OverStortinget

Moderne taksametre er en elektronisk telleinnretning med stor nøyaktighet, gjerne utstyrt med både skriver, betalingsterminal, innebygd GPS og annen kommunikasjon. Det var imidlertid tyskeren Wilhelm Bruhn som oppfant datidens første taksameter i 1891. Det kunne ikke tilby like mye, men for datiden var det et meget godt og viktig verktøy. Der vi er nå, er taksameter den kontrollutrustningen som fungerer. Vi i Rødt er ikke imot innovasjon, men vi trenger et verktøy som fungerer. Vi trenger å ha kontroll, og vi trenger etterprøvbarhet. Essensen i saken er hvem som skal ha kontroll over transportnæringen i Norge, og hvilke vilkår som skal gjelde i bransjen. Forslaget handler om å styrke muligheten til å stille nasjonale krav til aktører som driver person- og godstransport, for å hindre sosial dumping og useriøs konkurranse. I praksis dreier det seg om å beskytte norske lønns- og arbeidsvilkår, sikre rettferdig konkurranse for seriøse selskaper og sørge for tryggere transport på norske veier. Konflikten står mellom markedsliberaliseringen på den ene siden og politisk styring og nasjonal kontroll på den andre. For Rødt handler saken om noe grunnleggende: å sette arbeidsfolk, sikkerhet og fellesskapets interesser foran profitt og konkurransepress. Når markedet får styre alene, ja, da er det alltid arbeidsfolk som må betale prisen. Vi ønsker ikke useriøse aktører som presser lønninger, omgår regler og konkurrerer på dårligst mulig vilkår. Vi ønsker trygge, faste jobber og ordnede forhold. Rødt nekter å godta at transportbransjen gjøres om til et lavtlønnseksperiment. Det har vi sett. Frislippet var ikke bra – mer sosial dumping, hardere press på norske bedrifter som faktisk følger reglene, de seriøse taper, mens cowboyene vinner. Derfor må Stortinget tørre å bruke politisk makt. Vi må stille krav til dem som opererer i Norge. Norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde her i landet – punktum. Trygge jobber gir trygge veier, ordnede forhold gir bedre tjenester, og demokratisk kontroll slår markedets kaos. Vi kan ikke bygge framtidens transportsektor på løsarbeid, bemanningskrav og sosial dumping. Vi må bygge den på fagkunnskap, sikkerhet og respekt for dem som holder hjulene i gang. Det handler om mer lovtekst, det handler om hvem politikken skal tjene. Rødt står ved sjåførene, arbeidsfolket, de seriøse aktørene – og det skal vi gjøre lenge.