Takk til komiteen for gode ord til saksordfører. Det er hyggelig. La meg bare avslutte med å si at dette er en sak som tydelig viser hvor kompleks pensjonspolitikk kan være i praksis. Som flere av komiteens medlemmer har vært inne på, står vi overfor flere hensyn som trekker i mange ulike retninger. På den ene siden skal vi sikre trygghet for allerede opptjente rettigheter. Garantiene ligger fast. På den andre siden må vi sørge for at pensjonsmidlene faktisk gir avkastning og regulering over tid, slik at pensjonene ikke taper seg i verdi. I tillegg må vi legge til rette for et regelverk som er forståelig, rettferdig og praktisk å forvalte, både for kundene og for pensjonsleverandørene. I arbeidet med denne saken har vi fått tydelige innspill fra en bredde av høringsaktørene – fra arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiversiden til pensjonsbransjen, tilsynsmyndigheter og interesseorganisasjoner. Det er jo ikke overraskende at disse har ulike perspektiver. Noen har vært særlig opptatt av sikkerhet og forutsigbarhet, andre av avkastning og handlingsrom og noen av rettigheter og valgfrihet for den enkelte. Arbeiderpartiet og flertallet i komiteen mener det er et politisk ansvar å veie disse hensynene opp mot hverandre og ikke kun se ett av dem fullt ut. Derfor mener vi at proposisjonen fra regjeringen representerer et balansert steg videre. Den bygger på tidligere reformer, men justerer kursen der vi ser at dagens regler ikke i tilstrekkelig grad har gitt ønsket effekt, særlig når det gjelder regulering av pensjonsytelser for fripoliseinnehaverne. Jeg er derfor glad for at komiteens flertall har klart å samle seg om sentrale deler av denne retningen. Ikke minst er det viktig at flertallet peker på oppfølging. Vi ber om en evaluering av regelverket, vi ber om at regjeringen følger opp utviklingen nøye, og som statsråden bekreftet, vil regjeringen gjøre dette. For Arbeiderpartiet er jo det kjernen. Vi skal ha et pensjonssystem folk kan stole på, det skal være trygt, og det skal også være rettferdig og gi rimelig avkastning over tid. Så er det, som flere har vært inne på, slik at denne saken nok ikke løser alle utfordringer knyttet til fripoliser, men den bringer oss videre på en måte som tar hensyn til både trygghet, avkastning og fellesskapets ansvar for gode pensjoner.

Maria Aasen-Svensrud (A) [13:40:41] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et grundig arbeid i en nokså komplisert sak. Jeg vil innledningsvis også understreke at dette er en sak mange har arbeidet med over tid, og det er positivt at vi nå tar et viktig steg videre i arbeidet med å forbedre regelverket for fripoliser og garanterte pensjonsprodukter. Proposisjonen fra regjeringen har som hovedmål å skape en bedre balanse mellom trygghet for de garanterte pensjonsytelsene og behovet for høyere avkastning og bedre regulering av pensjonene over tid. Mange fripoliseinnehavere har over flere år opplevd svak regulering av sine ytelser. Dette er et problem regjeringen har tatt på alvor, og som vi har tatt på alvor. For det første foreslås det endringer i reglene om bufferfond. Regjeringen vil tydeliggjøre hvordan bufferen skal brukes og bygges ned over tid, særlig i utbetalingsperioden, slik at midlene i større grad faktisk kommer pensjonistene til gode. I tillegg foreslås det å lovfeste hvordan gjenstående buffer ved død skal håndteres. Her går komiteens flertall lenger enn regjeringen og foreslår at slike midler i sin helhet skal tilbakeføres til de øvrige kundene, noe som styrker kundenes andel av overskuddet. For det andre foreslås det å innføre adgang til såkalt lånt egenkapital. Dette er et viktig grep. I dag kan egenkapital som tilføres for å oppfylle garantier, bli permanent bundet, noe som gjør selskapene mer forsiktige i sin forvaltning. Med lånt egenkapital kan selskapene ta noe høyere risiko og dermed oppnå høyere forventet avkastning til kundene, samtidig som garantiene opprettholdes. Flertallet støtter dette og foreslår også justeringer som skal bidra til at ordningen får bedre effekt. For det tredje inneholder proposisjonen flere forenklinger for fripoliser med investeringsvalg. Blant annet foreslås det at investeringsvalg som er gjort før uttak av pensjon, som hovedregel videreføres i utbetalingsperioden. Det foreslås også enklere regler for informasjon og rådgivning samt større fleksibilitet for små pensjonsytelser. Dette vil redusere byråkrati og kostnader og gjøre ordningen mer brukervennlig. Komiteens flertall støtter hovedinnretningen i proposisjonen. Samtidig fremmes det flere anmodningsvedtak. Blant annet ber flertallet regjeringen evaluere regelendringene innen 2030 og sikre nødvendige avklaringer før ikrafttredelse for kommunale ordninger, og å vurdere om flere kunder, særlig yngre, bør få tilgang til investeringsvalg. Det er også fremmet en rekke mindretallsforslag, som jeg antar at partiene selv vil redegjøre for, men det illustrerer at det fortsatt nok er en vei å gå videre, og at dette nok ikke er siste gangen Stortinget vil diskutere fripoliser. Men det er et godt og viktig steg i riktig retning, og vi satser med dette på at det vil komme pensjonistene til gode.

Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at det såkalte styringspartiet Høyre, selve ro og orden-partiet, over bordet fremmer forslag i denne størrelsesorden, med milliardkonsekvenser, uten finansiering, uten utredning, uten orden. Effekten på renten er mildt sagt usikker, og i dag sender Norges Bank et tydelig signal til oss politikere. Det er et signal Høyre bevisst velger å ikke lytte til. Jeg håper at Stortingets flertall gjør det. Hjelper det virkelig med litt billigere bensin dersom prisen på boliglånet øker enda mer? Arbeiderpartiet ser og forstår at kostnadene nå er tunge å bære, både for folk og for deler av næringslivet. Det tar vi på alvor. Men løsningen er ikke dag-til-dag-budsjettbehandling i Stortinget. Risikoen for utilsiktede konsekvenser er stor når slike forslag fremmes uten å se helheten. Treffer tiltakene slik man håper? Når de fram til dem som trenger det mest? Er det riktig bruk av fellesskapets milliarder? Ved en ordinær behandling ville disse spørsmålene blitt grundig vurdert, og helheten ville blitt ivaretatt. Slik det legges opp nå, mister vi den muligheten. Slik styrer vi ikke Norge – eller: Slik pleide vi i hvert fall ikke å styre Norge. For Arbeiderpartiet er trygg økonomisk styring avgjørende. Det handler om trygghet for folks økonomi og for landet. Når vi bruker milliarder av kroner, bør vi være sikre på at tiltakene virker, og at de treffer rettferdig. Trygg styring handler også om tillit. Å hastebehandle milliardforslag over bordet, uten å kjenne konsekvensene, kan svekke tilliten mellom folk og myndigheter. Demokratiet vårt bygger på tillit, og det bør forvaltes samvittighetsfullt. Arbeiderpartiet vil gi folk stabilitet og forutsigbarhet. Det bygges gjennom langsiktig og ansvarlig politikk. Fellesskapets ressurser skal brukes klokt, og derfor må politikken være både rettferdig og økonomisk bærekraftig.

