OverStortinget

Det er ingen tvil om at mange ansatte i helse- og omsorgssektoren står i en krevende arbeidshverdag. Mange jobber turnus, mange jobber natt, mange jobber helg, og mange opplever et høyt arbeidspress over tid. Derfor er det et legitimt mål å finne arbeidsformer som gjør at folk kan stå lenger i jobb, stå i hele stillinger og ha en arbeidshverdag som er bærekraftig over tid. Det betyr ikke at alle forslagene som høres gode ut, faktisk virker godt i praksis. Representantforslaget vi behandler i dag, vil i realiteten redusere antall tilgjengelige årsverk i helse- og omsorgssektoren. Det skjer på et tidspunkt hvor Norge allerede mangler folk. Virke har beregnet at dette alene kan føre til mellom 2 300–2 700 tapte årsverk i helseforetakene. Det tilsvarer antallet ansatte ved hele Finnmarkssykehuset eller summen av antall leger i Helse Bergen og Helse Stavanger til sammen. Kostnadene er anslått til å være opp mot 1,9 mrd. kr – før lønnsoppgjøret for 2026 er tatt med. Utfordringen i norsk helsevesen er ikke at vi har for mange ansatte på jobb. Utfordringen er at vi allerede mangler folk. Nav anslår at Norge vil mangle 30 000 sykepleiere og 24 000 helsefagarbeidere i 2040. Helsepersonellkommisjonen har vært krystallklar på at personellmangelen blir en av de største utfordringene for velferdsstaten i årene som kommer. Da mener Fremskrittspartiet det blir feil å vedta tiltak som reduserer det samlede arbeidstilbudet ytterligere. Dagens regelverk gir allerede redusert arbeidstid for turnusarbeidere gjennom arbeidsmiljøloven, noe som representanten Kjølmoen belyste ganske godt. Vi hadde også lovendringer i 2010 som ytterligere reduserte arbeidstiden for tredelt turnus. Det betyr at regelverket allerede tar høyde for belastningen knyttet til natt- og helgearbeid. Vi mener selvfølgelig at arbeidsmiljøet må forbedres der det er nødvendig, men løsningen er bedre organisering, bedre turnusplanlegging, mer fleksibilitet og bedre bemanning, ikke symbolpolitikk som i praksis gjør bemanningskrisen større. Derfor har Fremskrittspartiet prioritert nettopp det å styrke bl.a. helsetjenesten i våre alternative statsbudsjett. Vi foreslo bl.a. over 2,6 mrd. kr mer til sykehusene og nær 2,5 mrd. kr mer til eldreomsorgen. Skal vi få ned belastningen på ansatte, må vi først og fremst sørge for at det er nok folk på jobb. Fremskrittspartiet støtter ikke noen av forslagene.