Arbeiderpartiet er enig i målet om å redusere unødvendig byråkrati og sikre enklere og mer effektive regler for både næringslivet, kommunene og folk flest. Vi trenger en forvaltning som gjør det enklere å skape verdier, ikke vanskeligere. Samtidig mener vi at representantforslaget fra Senterpartiet bygger på en beskrivelse av utredningsinstruksen som ikke helt stemmer med hvordan instruksen faktisk er utformet i dag. Som finansministeren viser til i sitt svarbrev til komiteen, stiller utredningsinstruksen allerede tydelige krav om å vurdere konsekvenser for næringsliv, offentlig forvaltning og andre berørte aktører. Den slår fast at berørte parter skal involveres tidlig når det er hensiktsmessig. I veiledningsmaterialet pekes det eksplisitt på behovet for å vurdere administrative byrder, rapporteringskrav og særskilte konsekvenser for små virksomheter. Utfordringen synes derfor ikke først og fremst å være mangel på regler eller formuleringer i instruksen. Utfordringen handler snarere om etterlevelse, kvaliteten på utredningene og summen av reguleringer som over tid kan bli omfattende. Det er et viktig poeng at for hvert enkelt tiltak kan det finnes gode begrunnelser, men summen av nye krav, rapporteringer og reguleringer kan likevel bli for stor, særlig for små bedrifter og små kommuner med begrensede ressurser. Nettopp derfor arbeider regjeringen allerede med konkrete forenklingstiltak og en ny forenklingsstrategi for næringslivet. Arbeiderpartiet mener samtidig at vi må være varsomme med å gjøre utredningsinstruksen til en stadig lengre liste over enkelthensyn som skal nevnes særskilt i alle saker. I noen saker vil hensynet til forenkling være avgjørende. I andre saker kan hensyn til klima, natur, barn og unges oppvekstvilkår, nasjonal sikkerhet, likestilling og distriktsvirkninger være enda viktigere. Det sentrale er at man i hver enkelt sak gjør grundige og relevante vurderinger av hvilke virkninger tiltakene faktisk har. Dersom vi forsøker å løse alle utfordringene ved å legge stadig flere hensyn inn i selve instruksen, risikerer vi å gjøre den mer komplisert og mindre oversiktlig. Det vil ikke nødvendigvis gi et bedre beslutningsgrunnlag. Arbeiderpartiet mener derfor at gode veiledere, tilstrekkelig kompetanse og grundige utredninger er mer treffsikre virkemidler enn å utvide instruksen med nye, opplistede hensyn. Målet må være en smartere og mer effektiv forvaltning, ikke bare flere formuleringer i regelverket. På denne bakgrunn støtter Arbeiderpartiet ikke representantforslaget.

Først vil representanten si unnskyld: Jeg merket nettopp at føttene var unormalt komfortable her i salen og lover å huske på parlamentariske sko neste gang. Obligatorisk tjenestepensjon ble innført i 2006, som en viktig del av pensjonsreformen. Dette skjedde etter initiativ fra partene i arbeidslivet, og med bred politisk enighet i Stortinget. Målet var klart: Flere arbeidstakere skulle sikres en pensjon å leve av, ikke bare de med gode avtaler eller høy lønn. Siden den gangen har vi forbedret ordningen. Senest i 2022 fikk vi på plass pensjon fra første krone, som var et viktig skritt for å styrke rettighetene til mange arbeidstakere, særlig de med lave og uforutsigbare inntekter. Dette viser at vi i Arbeiderpartiet tar pensjonspolitikken på alvor, og at vi utvikler systemet i takt med utviklingen i arbeidslivet. Forslaget som vi diskuterer i dag, om å øke minstesatsen til 4 pst., tar opp et viktig spørsmål: Hvordan skal vi sikre gode pensjoner for alle? Intensjonen er god. Samtidig må vi se nøye på konsekvensene. En slik økning vil innebære høyere kostnader for arbeidsgivere. For noen virksomheter vil dette være håndterbart, men for andre, kanskje særlig de små og mellomstore bedriftene, kan det være krevende. Vi må ta inn over oss at det kan slå ulikt ut mellom bedrifter, avhengig av hvordan pensjonsordningene allerede er innrettet. Videre kan en økning føre til omfordeling internt i virksomhetene, bl.a. fra høytlønte til lavtlønte. Det kan jo være ønskelig, men det er også en endring som vi må se nøye på. I tillegg er det en reell risiko for at økte pensjonskostnader over tid kan bli veltet over på arbeidstakerne gjennom lavere lønnsvekst. Vi må også huske på at pensjonssystemet henger tett sammen med resten av økonomien. Endringer i tjenestepensjonen kan påvirke både bedriftenes handlingsrom og statens skatteinntekter. Derfor mener vi i Arbeiderpartiet at vi må gå grundig og ansvarlig fram. Endringer i obligatorisk tjenestepensjon bør utredes i tråd med utredningsinstruksen, som vi skal diskutere litt senere i dag, det bør skje i dialog med partene i arbeidslivet og ses i sammenheng med budsjettprosessen. Dersom vi skal øke minstesatsen, bør det skje gradvis og på en måte som styrker pensjonene, og som samtidig ivaretar et bærekraftig arbeidsliv.

