OverStortinget

Jeg har stor respekt for denne sal, og jeg ønsker å fortsette å ha det. Da vil jeg ikke blir tillagt meninger jeg ikke har, f.eks. at jeg er motstander av å finne en løsning i IKEA-saken, når jeg tvert imot har tatt et initiativ for å finne en løsning. Jeg tar meg ikke personlig nær av det, men jeg synes ikke det er greit at min rolle i denne saken blir kalt absurd. Jeg ser faktisk ingenting som ligner på noe absurd i å forsøke å løse en sak som det er et stort engasjement rundt. Når jeg skal definere hvordan jeg kan løse saken, må jeg forholde meg til det lovverket vi har. Maktfordelingsprinsippet i Norge er veldig tydelig: Stortinget vedtar lover, Stortinget vedtar budsjett. Det er hovedvirkemidlene for Stortingets styring. Høyesterett legger også rammen for regjeringens arbeid, Stortingets arbeid og for resten av landet. Høyesterett har sagt veldig klart fra hva som er vurderingene som må gjøres når man snakker om dispensasjoner innenfor den planen. Det ønsker jeg å forholde meg til. Jeg tror det er veldig klokt om Stortinget også forholder seg til det og hegner om maktfordelingsprinsippet, som vi har hatt gjennom så mange år. Jeg tror det er veldig klokt at Stortingets styring først og fremst handler om å vedta lover og budsjett, og at enkeltsaksbehandling må være noe som gjelder helt unntaksvis. Jeg har sagt i mitt tidligere innlegg hvordan min inngang vil være når Stortinget har tatt sin beslutning, men jeg vil bare minne om at den vurderingen vi har gjort, tilsier at det ikke er et grunnlag for å oppheve statsforvalterens beslutning. Vi skal selvsagt gjennomføre en ny vurdering om Stortinget vedtar det som jeg oppfatter at det ligger an til at Stortinget vedtar i dag, og jeg har ikke tenkt å bruke lang tid på det. Min holdning til Stortinget er veldig grei: Når Stortinget fatter beslutninger, er det regjeringens jobb å følge opp så langt som det er mulig. Jeg tror jeg stopper der. Så vil jeg bare nok en gang gi uttrykk for at jeg tror denne store respekten som jeg har, og som finnes i det norske samfunnet, overfor den jobben som gjøres her på dette viktige huset, står seg aller best hvis debattformen i denne salen ligner mest mulig på slik den har vært gjennom alle de årene vi har hatt et storting i Norge.