Maria Aasen-Svensrud

Møte torsdag den 26. februar 2026 kl. 10

31:52] (ordfører for saken): Finanskomiteen har behandlet et representantforslag fra Venstre om å gjennomføre forenklingstiltak for næringslivet. Forslaget inneholder tolv konkrete tiltak rettet mot skatte-, avgifts- og rapporteringsregelverket. Komiteen merker seg at flere av forslagene tar sikte på å redusere administrative byrder og forenkle regelverk som i dag oppleves som komplisert og ressurskrevende for mange virksomheter. Et flertall i komiteen understreker betydningen av at næringslivet ikke pålegges å rapportere de samme opplysningene flere ganger. Flertallet viser til at rapportering til ulike offentlige instanser kan være tidkrevende og kostbar, særlig for små og mellomstore virksomheter. På denne bakgrunn fremmer flertallet forslag om at de samme opplysningene bare skal rapporteres inn én gang til offentlige myndigheter, og at opplysningsplikt ikke skal kunne pålegges når de samme opplysningene allerede er innrapportert til andre offentlige registre. Komiteen har også vurdert forslaget om å heve terskelverdiene for revisjonsplikt for små foretak. Komiteen peker på at revisjon spiller en viktig rolle for tillit, kontroll og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Revisor har en sentral funksjon i å avdekke feil, misligheter og skatteunndragelser. Komiteen mener det ikke er tilstrekkelig dokumentert at å øke terskelverdiene vil gi samfunnsøkonomiske gevinster, og uttrykker bekymring for at redusert kontroll kan føre til økt økonomisk kriminalitet. Når det gjelder forslaget om å heve omsetningsgrensen for rett til å levere årlig merverdiavgiftsmelding, viser komiteen til at ordningen allerede er forbundet med risiko for svindel. Komiteen støtter derfor ikke en utvidelse av ordningen, og viser til at forenklingsgevinsten vurderes som begrenset sett opp mot risikoen. Tilsvarende støtter ikke komiteen forslaget om å redusere antall merverdiavgiftsterminer fra seks til to årlig. Komiteen viser til at dette kan medføre økt risiko for betalingsmislighold og svindel, samt tapte renteinntekter for staten og uheldige konkurransevirkninger. Jeg vil gjøre oppmerksom på at Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet har fremmet et forslag der Stortinget ber regjeringen, som del av den planlagte gjennomgangen av aktivitets- og redegjørelsesplikten i forbindelse med oppfølging av strategi for likestilling mellom kvinner og menn og i gjennomføringen av likelønnsdirektivet, også vurdere å heve grensene for hvor mange ansatte private virksomheter må ha før de omfattes av aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven. Avslutningsvis har et flertall i komiteen fremmet forslag om å be regjeringen heve dagens grenser for rapporteringsplikten etter åpenhetsloven. Jeg takker komiteen for et grundig arbeid med dette representantforslaget, og jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

52:44]: Da Arbeiderpartiet la fram sitt opprinnelige budsjettforslag tidligere i høst, var det et statsbudsjett som styrket fellesskapet, tryggheten og økonomien, og som videreførte løftet og løftene vi har gitt kommunene de siste årene. Det var et budsjett som sikret ansvarlig styring i økonomien, og som holdt oss godt innenfor handlingsregelen. I Stortinget har også budsjettet fått god behandling, sammen med våre samarbeidspartier. I samarbeid med våre budsjettpartnere har vi funnet gode løsninger – noen ganger med friksjon, men friksjon skaper energi. Når fem rød-grønne partier vil mer, går det fort litt raskere i rett retning. Budsjettforliket forteller om viljen til å ta ansvar, og det sier noe om alt vi er enige om: at fellesskapet skal styrkes, at store utslippskutt krever politiske valg, og at Norge fortsatt skal være et land med små forskjeller og stor trygghet – i gode tider og i urolige tider. Kommunene har sagt tydelig fra om at det er to ting de trenger: bedre økonomi og mindre detaljstyring. Det leverer vi på. Nå dobler vi veksten i frie inntekter – over 8 mrd. kr neste år. I tillegg vil kommunene få 1,3 mrd. kr i økt handlingsrom ved at øremerking og unødvendig rapportering fjernes. Det betyr mer tid til å levere tjenester til folk og mindre tid brukt på søknader. Vi får en reell bemanningsøkning i barnehagene, styrking av helsetjenesten med mer kapasitet og flere døgnplasser innen psykiatrien. Vi får også et bedre kollektivtilbud når fylkene får bedre økonomi, og vi innfører en nasjonal ordning som gjør det billigere å reise med periodebillett. I tillegg har vi gjort et betydelig løft for klima og natur. Det er en stor satsing på skogvern og et forsterket arbeid for å redde Oslofjorden, noe vi langs kysten er veldig opptatt av. Vi viser solidaritet med verden rundt oss gjennom en ekstraordinær hjelpepakke til Gaza. Samtidig styrker vi beredskapen her hjemme, gjennom politiet og domstolene og ved å bygge videre på den norske modellen som binder landet sammen: små forskjeller, sterke lokalsamfunn og trygg tilgang på velferd. Dette er også et budsjett som holder Norge på trygg kurs. Norsk økonomi vokser. Arbeidsledigheten er lav. Sysselsettingen har økt de siste fire årene, og åtte av ti nye jobber har kommet i privat sektor. Vi fortsetter å bruke pengene ansvarlig, for i gode tider må vi unngå de feilene som kan skape den neste nedturen. Dette budsjettet styrker Norge – både der folk bor, i kommunenes kjerneoppgaver og i den langsiktige tryggheten for landet vårt.