Maria Aasen-Svensrud (A) [18:53:39] (ordfører for saken): I dag legger vi fram en innstilling til Prop. 44 L for 2025–2026, om endringer i bokføringsloven og enkelte andre lover på finansmarkedsområdet. Forslaget omhandler i hovedsak å modernisere regelverket i takt med utviklingen i økonomien og finanssektoren. Digitalisering, effektivisering og styrket robusthet er sentrale mål gjennom hele proposisjonen. Den mest omfattende delen av saken gjelder innføring av pliktig digital bokføring og krav om bruk av elektronisk faktura mellom bokføringspliktige virksomheter. Komiteen merker seg at dette forslaget er begrunnet i betydelige forenklings- og effektiviseringsgevinster for både næringslivet og forvaltningen. Elektronisk fakturering er allerede utbredt i Norge, og flere europeiske land har innført eller planlegger tilsvarende løsninger som en del av en bredere digitalisering av økonomiforvaltningen. Komiteen vil særlig understreke betydningen av en reell standardisering. Dersom gevinstene skal realiseres fullt ut, må løsningene legge til rette for redusert kompleksitet, økt automatisering og mer effektiv samhandling mellom virksomheter og systemer. Samtidig er komiteen opptatt av at innføringen skjer på en praktisk og gjennomførbar måte. Enkelte virksomheter og bransjer benytter i dag velfungerende systemer og prosesser, og en rask overgang til et obligatorisk standardformat kan innebære både omstillingskostnader og midlertidig redusert effektivitet. Komiteen viser derfor til departementets omtale av unntakshjemmelen og legger til grunn at denne brukes på en hensiktsmessig og fleksibel måte, der særlige forhold tilsier det. Det er viktig å balansere behovet for standardisering med hensynet til en praktisk innfasing for næringslivet. Samtidig vil komiteen understreke at eventuelle unntak eller overgangsordninger ikke må undergrave formålet med regelverket. De samfunnsøkonomiske gevinstene som ligger til grunn for reformen – forenkling, kostnadsreduksjoner og økt effektivitet – må søkes realisert. Komiteen peker på at økt digitalisering av bokførings- og rapporteringsprosesser kan gi betydelige effektiviseringsgevinster, men at hensynet til sikkerhet, personvern og administrative byrder må ivaretas i det videre arbeidet. I tillegg inneholder proposisjonen enkelte andre endringer på finansmarkedsområdet. Dette gjelder bl.a. regler om elektronisk kommunikasjon mellom utsendere og aksjeeiere, endringer i regnskapsførerloven knyttet til yrkeskvalifikasjoner og praksiskrav, samt justeringer i finanstilsynsloven og DORA-loven for å styrke tydelighet, sikkerhet og digital motstandsdyktighet i finanssektoren. Komiteen slutter seg samlet til regjeringens forslag.

