OverStortinget

Mange småbarnsforeldre opplever i dag en hverdag som er preget av tidsklemme, arbeidspress og lite valgfrihet. De beskriver lange dager der barna tilbringer kanskje åtte–ni timer i barnehagen, og at den tiden de har sammen, ofte begrenses til henting, middag, legging og ikke så mye mer enn det. For mange foreldre oppleves dette veldig krevende og rett og slett litt meningsløst, særlig med tanke på de minste barna. Flere ønsker derfor mer tid hjemme med barna i deres første leveår. Dette er også åpenbart bakgrunnen for den debatten vi har hatt den siste uken. Selv sendte jeg min elleve måneder gamle sønn i barnehagen. Jeg skulle virkelig gjerne hatt mer tid hjemme med ham, men jeg hadde ikke det økonomiske handlingsrommet til å velge. Jeg hadde ingen reell valgfrihet. Det er nettopp det: I dag opplever mange foreldre at de ønsker å være litt lenger hjemme med barnet sitt, men de må nærmest unnskylde seg eller forklare hvorfor de ikke deltar i hamsterhjulet Arbeiderpartiet forventer at alle skal løpe i. Samtidig har Arbeiderpartiet valgt å kutte kraftig i kontantstøtten og å opprettholde en rigid tredeling av foreldrepermisjonen. Det fører igjen til at halvparten av mødrene tar ut ulønnet permisjon og dermed blir lønnstapere med Arbeiderpartiets politikk. Familier er ulike, og barn er ulike, men det må også gjenspeiles i politikken. Jeg vil derfor spørre statsråden om hun deler synet finansminister Stoltenberg tidligere ga uttrykk for, da han uttalte at man ikke kan belønne dem som velger feil, altså med henvisning til foreldre som valgte kontantstøtte framfor barnehageplass. Er det fortsatt sånn at Arbeiderpartiet kun ønsker å belønne foreldre som velger løsningene partiet foretrekker?