OverStortinget

Fremskrittspartiet stiller seg kritisk til de foreslåtte endringene i både folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i denne saken – for det første fordi vi frykter mer byråkrati, for det andre fordi vi frykter økte administrative kostnader, og for det tredje fordi vi mener regjeringen foreslår et regelverk med svært vide fullmakter, uten at konsekvensene er godt nok avklart. Når det gjelder HMS-kort, mener Fremskrittspartiet at dagens regelverk allerede er tilstrekkelig. Vi er selvfølgelig opptatt av et seriøst arbeidsliv, og av at regler følges, men i denne proposisjonen gir man departementet et svært bredt handlingsrom til å innføre nye forskrifter. Det som er særlig problematisk, er at begrunnelsen i stor grad handler om varetransporttjenester og behovet for bedre kontroll med leverandører i denne sektoren, men det kommer dessverre ikke like tydelig fram i selve lovforslaget. Dermed åpner man i praksis opp for at ordningen kan brukes langt bredere enn det som kommuniseres politisk. Det skaper også en betydelig uklarhet rundt hvem som faktisk skal sitte med oppdragsgiveransvaret i ulike situasjoner. Det gjelder særlig ved sporadiske oppdrag eller mer sammensatte leverandørkjeder. Resultatet kan bli at seriøse virksomheter må bruke mer tid på kontroll, dokumentasjon og administrasjon i stedet for å drive med verdiskaping og drift. Og dette kommer på et tidspunkt hvor både næringslivet, kommunene og staten allerede opplever pressede økonomiske rammer. Fremskrittspartiet mener derfor at dette er et dårlig tidspunkt å bygge opp mer byråkrati på. Vi er også kritiske til de foreslåtte endringene i folketrygdloven, om trekk av fagforeningskontingent i ytelser. For Fremskrittspartiet er dette et prinsipielt spørsmål. Det å være medlem i en fagforening er et forhold mellom arbeidstakeren og fagforeningen. Staten skal verken hindre fagorganisering eller gi særskilt tilrettelegging for dem som velger å organisere seg. Hvis man ønsker medlemskap i en fagforening, må betalingen håndteres direkte mellom medlemmet, fagforeningen og eventuelt en arbeidsgiver, ikke gjennom en ytterligere belastning av velferdsstatens systemer. Nav og andre offentlige etater har allerede store utfordringer. Vi har lange behandlingstider og betydelige oppgaver som må prioriteres. Da mener Fremskrittspartiet det er feil å bruke mer ressurser på ordninger som ikke er nødvendige for at folk skal kunne organisere seg. Vi frykter også at dette kan gi økte administrative kostnader, ikke bare i staten, men også hos større arbeidsgivere i privat sektor, kommuner og fylkeskommuner. Fremskrittspartiet mener summen av forslagene i denne proposisjonen peker i feil retning: mer administrasjon, mer uklarhet og mer byråkrati. Derfor støtter vi ingen av de foreslåtte endringene.