Takk til komiteen for gode ord til saksordfører. Det er hyggelig. La meg bare avslutte med å si at dette er en sak som tydelig viser hvor kompleks pensjonspolitikk kan være i praksis. Som flere av komiteens medlemmer har vært inne på, står vi overfor flere hensyn som trekker i mange ulike retninger. På den ene siden skal vi sikre trygghet for allerede opptjente rettigheter. Garantiene ligger fast. På den andre siden må vi sørge for at pensjonsmidlene faktisk gir avkastning og regulering over tid, slik at pensjonene ikke taper seg i verdi. I tillegg må vi legge til rette for et regelverk som er forståelig, rettferdig og praktisk å forvalte, både for kundene og for pensjonsleverandørene. I arbeidet med denne saken har vi fått tydelige innspill fra en bredde av høringsaktørene – fra arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiversiden til pensjonsbransjen, tilsynsmyndigheter og interesseorganisasjoner. Det er jo ikke overraskende at disse har ulike perspektiver. Noen har vært særlig opptatt av sikkerhet og forutsigbarhet, andre av avkastning og handlingsrom og noen av rettigheter og valgfrihet for den enkelte. Arbeiderpartiet og flertallet i komiteen mener det er et politisk ansvar å veie disse hensynene opp mot hverandre og ikke kun se ett av dem fullt ut. Derfor mener vi at proposisjonen fra regjeringen representerer et balansert steg videre. Den bygger på tidligere reformer, men justerer kursen der vi ser at dagens regler ikke i tilstrekkelig grad har gitt ønsket effekt, særlig når det gjelder regulering av pensjonsytelser for fripoliseinnehaverne. Jeg er derfor glad for at komiteens flertall har klart å samle seg om sentrale deler av denne retningen. Ikke minst er det viktig at flertallet peker på oppfølging. Vi ber om en evaluering av regelverket, vi ber om at regjeringen følger opp utviklingen nøye, og som statsråden bekreftet, vil regjeringen gjøre dette. For Arbeiderpartiet er jo det kjernen. Vi skal ha et pensjonssystem folk kan stole på, det skal være trygt, og det skal også være rettferdig og gi rimelig avkastning over tid. Så er det, som flere har vært inne på, slik at denne saken nok ikke løser alle utfordringer knyttet til fripoliser, men den bringer oss videre på en måte som tar hensyn til både trygghet, avkastning og fellesskapets ansvar for gode pensjoner.

Maria Aasen-Svensrud (A) [13:40:41] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et grundig arbeid i en nokså komplisert sak. Jeg vil innledningsvis også understreke at dette er en sak mange har arbeidet med over tid, og det er positivt at vi nå tar et viktig steg videre i arbeidet med å forbedre regelverket for fripoliser og garanterte pensjonsprodukter. Proposisjonen fra regjeringen har som hovedmål å skape en bedre balanse mellom trygghet for de garanterte pensjonsytelsene og behovet for høyere avkastning og bedre regulering av pensjonene over tid. Mange fripoliseinnehavere har over flere år opplevd svak regulering av sine ytelser. Dette er et problem regjeringen har tatt på alvor, og som vi har tatt på alvor. For det første foreslås det endringer i reglene om bufferfond. Regjeringen vil tydeliggjøre hvordan bufferen skal brukes og bygges ned over tid, særlig i utbetalingsperioden, slik at midlene i større grad faktisk kommer pensjonistene til gode. I tillegg foreslås det å lovfeste hvordan gjenstående buffer ved død skal håndteres. Her går komiteens flertall lenger enn regjeringen og foreslår at slike midler i sin helhet skal tilbakeføres til de øvrige kundene, noe som styrker kundenes andel av overskuddet. For det andre foreslås det å innføre adgang til såkalt lånt egenkapital. Dette er et viktig grep. I dag kan egenkapital som tilføres for å oppfylle garantier, bli permanent bundet, noe som gjør selskapene mer forsiktige i sin forvaltning. Med lånt egenkapital kan selskapene ta noe høyere risiko og dermed oppnå høyere forventet avkastning til kundene, samtidig som garantiene opprettholdes. Flertallet støtter dette og foreslår også justeringer som skal bidra til at ordningen får bedre effekt. For det tredje inneholder proposisjonen flere forenklinger for fripoliser med investeringsvalg. Blant annet foreslås det at investeringsvalg som er gjort før uttak av pensjon, som hovedregel videreføres i utbetalingsperioden. Det foreslås også enklere regler for informasjon og rådgivning samt større fleksibilitet for små pensjonsytelser. Dette vil redusere byråkrati og kostnader og gjøre ordningen mer brukervennlig. Komiteens flertall støtter hovedinnretningen i proposisjonen. Samtidig fremmes det flere anmodningsvedtak. Blant annet ber flertallet regjeringen evaluere regelendringene innen 2030 og sikre nødvendige avklaringer før ikrafttredelse for kommunale ordninger, og å vurdere om flere kunder, særlig yngre, bør få tilgang til investeringsvalg. Det er også fremmet en rekke mindretallsforslag, som jeg antar at partiene selv vil redegjøre for, men det illustrerer at det fortsatt nok er en vei å gå videre, og at dette nok ikke er siste gangen Stortinget vil diskutere fripoliser. Men det er et godt og viktig steg i riktig retning, og vi satser med dette på at det vil komme pensjonistene til gode.

Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at det såkalte styringspartiet Høyre, selve ro og orden-partiet, over bordet fremmer forslag i denne størrelsesorden, med milliardkonsekvenser, uten finansiering, uten utredning, uten orden. Effekten på renten er mildt sagt usikker, og i dag sender Norges Bank et tydelig signal til oss politikere. Det er et signal Høyre bevisst velger å ikke lytte til. Jeg håper at Stortingets flertall gjør det. Hjelper det virkelig med litt billigere bensin dersom prisen på boliglånet øker enda mer? Arbeiderpartiet ser og forstår at kostnadene nå er tunge å bære, både for folk og for deler av næringslivet. Det tar vi på alvor. Men løsningen er ikke dag-til-dag-budsjettbehandling i Stortinget. Risikoen for utilsiktede konsekvenser er stor når slike forslag fremmes uten å se helheten. Treffer tiltakene slik man håper? Når de fram til dem som trenger det mest? Er det riktig bruk av fellesskapets milliarder? Ved en ordinær behandling ville disse spørsmålene blitt grundig vurdert, og helheten ville blitt ivaretatt. Slik det legges opp nå, mister vi den muligheten. Slik styrer vi ikke Norge – eller: Slik pleide vi i hvert fall ikke å styre Norge. For Arbeiderpartiet er trygg økonomisk styring avgjørende. Det handler om trygghet for folks økonomi og for landet. Når vi bruker milliarder av kroner, bør vi være sikre på at tiltakene virker, og at de treffer rettferdig. Trygg styring handler også om tillit. Å hastebehandle milliardforslag over bordet, uten å kjenne konsekvensene, kan svekke tilliten mellom folk og myndigheter. Demokratiet vårt bygger på tillit, og det bør forvaltes samvittighetsfullt. Arbeiderpartiet vil gi folk stabilitet og forutsigbarhet. Det bygges gjennom langsiktig og ansvarlig politikk. Fellesskapets ressurser skal brukes klokt, og derfor må politikken være både rettferdig og økonomisk bærekraftig.