31:52] (ordfører for saken): Finanskomiteen har behandlet et representantforslag fra Venstre om å gjennomføre forenklingstiltak for næringslivet. Forslaget inneholder tolv konkrete tiltak rettet mot skatte-, avgifts- og rapporteringsregelverket. Komiteen merker seg at flere av forslagene tar sikte på å redusere administrative byrder og forenkle regelverk som i dag oppleves som komplisert og ressurskrevende for mange virksomheter. Et flertall i komiteen understreker betydningen av at næringslivet ikke pålegges å rapportere de samme opplysningene flere ganger. Flertallet viser til at rapportering til ulike offentlige instanser kan være tidkrevende og kostbar, særlig for små og mellomstore virksomheter. På denne bakgrunn fremmer flertallet forslag om at de samme opplysningene bare skal rapporteres inn én gang til offentlige myndigheter, og at opplysningsplikt ikke skal kunne pålegges når de samme opplysningene allerede er innrapportert til andre offentlige registre. Komiteen har også vurdert forslaget om å heve terskelverdiene for revisjonsplikt for små foretak. Komiteen peker på at revisjon spiller en viktig rolle for tillit, kontroll og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Revisor har en sentral funksjon i å avdekke feil, misligheter og skatteunndragelser. Komiteen mener det ikke er tilstrekkelig dokumentert at å øke terskelverdiene vil gi samfunnsøkonomiske gevinster, og uttrykker bekymring for at redusert kontroll kan føre til økt økonomisk kriminalitet. Når det gjelder forslaget om å heve omsetningsgrensen for rett til å levere årlig merverdiavgiftsmelding, viser komiteen til at ordningen allerede er forbundet med risiko for svindel. Komiteen støtter derfor ikke en utvidelse av ordningen, og viser til at forenklingsgevinsten vurderes som begrenset sett opp mot risikoen. Tilsvarende støtter ikke komiteen forslaget om å redusere antall merverdiavgiftsterminer fra seks til to årlig. Komiteen viser til at dette kan medføre økt risiko for betalingsmislighold og svindel, samt tapte renteinntekter for staten og uheldige konkurransevirkninger. Jeg vil gjøre oppmerksom på at Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet har fremmet et forslag der Stortinget ber regjeringen, som del av den planlagte gjennomgangen av aktivitets- og redegjørelsesplikten i forbindelse med oppfølging av strategi for likestilling mellom kvinner og menn og i gjennomføringen av likelønnsdirektivet, også vurdere å heve grensene for hvor mange ansatte private virksomheter må ha før de omfattes av aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven. Avslutningsvis har et flertall i komiteen fremmet forslag om å be regjeringen heve dagens grenser for rapporteringsplikten etter åpenhetsloven. Jeg takker komiteen for et grundig arbeid med dette representantforslaget, og jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Da Arbeiderpartiet la fram sitt opprinnelige budsjettforslag tidligere i høst, var det et statsbudsjett som styrket fellesskapet, tryggheten og økonomien, og som videreførte løftet og løftene vi har gitt kommunene de siste årene. Det var et budsjett som sikret ansvarlig styring i økonomien, og som holdt oss godt innenfor handlingsregelen. I Stortinget har også budsjettet fått god behandling, sammen med våre samarbeidspartier. I samarbeid med våre budsjettpartnere har vi funnet gode løsninger – noen ganger med friksjon, men friksjon skaper energi. Når fem rød-grønne partier vil mer, går det fort litt raskere i rett retning. Budsjettforliket forteller om viljen til å ta ansvar, og det sier noe om alt vi er enige om: at fellesskapet skal styrkes, at store utslippskutt krever politiske valg, og at Norge fortsatt skal være et land med små forskjeller og stor trygghet – i gode tider og i urolige tider. Kommunene har sagt tydelig fra om at det er to ting de trenger: bedre økonomi og mindre detaljstyring. Det leverer vi på. Nå dobler vi veksten i frie inntekter – over 8 mrd. kr neste år. I tillegg vil kommunene få 1,3 mrd. kr i økt handlingsrom ved at øremerking og unødvendig rapportering fjernes. Det betyr mer tid til å levere tjenester til folk og mindre tid brukt på søknader. Vi får en reell bemanningsøkning i barnehagene, styrking av helsetjenesten med mer kapasitet og flere døgnplasser innen psykiatrien. Vi får også et bedre kollektivtilbud når fylkene får bedre økonomi, og vi innfører en nasjonal ordning som gjør det billigere å reise med periodebillett. I tillegg har vi gjort et betydelig løft for klima og natur. Det er en stor satsing på skogvern og et forsterket arbeid for å redde Oslofjorden, noe vi langs kysten er veldig opptatt av. Vi viser solidaritet med verden rundt oss gjennom en ekstraordinær hjelpepakke til Gaza. Samtidig styrker vi beredskapen her hjemme, gjennom politiet og domstolene og ved å bygge videre på den norske modellen som binder landet sammen: små forskjeller, sterke lokalsamfunn og trygg tilgang på velferd. Dette er også et budsjett som holder Norge på trygg kurs. Norsk økonomi vokser. Arbeidsledigheten er lav. Sysselsettingen har økt de siste fire årene, og åtte av ti nye jobber har kommet i privat sektor. Vi fortsetter å bruke pengene ansvarlig, for i gode tider må vi unngå de feilene som kan skape den neste nedturen. Dette budsjettet styrker Norge – både der folk bor, i kommunenes kjerneoppgaver og i den langsiktige tryggheten for landet vårt.