OverStortinget

Arbeiderpartiet er enig i målet om å redusere unødvendig byråkrati og sikre enklere og mer effektive regler for både næringslivet, kommunene og folk flest. Vi trenger en forvaltning som gjør det enklere å skape verdier, ikke vanskeligere. Samtidig mener vi at representantforslaget fra Senterpartiet bygger på en beskrivelse av utredningsinstruksen som ikke helt stemmer med hvordan instruksen faktisk er utformet i dag. Som finansministeren viser til i sitt svarbrev til komiteen, stiller utredningsinstruksen allerede tydelige krav om å vurdere konsekvenser for næringsliv, offentlig forvaltning og andre berørte aktører. Den slår fast at berørte parter skal involveres tidlig når det er hensiktsmessig. I veiledningsmaterialet pekes det eksplisitt på behovet for å vurdere administrative byrder, rapporteringskrav og særskilte konsekvenser for små virksomheter. Utfordringen synes derfor ikke først og fremst å være mangel på regler eller formuleringer i instruksen. Utfordringen handler snarere om etterlevelse, kvaliteten på utredningene og summen av reguleringer som over tid kan bli omfattende. Det er et viktig poeng at for hvert enkelt tiltak kan det finnes gode begrunnelser, men summen av nye krav, rapporteringer og reguleringer kan likevel bli for stor, særlig for små bedrifter og små kommuner med begrensede ressurser. Nettopp derfor arbeider regjeringen allerede med konkrete forenklingstiltak og en ny forenklingsstrategi for næringslivet. Arbeiderpartiet mener samtidig at vi må være varsomme med å gjøre utredningsinstruksen til en stadig lengre liste over enkelthensyn som skal nevnes særskilt i alle saker. I noen saker vil hensynet til forenkling være avgjørende. I andre saker kan hensyn til klima, natur, barn og unges oppvekstvilkår, nasjonal sikkerhet, likestilling og distriktsvirkninger være enda viktigere. Det sentrale er at man i hver enkelt sak gjør grundige og relevante vurderinger av hvilke virkninger tiltakene faktisk har. Dersom vi forsøker å løse alle utfordringene ved å legge stadig flere hensyn inn i selve instruksen, risikerer vi å gjøre den mer komplisert og mindre oversiktlig. Det vil ikke nødvendigvis gi et bedre beslutningsgrunnlag. Arbeiderpartiet mener derfor at gode veiledere, tilstrekkelig kompetanse og grundige utredninger er mer treffsikre virkemidler enn å utvide instruksen med nye, opplistede hensyn. Målet må være en smartere og mer effektiv forvaltning, ikke bare flere formuleringer i regelverket. På denne bakgrunn støtter Arbeiderpartiet ikke representantforslaget.