31:52] (ordfører for saken): Finanskomiteen har behandlet et representantforslag fra Venstre om å gjennomføre forenklingstiltak for næringslivet. Forslaget inneholder tolv konkrete tiltak rettet mot skatte-, avgifts- og rapporteringsregelverket. Komiteen merker seg at flere av forslagene tar sikte på å redusere administrative byrder og forenkle regelverk som i dag oppleves som komplisert og ressurskrevende for mange virksomheter. Et flertall i komiteen understreker betydningen av at næringslivet ikke pålegges å rapportere de samme opplysningene flere ganger. Flertallet viser til at rapportering til ulike offentlige instanser kan være tidkrevende og kostbar, særlig for små og mellomstore virksomheter. På denne bakgrunn fremmer flertallet forslag om at de samme opplysningene bare skal rapporteres inn én gang til offentlige myndigheter, og at opplysningsplikt ikke skal kunne pålegges når de samme opplysningene allerede er innrapportert til andre offentlige registre. Komiteen har også vurdert forslaget om å heve terskelverdiene for revisjonsplikt for små foretak. Komiteen peker på at revisjon spiller en viktig rolle for tillit, kontroll og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Revisor har en sentral funksjon i å avdekke feil, misligheter og skatteunndragelser. Komiteen mener det ikke er tilstrekkelig dokumentert at å øke terskelverdiene vil gi samfunnsøkonomiske gevinster, og uttrykker bekymring for at redusert kontroll kan føre til økt økonomisk kriminalitet. Når det gjelder forslaget om å heve omsetningsgrensen for rett til å levere årlig merverdiavgiftsmelding, viser komiteen til at ordningen allerede er forbundet med risiko for svindel. Komiteen støtter derfor ikke en utvidelse av ordningen, og viser til at forenklingsgevinsten vurderes som begrenset sett opp mot risikoen. Tilsvarende støtter ikke komiteen forslaget om å redusere antall merverdiavgiftsterminer fra seks til to årlig. Komiteen viser til at dette kan medføre økt risiko for betalingsmislighold og svindel, samt tapte renteinntekter for staten og uheldige konkurransevirkninger. Jeg vil gjøre oppmerksom på at Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet har fremmet et forslag der Stortinget ber regjeringen, som del av den planlagte gjennomgangen av aktivitets- og redegjørelsesplikten i forbindelse med oppfølging av strategi for likestilling mellom kvinner og menn og i gjennomføringen av likelønnsdirektivet, også vurdere å heve grensene for hvor mange ansatte private virksomheter må ha før de omfattes av aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven. Avslutningsvis har et flertall i komiteen fremmet forslag om å be regjeringen heve dagens grenser for rapporteringsplikten etter åpenhetsloven. Jeg takker komiteen for et grundig arbeid med dette representantforslaget, og jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Da Arbeiderpartiet la fram sitt opprinnelige budsjettforslag tidligere i høst, var det et statsbudsjett som styrket fellesskapet, tryggheten og økonomien, og som videreførte løftet og løftene vi har gitt kommunene de siste årene. Det var et budsjett som sikret ansvarlig styring i økonomien, og som holdt oss godt innenfor handlingsregelen. I Stortinget har også budsjettet fått god behandling, sammen med våre samarbeidspartier. I samarbeid med våre budsjettpartnere har vi funnet gode løsninger – noen ganger med friksjon, men friksjon skaper energi. Når fem rød-grønne partier vil mer, går det fort litt raskere i rett retning. Budsjettforliket forteller om viljen til å ta ansvar, og det sier noe om alt vi er enige om: at fellesskapet skal styrkes, at store utslippskutt krever politiske valg, og at Norge fortsatt skal være et land med små forskjeller og stor trygghet – i gode tider og i urolige tider. Kommunene har sagt tydelig fra om at det er to ting de trenger: bedre økonomi og mindre detaljstyring. Det leverer vi på. Nå dobler vi veksten i frie inntekter – over 8 mrd. kr neste år. I tillegg vil kommunene få 1,3 mrd. kr i økt handlingsrom ved at øremerking og unødvendig rapportering fjernes. Det betyr mer tid til å levere tjenester til folk og mindre tid brukt på søknader. Vi får en reell bemanningsøkning i barnehagene, styrking av helsetjenesten med mer kapasitet og flere døgnplasser innen psykiatrien. Vi får også et bedre kollektivtilbud når fylkene får bedre økonomi, og vi innfører en nasjonal ordning som gjør det billigere å reise med periodebillett. I tillegg har vi gjort et betydelig løft for klima og natur. Det er en stor satsing på skogvern og et forsterket arbeid for å redde Oslofjorden, noe vi langs kysten er veldig opptatt av. Vi viser solidaritet med verden rundt oss gjennom en ekstraordinær hjelpepakke til Gaza. Samtidig styrker vi beredskapen her hjemme, gjennom politiet og domstolene og ved å bygge videre på den norske modellen som binder landet sammen: små forskjeller, sterke lokalsamfunn og trygg tilgang på velferd. Dette er også et budsjett som holder Norge på trygg kurs. Norsk økonomi vokser. Arbeidsledigheten er lav. Sysselsettingen har økt de siste fire årene, og åtte av ti nye jobber har kommet i privat sektor. Vi fortsetter å bruke pengene ansvarlig, for i gode tider må vi unngå de feilene som kan skape den neste nedturen. Dette budsjettet styrker Norge – både der folk bor, i kommunenes kjerneoppgaver og i den langsiktige tryggheten for landet vårt.

Vi debatterer nå et revidert nasjonalbudsjett som først og fremst bærer preg av én ting: trygg økonomisk styring. For bare få år siden sto vi i en pandemi som ble etterfulgt av en energikrise og rekordhøy prisvekst. Nå ser vi resultatene av en politikk som har vært målrettet, ansvarlig og rettferdig. Arbeidsledigheten er blant de laveste på lenge, kjøpekraften til folk flest er på vei opp igjen, lønnsoppgjørene har vært gode, og Norges Bank har satt ned renten. Det er tydelige tegn på at vi styrer Norge trygt gjennom krisen. Dette er ikke tilfeldig. Det er resultatet av politiske valg. Regjeringens forslag til revidert budsjett, forsterket gjennom forhandlingene med SV og Senterpartiet, har som overordnet mål å trygge folks økonomi og samtidig legge grunnlaget for videre omstilling og vekst. Vi styrker fellesskapet med målrettede tiltak, mer penger til kommunene, mer støtte til folks hverdagsøkonomi og investeringer i grønn industri og velferd. Det handler om trygghet i hverdagen og for framtiden. Vi har vært ansvarlige. Vi bruker mindre oljepenger enn anslått i statsbudsjettet for 2025. Vi holder oss godt innenfor handlingsregelen. Vi styrer økonomien med stø hånd, nettopp for å unngå at renten igjen presses opp. Vi vet hva alternativet til Høyre og Fremskrittspartiet tilbyr: store skattekutt til dem som har mest fra før, og kutt i velferden til folk flest. Det er ikke ansvarlig økonomisk politikk; det er ideologi forkledd som realisme. Høyre og Fremskrittspartiet kaller det nødvendige tiltak, men vi ser hva det er: en ideologisk vilje til å redusere fellesskapets rolle. Når de foreslår skattekutt istedenfor å styrke sykehus, skoler og beredskap, er det ikke realisme, det er et veivalg. Vi har sett det før. Da de satt med makten, skjøt ulikhetene i været, og beredskapen ble svekket. Vi velger en annen vei. Vi står i en brytningstid nå, der trygghet ikke kan tas for gitt, verken økonomisk, sosialt eller sikkerhetspolitisk. Da må vi holde fast ved det som virker: en sterk velferdsstat, lav arbeidsledighet, investering i kunnskap og industri, og ikke minst en politikk som gjør at folk får mer å rutte med, ikke mindre. Vi har kommet oss gjennom krevende tider sammen, og vi skal fortsette å styre Norge med trygghet, fellesskap og framtidstro.

