OverStortinget

Jeg har gjennom flere besøk i denne salen opplevd en type retorikk fra noen av de nye representantene som jeg faktisk tenker at presidenten burde reflektere over – uten at jeg på noen som helst måte skal legge meg opp i presidentens arbeid. Det får så være. Jeg vil også innrømme at jeg har større forventninger til representanter med den tyngden og den erfaringen som representanten som var oppe før meg, har. Jeg har ikke vært nervøs, jeg har ikke kjent noen grunn til å være nervøs. Jeg har ikke hatt noen ting å gjøre med det som omtales som venstresiden i Stavanger. Jeg er den statsråden som uten å ha hatt IKEA-saken på mitt bord, har tatt initiativ til å få den på mitt bord. Jeg hadde et meget godt møte med representanter for Stavanger kommune og for Rogaland fylkeskommune, et møte der jeg med vitende og vilje skapte forventninger om at de kunne stole på at de hadde min støtte til å få gjennomført en nødvendig planendring så raskt som mulig. Bakgrunnen for det var at jeg mente at den saken burde løses, ikke noen frykt for at et forslag som jeg faktisk ikke kjente til, kunne få flertall. Den måten å diskutere på synes jeg ikke passer seg i denne salen – og det er bare å beklage, president, jeg har behov for å gi uttrykk for det. I tre fjerdedeler av livet mitt har jeg fulgt med på hva som skjer her, hele mitt voksne liv, og jeg blir litt fattig på ord når det er den måten man skal diskutere på. IKEA-saken kommer til å bli løst, uansett hva som blir utfallet av voteringen i dag og den vurderingen som departementet må gjøre i ettertid hvis det flertallet som jeg oppfatter at befinner seg her, står på sitt. IKEA-saken kommer til å bli løst uansett. Er det sånn at Stortinget vedtar at statsforvalterens beslutning, som er en endelig avgjørelse, skal omgjøres, da blir det gjort. Hvis det ikke er mulig for meg å gjøre det, følger jeg det andre sporet som jeg har designet fra første dag. Jeg tror at denne typen saker, der lover og regler er fulgt, kan være med og undergrave legitimiteten til lovverket, til den jobben som Stortinget gjør hver eneste dag, og til tilliten i samfunnet vårt. Det er bakgrunnen for at jeg mener at vi må ordne sånne saker, og da behøver vi ikke å tillegge hverandre motiver som vi ikke har.