OverStortinget

Krigen i Ukraina har sendt folk på flukt i et omfang vi knapt har sett i Europa i nyere tid. Norge skal stille opp, og det gjør vi. Men nettopp fordi det er alvor, må vi tørre å være ærlige om politikken som føres, også om hvor den faktisk er for svak. Det SV reagerer på i denne saken, er at regjeringen igjen velger å forlenge midlertidige unntak uten å samtidig løfte ambisjonene for integrering. Det er en politisk prioritering, og det er en politisk prioritering som SV er uenig i. For vi vet hva som virker, og statsråden har selv snakket om det i andre tilfeller. Vi vet at god integrering krever mer enn midlertidige løsninger og administrativ fleksibilitet. Det krever kvalitet i norskopplæringen, tett oppfølging og en reell vei inn i arbeid. Likevel ser vi nå en utvikling der nivået senkes, der tilbudet blir mer ujevnt, og der ansvaret i mye større grad skyves over på kommuner, uten at det følger med ressurser – som igjen bidrar til kvalitet. Det er ikke bærekraftig, og det er heller ikke rettferdig. Det er særlig én utvikling SV vil advare mot, og det er at midlertidighet blir den nye normalen. For hver gang vi forlenger midlertidige regler, uten tydelige krav til kvalitet eller oppfølging, flytter vi også lista for hva vi mener er godt nok. Det som i utgangspunktet var ment som unntak, risikerer å bli varig praksis. SV er tydelig på at det er en feil retning. Vi skal ikke ha en integreringspolitikk hvor folk blir værende i en slags permanent ventetilstand. Det blir litt som når en skole dessverre har brent ned, og så står det Moelven-brakker midlertidig i 20–25 år, i påvente av at kommunen setter opp noe nytt. Slik kan ikke folk bli bedt om å leve livet sitt. Vi må ha en politikk som gjør at folk har mulighet til å delta og bidra og til å bli en del av samfunnet raskt og på ordentlige vilkår. Dette handler også om rettssikkerhet og forutsigbarhet. For de folkene dette gjelder, er det ikke midlertidige tekniske bestemmelser. Det handler om hverdagen deres. Det er framtiden deres. Da kan ikke svaret være mer uforutsigbarhet og lavere ambisjoner. La meg være tydelig: SV støtter at det i en ekstraordinær situasjon kan være behov for fleksibilitet, men fleksibilitet må aldri bli en erstatning for kvalitet. Og midlertidighet skal aldri bli en unnskyldning for å senke kravene til integrering. Det er et politisk valg: Skal vi ha en politikk som først og fremst handler om å håndtere ankomstene her og nå, eller en politikk som også tar innover seg at de som kommer hit, kan bli en del av samfunnet vårt? SV mener det siste. Derfor er vi også tydelige på at vi vil ha nødvendige tiltak, men sier nei til en utvikling der midlertidighet har blitt en sovepute og ambisjonene for integrering svekkes.