I dag har justisminister Astri Aas-Hansen lagt fram vår nye stortingsmelding for kriminalomsorgen. Bemanning for å styrke det rehabiliterende tilbudet, styrket fagkompetanse og tilrettelagte soningsforhold har lenge vært nøkkelen for å forhindre tilbakefall til ny kriminalitet, noe vi ofte har lykkes godt med her i Norge. Fremskrittspartiet på sin side argumenterer stadig for straff som svir framfor straff som virker. Lengre straffer, mer innlåsing og mer isolasjon skal visstnok forhindre folk fra å være mer kriminelle når de forlater murene. Et samlet fagmiljø protesterer kraftig. Hva er det som får Fremskrittspartiet til å tro at denne typen politikk, denne typen straff-som-svir-holdning, skal skape mindre kriminalitet? Hvor er det Fremskrittspartiet henter sitt kunnskapsgrunnlag fra, når nær sagt alle fagmiljøer protesterer, og våre kollegaer i sammenlignbare land advarer?

Jeg er enig med representanten i at det er bekymringsverdig når vi ser ungdomskriminalitet. Det er godt å høre at også Fremskrittspartiet enig i at hurtigdomstoler er viktig. I løpet av vår tid i regjering har vi spisset innsatsen mot gjenglederne og bakmennene og mot nyrekrutteringen, som skal stanses. Kriminalomsorgen har blitt styrket for å forhindre ny kriminalitet, vi har styrket politiet, og vi ser helheten mellom politiet, Nav, PST, skatteetaten og tolletaten. Fremskrittspartiet legger derimot stor vekt på skjerpede straffer, foreldreansvaret og innvandringsreduserende tiltak for ungdomskriminalitet. Hvordan sikrer de samtidig langsiktig inkludering og balanse? Hvordan vil Fremskrittspartiet unngå at de ender med tiltak som isolerer og marginaliserer ungdom ytterligere, istedenfor å bygge opp rundt støttende strukturer som skole, fritidstilbud, oppfølging og barnevern – tiltak Arbeiderpartiet har styrket i vår periode?

For Arbeiderpartiet har det vært viktig med en helhetlig innsats for å forebygge og bekjempe kriminalitet, særlig blant barn og unge. Vi har etablert hurtigdomstoler, og vi har styrket én-til-én-oppfølgingen av unge lovbrytere, slik at kriminalitet blant barn og unge får raskere og tydeligere konsekvenser. Fremskrittspartiet ønsker på sin side å senke den kriminelle lavalderen fra 15 år til 14 år og innføre lukkede institusjonsregimer for svært unge lovbrytere. Hvordan veier Fremskrittspartiet ønsket om strengere straffer mot behovet for å forebygge eskalering gjennom oppfølging og rehabilitering? Hva svarer dere på forskningsbasert kritikk og erfaringer fra andre land, bl.a. Danmark, som sier at slike tiltak som Fremskrittspartiet foreslår, kan skyve ungdom enda lenger ut i kriminalitet?

Representanten gikk vel kanskje litt tilbake i tid selv der. Partiet Høyre har altså gjennomført skattekutt som i stor grad har kommet dem med høyest inntekt og formue til gode. De vil svekke formuesskatten og innføre kutt i ytelser og tjenester som rammer både de mest utsatte i samfunnet og helt vanlige folk. De ønsker også å kutte i en del velferdstiltak som Arbeiderpartiet i nyere tid har jobbet for. Det gjelder f.eks. å skape usikkerhet rundt sykelønnsordningen, den såkalte avbyråkratiseringsreformen for offentlig sektor, dyrere barnehage, dyrere ferjer og dyrere pendling. Høyre vil sende deler av regningen til organiserte arbeidsfolk gjennom lavere fagforeningsfradrag. Hvordan kan man i det hele tatt forsvare at disse tiltakene vil bidra til mindre, ikke større forskjeller?

Et grunnleggende premiss for det samfunnet vi har kjempet oss fram til i Norge, er en rettferdig fordeling og sosial utjevning mellom folk. Jeg registrerer at Høyre i sine merknader opererer som om velferden, tilliten og de små forskjellene vi alle nyter godt av, har oppstått av seg selv. Det kan jeg avkrefte. Den norske velferden, vår samfunnsmodell, arbeidstakernes rettigheter og samfunnets fordeling av ressurser er et resultat av en lang og hard kamp. Kortere arbeidsdag, rett til lønn under sykdom og en sterk arbeidsmiljølov er frukter av arbeiderbevegelsens kamp mot konservative krefter, ikke en konsekvens av tyngdekraften. Mitt spørsmål er derfor: Er det egentlig et mål for Høyre å redusere forskjellene mellom folk?

Maria Aasen-Svensrud (A) [14:44:51] (ordfører for saken): Komiteen har til behandling et Dokument 8-forslag fra Miljøpartiet De Grønne vedrørende strengere regulering av Temu. Jeg vil redegjøre for komiteens flertall. Utfordringene knyttet til netthandel via plattformer som Temu, som ofte tilbyr billige produkter av lav kvalitet og med kort levetid, er problemer med toll, avgifter og kontroll av importerte varer for å sikre at de møter norske helse-, miljø- og sikkerhetsstandarder. Temu er bare en av flere plattformer som fører til slike problemstillinger. Finansministeren har informert om at en ekspertgruppe er nedsatt for å vurdere virkemidler for å fremme mer sirkulær økonomi. Denne gruppen vil levere sin rapport våren 2025. Når det gjelder forslaget om å instruere Norges Bank om å trekke oljefondet ut av selskapet PDD Holdings, viser flertallet til at det er etablert klar ansvarsfordeling mellom Finansdepartementet, Norges Bank og Etikkrådet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Det gis ikke instruksjoner om nedsalg i enkeltselskaper. Videre har Klima- og miljødepartementet bedt Miljødirektoratet om økt kontroll med varer fra netthandelsplattformer utenfor Europa. Flertallet peker på at et midlertidig forbud mot import av varer fra plattformer som Temu reiser juridiske spørsmål og krever grundig utredning. Komiteens flertall anerkjenner kompleksiteten i problemene knyttet til denne formen for netthandel og påpeker at flere tiltak er iverksatt for å finne løsninger. Det understrekes at en helhetlig tilnærming er nødvendig for å sikre at importerte varer oppfyller norske standarder og fremmer bærekraftig handel. Flertallet støtter dermed ikke forslagene i representantforslaget, men ser fram til at regjeringen i forbindelse med den varslede rapporten for sirkulær økonomi kommer tilbake til Stortinget med en oppfølging av utfordringene knyttet til netthandel. For Arbeiderpartiets del vil jeg understreke at det er viktig å fortsette arbeidet med å finne helhetlige løsninger på utfordringene som reises i representantforslaget. Som forslagsstillerne er vi også opptatt av å få på plass gode systemer for å kontrollere og regulere disse varene på en måte som ivaretar både vår helse og vårt miljø.

