Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 28. mai 2026

Bjørnar Skjæran
Bjørnar Skjæran
Arbeiderpartiet·Nordland

SakInnstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026))

Innlegget

Det er et viktig mål for regjeringen å legge til rette for en åpen forvaltning. Åpenhet i forvaltningen bidrar til å holde beslutningstakere ansvarlige, gir muligheter for påvirkning og er med på å bygge tillit blant folk, noe som er helt sentralt i et demokrati. I Norge har vi flere ulike virkemidler som bidrar til åpenhet om hvem som forsøker å påvirke politiske beslutninger, både på lokalt og nasjonalt nivå. Vi har for eksempel regler om dokumentinnsyn, journalføring og arkivering. Regelverk som er relevant for å sikre åpenhet og forebygge korrupsjon, som forvaltningsloven, offentlighetsloven, arbeidsmiljøloven, anskaffelsesregelverket mv., gjelder også for kommunene. I tillegg har kommuneloven egne regler om kommunal organisering, saksbehandling og valg til folkevalgte organer. Loven har flere regler som bidrar til å sikre åpenhet og forebygge og avdekke korrupsjon, bl.a. om møteoffentlighet, habilitetsregler for folkevalgte og ansatte, regler om økonomiforvaltning, egenkontroll og statlig kontroll og tilsyn. For eksempel legger reglene om møteoffentlighet til rette for at innbyggere og presse kan følge møter i folkevalgte organer. Vi har også ordningen med offentlig høring, som sikrer at berørte interesser kan uttale seg om kommunale forskrifter og planer i en åpen prosess. Det finnes flere mekanismer i dagens regelverk som skal sikre åpenhet rundt kommunal saksbehandling og at ulike forslag kan diskuteres offentlig. Etter min mening oppfyller disse virkemidlene mange av de samme formålene som en registerordning for alle folkevalgte og ledende ansatte i kommunene ville ha ivaretatt. Før en eventuelt setter i gang med å utrede en hjemmel for behandling av personopplysninger uten samtykke, som grunnlag for å innføre åpenhetsregistre i norske kommuner, mener jeg det bør vurderes grundig hva slike registre vil tilføre dagens situasjon, og fordeler og ulemper ved slike registre. Hvis det skal legges til rette for åpenhetsregistre, er det flere forhold som må vurderes nærmere, f.eks. behovet for en hjemmel, hvem som skal være omfattet, og hvilke typer aktiviteter som skal registreres. Hensynet til personvern må også ivaretas. Stortinget har nylig vedtatt å be Stortingets presidentskap om å sørge for utredning av behovet for og mulig utforming av registrering av kontakt med politikere og eventuelt andre i regjeringsapparatet og på Stortinget fra lobbyister. Jeg er enig med komiteens flertall i at en eventuell utredning av en lovhjemmel som gir kommunene adgang til å opprette åpenhetsregister, bør avvente den utredningen som nå er i gang her på huset. Det vil kunne gi et grunnlag for en vurdering av behovet for og eventuell innretning på åpenhetsregistre i norske kommuner.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat