en friskere befolkning, mindre sosiale helseforskjeller, redusert sykefravær og mindre frafall fra arbeidslivet. Det står i planen for Norge, som er lansert i dag. Jeg er veldig glad for at det fokuseres på og gripes fatt så klart i de sosiale forskjellene i helse i det budsjettet som ligger foran oss. Godt folkehelsearbeid krever tverrfaglig jobbing og langsiktig fokus, og det skal ikke være sånn at stedet du bor, inntekt og levekår betyr flere års forskjell i levealder. Veldig mye av det forebyggende arbeidet skjer ute i kommunene og fylkeskommunene, og derfor er jeg glad for at Arbeiderpartiet og samarbeidspartiene har prioritert en styrket kommune- og fylkesøkonomi i statsbudsjettet for 2026. Det er 3 mrd. kr ekstra til kommunene for å sikre lokale helsetjenester og forebyggende arbeid. Det er 1,1 mrd. kr til fylkeskommunene for bl.a. å styrke kollektivtransport og infrastruktur, god kollektivdekning, mindre trafikk, støy og svevestøv, gang- og sykkelveier som gjør det attraktivt å gå og sykle, og trygge skoleveier. Alt dette er viktige bidrag inn i folkehelsearbeidet. Tannhelse er også en del av det forebyggende helsearbeidet. Å forebygge tannkjøttsykdommer og syreskader og sikre god tannstatus langt opp i alderdommen er viktig både for selvbilde og ernæring. I budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt har det blitt lagt inn 316 mill. kr til Helfo for å redusere egenbetalingen. Det er veldig bra. Det at ungdom oppsøker lege ved sykdom og/eller psykiske problemer, er viktig, og lommeboka skal ikke være et hinder for at en ungdom får adekvat og rask hjelp. Gratis fastlege og legevakt for ungdom på 16 og 17 år og fjerning av egenandelen for psykisk helsehjelp opp til 26 år bidrar til det. I budsjettet ligger det også konkrete lavterskeltiltak for psykisk helse og rusvern. Kanskje aller viktigst: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt har laget et budsjett som gir en helhetlig satsing på utjevning av sosiale helseforskjeller. Jeg nevner fryste priser i barnehager, nå også gratis kjernetid i SFO på 4. trinn i levekårsutsatte områder, norgespris, flere ansatte i barnehagen – i det hele tatt økt trygghet for at fellesskapet stiller opp når du trenger det, og at du har færre bekymringer for morgendagen. Jeg merker meg at Høyre og FrP fokuserer på behandling og effektivisering i sine helsebudsjetter. Det kuttes bl.a. i tannhelsetiltak. For Arbeiderpartiet og samarbeidspartiene er det viktig å forebygge sykdom, ikke minst sykdom forårsaket av dårlig økonomi og utsatte levekår. Sosial utjevning er et viktig tiltak når målet er trygghet for helse.

Møte mandag den 15. desember 2025 kl. 10

29:58]: Vi står overfor store utfordringer i helsesektoren. Helsepersonellkommisjonen har avgitt sin NOU, Tid for handling, der et viktig stikkord er oppgavedeling: Hvordan bruke ressursene på best mulig måte i en framtid med flere eldre og færre yrkesaktive? Helseteknologi vil være en sentral faktor i dette arbeidet, og kommunene må settes i stand til å ta i bruk slik teknologi så raskt som mulig. Etter at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen etablerte helseteknologiordningen i 2024, har vi sett et massivt taktskifte fra kommunene. Ordningen gir drahjelp til kommuner som innfører ny helseteknologi, og vi ser at kommuner går sammen for å gi helsetjenesten et digitalt løft. Jeg nevner som eksempler Bodø og 21 kommuner som har anskaffet en ny journalløsning som vil gi over 240 000 innbyggere og 13 000 helsepersonell et moderne og mer effektivt arbeidsverktøy. Tilsvarende samarbeid finnes i Værnes-regionen, Kongsberg, Innlandet, Telemark og Vestfold, Agder, Stavanger, Bergen, Nordfjord og Sunnfjord. Dette løser mange utfordringer og hadde ikke vært mulig uten denne ordningen. I tillegg skal ordningen bidra til stabile rammebetingelser for leverandører med mål om å øke investeringer på dette feltet, og ordningen skal utvides gradvis. Over 300 kommuner mottar tilskudd fra helseteknologiordningen til teknologi som sparer tid hos helsepersonell og bidrar til at innbyggerne får trygge tjenester. Leverandørsiden sier at ordningen virker som en motor, og at det er en fordel for både kunde og leverandør når flere kommuner samarbeider om anskaffelse. Helsedirektoratet har akkurat lyst ut midlene for neste år, med søknadsfrist den 15. januar. Den ene potten, som nå er på nesten 123 mill. kr, er til tilrettelegging for å ta i bruk teknologiske løsninger i kommunehelsetjenesten. Den andre potten, på 30 mill. kr, er til utprøving og innføring av digitale samhandlingsløsninger, som f.eks. pasientens legemiddelliste og pasientens journaldokumenter. I Høyres og FrPs alternative statsbudsjetter er denne støtteordningen fjernet, og det forundrer meg stort. Innføring av helseteknologi i kommunene er nødvendig, men det er også komplisert. Å gi kommunene støtte, både økonomisk og faglig, er av helt avgjørende betydning for at kommunene skal kunne ta i bruk teknologiske løsninger som bidrar til den nødvendige omstillingen vi står overfor, og slik at våre innbyggere fortsatt vil ha trygghet for helse.

Møte torsdag den 11. desember 2025 kl. 10

21:21] (ordfører for saken): Først vil jeg få takke komiteen for godt samarbeid i saken. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er uforutsigbar. Et endret trusselbilde påvirker også helsetjenesten. Vi må derfor i økt grad fokusere på å verne verdier og kritiske samfunnsfunksjoner, inklusiv evnen til å levere helsetjenester av god kvalitet med tilstrekkelig pasientsikkerhet. Digitalisering gir store gevinster, men også nye sårbarheter. Teknologisk utvikling kan dessverre også benyttes til uønsket aktivitet. Store sett med helsedata som tidligere ikke har vært ansett å utgjøre en sikkerhetsrisiko, kan nå ha blitt det. Målsettingen med de foreslåtte lovendringene er dermed å muliggjøre at deling av enkelte store sett med helsedata kan begrenses av hensyn til samfunnets evne til å verne grunnleggende verdier, funksjoner, liv og helse. Som en følge av det endrede trusselbildet foreslår altså regjeringen endringer i tre ulike lover – helsepersonelloven, pasientjournalloven og helseregisterloven. Arbeiderpartiet støtter at regjeringen fokuserer på å verne viktige helsedata i en trusselsituasjon og vil derfor stemme for de foreslåtte endringene. Det har vært skriftlig høring i saken, og høringsinstansene støtter i all hovedsak departementets beskrivelse av utfordringsbildet og de foreslåtte tiltakene. Flere har imidlertid uttrykt bekymring for at begrensning av helsedata vil kunne hemme forskning og medisinsk utvikling. Da viser jeg til regjeringen, som i proposisjonen framhever at den klare hovedregelen fortsatt vil være tilgjengeliggjøring, herunder til forskning og analyse, når de øvrige vilkårene er oppfylt. Forskningsinstitusjoner og andre organisasjoner der det er lav sannsynlighet for at helsedata kan misbrukes, skal derfor fremdeles ha lett tilgang til ønskede datasett. Arbeiderpartiet støtter ikke de to andre forslagene som er fremmet i saken, og vil kommentere Høyre og Fremskrittspartiets forslag om redegjørelse for Stortinget innen to år om hvordan de lovendringene fungerer i praksis. De foreslåtte lovendringene vil først anvendes i en trusselsituasjon, og forhåpentligvis vil dette ikke bli aktuelt. Arbeiderpartiet mener derfor at en slik redegjørelse først blir aktuelt hvis en trusselsituasjon har oppstått. Å vurdere hvorvidt tilgjengeliggjøring av datasett vil utgjøre en trussel mot nasjonale sikkerhetsinteresser er ikke alltid like lett. Det er derfor viktig med god veiledning om hva som anses å utgjøre aktuell trussel i den enkelte situasjon. For øvrig vil jeg avslutte innlegget med å si at jeg håper at disse lovendringene ikke trengs å tas i bruk.

