OverStortinget

Regjeringen har ambisiøse mål om å redusere klimagassutslipp, og Norge har påtatt seg strenge forpliktelser gjennom Parisavtalen og avtaler med EU. Transportsektoren er en stor utslippskilde, og for å nå våre nasjonale mål og internasjonale forpliktelser må utslippene fra transport reduseres kraftig. Regjeringen ønsker derfor å legge best mulig til rette for næringslivet, slik at tungbilparken enklere kan elektrifiseres. Overgang til utslippsfrie kjøretøy er det enkelttiltaket som bidrar mest til å redusere utslipp. Mens vi ser at personbilparken blir elektrisk med mindre og mindre statlig involvering, kan vi ikke forutsette at det samme skjer for tunge kjøretøy. Mer enn en tredjedel av utslippene fra veitransport stammer fra tunge biler. Disse utslippene må kuttes kraftig for at klimaavtalene vi har inngått, skal kunne innfris. Regjeringen har et salgsmål for tunge kjøretøy om at alle nye tunge kjøretøy skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass fra 2030. Stadig flere av de nye tunge kjøretøyene er elektriske kjøretøy. Så langt i år er drøyt 20 pst. av alle nye lastebiler nullutslippslastebiler. Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å kutte utslipp fra transportsektoren generelt, og fra tunge kjøretøy spesielt. CO2-avgiften er et kostnadseffektivt og treffsikkert grep og utgjør det viktigste virkemiddelet for å redusere utslippene fra transportsektoren. CO2-avgiften gjør nullutslippsteknologi mer lønnsomt. Omsetningskrav for biodrivstoff i veitrafikken bidrar til at transportutslippene reduseres direkte, men også til at nullutslippsløsninger relativt sett blir rimeligere. Et annet viktig virkemiddel er å legge til rette for god ladeinfrastruktur og et godt ladetilbud. I Nasjonal transportplan 2025–2036 lanserer regjeringen en bred pakke med tiltak for å bidra til å redusere klimagassutslippene fra tunge kjøretøy, bl.a. 3,7 mrd. kr til etablering og drift av døgnhvile- og rasteplasser, med tilrettelegging for lading av tunge kjøretøy. Regjeringens mål er at det skal være minst 80 døgnhvileplasser langs riksveinettet innen 2030. Ved utgangen av 2025 var det 61 døgnhvileplasser, som er fem flere enn ved utgangen av 2024. I 2026 planlegges ytterligere sju nye plasser over hele landet. Fra 1. februar 2026 ble det dessuten innført økt tillatt totalvekt for noen typer vogntog for å ta hensyn til den ekstra vekten drivlinjen i nullutslipps- og biogassvogntog fører til.