I våre budsjetter har Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjort et tydelig valg. Vi prioriterer trygghet og sikkerhet. Derfor styrker vi bl.a. tolletaten med over 250 mill. kr. Dette er en direkte investering i vår nasjonale beredskap og evnen til å bekjempe grensekryssende kriminalitet. Under den forrige regjeringen ble tolletaten utsatt for årlige ostehøvelkutt. Dette ble særlig små og mellomstore etater hardt rammet av. De flate kuttene tvang tolletaten til å redusere bemanningen og begrense nødvendige investeringer i utstyr. I praksis betydde dette svekket grensekontroll, noe som gjorde det vanskelig å stanse smugling av narkotika, våpen og andre ulovlige varer. Nå retter vi opp i dette, og vi gjør det med et stort løft for etaten. Tolletaten står i frontlinjen mot de kriminelle nettverkene som truer samfunnet vårt. Organisert kriminalitet blir stadig mer avansert og grenseløs. Smuglerne utnytter teknologi, nye metoder og vår lange grense til å frakte ulovlige varer inn i Norge. Nå setter vi tolletaten i stand til å fjerne oksygenet fra flammene til gjengene ved å strupe deres viktigste finansieringskilde. Dermed er dette budsjettet et nødvendig krafttak for å ødelegge økonomien til gjengene og med det trappe opp arbeidet med å fjerne narkotika og våpen fra gatene våre. Denne styrkingen av tolletaten handler ikke bare om å bekjempe grunnlaget for kriminalitet, men også om beredskap. Med et stadig mer ustabilt verdensbilde trenger vi nettopp en sterk tolletat som kan sikre grensene våre mot ulovlige varer og kriminalitet. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lyttet til dem som jobber på grensen. Det er på sin plass å takke Norsk Tollerforbund for deres tydelige kommunikasjon og evne til å påpeke de faktiske behovene, slik de oppleves på grensen og i deres viktige arbeid. De har sagt klart fra: Ressursene har vært for knappe. Dette budsjettet er et svar på deres tydelige tilbakemelding til oss. Det handler også om rettferdighet. Smugling og grensekriminalitet undergraver økonomien vår. Lovlydige bedrifter og tilliten i samfunnet blir rammet. Når vi styrker tolletaten, sikrer vi at alle som driver lovlig, får rettferdige vilkår. Vi tar opp kampen mot dem som tjener millioner på kriminalitet på bekostning av vårt fellesskap. Jeg ønsker å benytte anledningen til å ønske god jul!

Vi har nå har lagt fram et budsjett som treffer på det som virkelig betyr noe for folk i hverdagen. Målet vårt er klart: Prisveksten skal ned, folk skal oppleve økonomisk trygghet, og vi skal sikre velferdstjenester som er tilgjengelige for alle, uavhengig av størrelsen på lommeboka. Dette er et budsjett som møter de utfordringene vi står overfor. Etter tøffe år for økonomien til vanlige folk prioriterer altså Høyre skattekutt til dem som er aller, aller rikest her i landet. Dette er ikke politikk som hjelper folk flest, dette er politikk som gjør bensinen, strømmen – ja, til og med melken – dyrere for å finansiere skattekutt for de rikeste. Arbeiderpartiet har en helt annen tilnærming til utfordringene. Mens folk har kjent dyrtiden på kroppen, har vi klart å holde økonomien på rett kurs. Prisveksten har kommet ned fra 7,5 pst. til 2,6 pst., og vi har klart å holde folk i jobb. Det betyr at nå, for første gang på flere år, øker folks kjøpekraft. Lønningene stiger mer enn prisene, og det er gode nyheter for mange familier. I budsjettet prioriterer vi trygghet. Vi styrker Forsvaret betydelig i en urolig tid, og vi styrker tryggheten nær folk ved å bevilge mer penger til politiet, slik at vi får flere politifolk i gatene. Samtidig kutter vi helsekøene, gir flere en fastlege og sørger for at helsetjenestene stiller opp når folk trenger det. Vi gjennomfører også målrettede grep for dem som har slitt mest gjennom dyrtiden. Barnetrygden øker, studentene får høyere studiestøtte fra høsten av, og enslige minstepensjonister får mer i pensjon. Dette er grep som treffer der behovet er størst. Vi prioriterer også for framtiden. Vi satser 1 mrd. kr på utslipp og 200 mill. kr på skogvern. Vi øker Husbankens lånerammer, slik at flere kan komme seg inn på boligmarkedet. Samtidig styrker vi bemanningen i barnehager og SFO og kutter tannlegeregningen for ganske mange glade 27- og 28-åringer, som nå får fine smil. Dette er politikk som setter fellesskapet først. Vi gir ikke de største pengene til de rikeste. Vi investerer i alle som går i barnehage eller på skole, som er i jobb eller prøver å komme seg i jobb, og vi investerer i dem som trygger landet vårt, enten det er langs grensene eller i gatene. Med vår politikk er flere i arbeid, overskuddene er større, og det investeres mer enn før vi tok over. Og viktigst av alt: Folk får nå endelig bedre råd. Reallønnsveksten er den høyeste på over ti år, og inntektsveksten til husholdningene, justert for skatt og prisvekst, er den høyeste på ni år. Vi holder det vi lover; vi gir folk trygghet og muligheter. Dette budsjettet handler om å bygge en bedre hverdag for alle, ikke bare for de få.