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

52:56]: Vi fikk et klart mandat fra velgerne under valget, og dette mandatet er fulgt opp. Et nytt statsbudsjett er klart. Fem partier har blitt enige. Det har ikke vært en enkel øvelse, men i kveld skal budsjettet vedtas. Som representant for Akershus er jeg både glad og stolt. Akershus er nabo til Oslo, landets hovedstad. Her vil mange både bo og arbeide, det er stor tilflytning, og presset på tjenester og på kommuneøkonomien er stort. Akershus kommune må bygge både heldøgns omsorgsboliger og barnehager samtidig, for her er det vekst både blant de eldste og de yngste, og det jobbes hardt med å få kommunebudsjettene til å gå opp. En styrket kommuneøkonomi betyr derfor mye. Totalt 7,3 mrd. kr i frie midler er et solid bidrag. For de yngste og deres foreldre er gode barnehager viktig. Barnehagen og de barnehageansatte betyr mye, både for det enkelte barn, for familien og for samfunnet. I budsjettet settes det av totalt 800 mill. kr til styrket bemanning i barnehagen, og det er veldig bra. Akershus’ innbyggere pendler mye, til og fra skole og jobb. Et godt kollektivtilbud er derfor svært viktig. En styrking av fylkeskommunen, med 1,1 mill. kr i frie midler, kommer derfor godt med. I tillegg skal prisen på periodebillett reduseres. For de eldste er det lagt inn penger til tilskudd til flere heldøgns omsorgsplasser, støtte til tilpasning av bolig for å kunne bo lenger hjemme og dessuten midler til høreapparatgaranti, slik at tilgangen til høreapparat skal skje innen fire måneder. Det opprettes også et nytt aktivitetstilskudd for å stimulere til aktivitetstiltak for eldre. Folks økonomi skal bli bedre. Norgespris er innført, og billigere barnehage og SFO, lavere skatt og elavgift. Folk hjelpes gjennom en krevende tid. Prisveksten skal ned, slik at renten kan reduseres. Det ligger mange utfordrende oppgaver foran oss i 2026. Trygg styring av Norge i den tiden vi lever i, krever mye av oss, men med dette statsbudsjettet har vi fått et flott utgangspunkt.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

57:55]: Folk i Norge skal ha trygghet for at de får god og nødvendig helsehjelp når de trenger det. Sentralt i dette viktige arbeidet står en sterk og faglig kompetent offentlig helsetjeneste på både spesialist- og kommunenivå. Når helsen svikter, enten det er ens egen helse eller helsen til noen en er glad i, er en ofte på sitt mest sårbare. Å vente på å bli undersøkt og å få startet behandling er utfordrende og noen ganger helt uutholdelig – smerter, tap av funksjon, fravær fra jobb og frykt og angst hvis det er alvorlige sykdomstegn eller en alvorlig diagnose. Derfor er jeg veldig glad for at Arbeiderpartiet har satset på reduksjon av ventetidene i hele behandlingsforløpet, og at ventetiden er redusert med 17 dager siden august 2024 og nå skal ytterligere ned. I tillegg har flere fått tildelt fastlege – en viktig tjeneste vi skal både styrke og modernisere i tiden framover. Samtidig skal vi i gang med en helsereform som skal sørge for en mer helhetlig helsetjeneste med bedre samhandling mellom sykehus og kommune, slik at pasienten opplever et mer sømløst helsevesen. Jeg gleder meg til å ta fatt på dette viktige arbeidet i helse- og omsorgskomiteen, og jeg vil gjerne få lov til å komme med en oppfordring. Vi må huske at pasientene skal komme inn på sykehuset når de trenger behandling, men de må også få komme ut når de er ferdigbehandlet. I dag brukes altfor mye sykehuskapasitet på ferdigbehandlede pasienter. Det skaper press på sykehusene, det gjør arbeidsforholdene for de ansatte krevende, og det hindrer pasientene i å starte nødvendig gjenopptrening. Samtidig betaler kommunene en høy døgnpris, penger som kunne vært brukt til å bygge opp bedre tjenester lokalt. Derfor skal vi styrke sykehusenes økonomi og mulighet til å behandle pasienter – samtidig som vi gjør kommunene bedre rustet til å ta imot dem når behandlingen er ferdig. Da gjør alle det de er best til, og ressursene brukes mest mulig effektivt – til beste for både pasientene og samfunnet. I samarbeid med ansatte, pasienter, pårørende og brukere skal vi jobbe tverrpolitisk for å utvikle en helsetjeneste som er rustet til å møte morgendagens utfordringer. Det gleder jeg meg til.