OverStortinget

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å tegne meg til debatten, men det var representanten Sandanger fra Arbeiderpartiet som fikk meg til å tegne meg. Han illustrerte veldig godt forskjellen på Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. Der Arbeiderpartiet er opptatt av systemer og teori, er Fremskrittspartiet opptatt av hvordan politikken faktisk slår ut i praksis. Fremskrittspartiet hatt i sine gener siden opprettelsen i 1973 at vi skal være ombudsmenn og -kvinner for folk flest og næringsliv når de møter på helt urimelige hindringer fra byråkrati og politikere. Her snakker vi altså om at et folkevalgt flertall i Stavanger kommune gjør en vurdering og får støttet Rogaland fylkeskommune. De ser behovene, virkeligheten og hvordan et IKEA-varehus faktisk fungerer, og så blir de stoppet av byråkratiet. Det er det byråkratiet representanten Sandanger og Arbeiderpartiet forsvarer, i stedet for å forsvare innbyggerne som rammes av dette, og ikke minst IKEA. Det er også bakgrunnen for at Fremskrittspartiet fremmet dette representantforslaget, for det må være lov å bruke litt sunn fornuft i politikk og byråkrati. Dette handler ikke bare om parkeringsplasser. Det handler om lokalt selvstyre og forutsigbarhet for næringslivet, og det handler om hvorvidt politikken faktisk skal ta utgangspunkt i den virkeligheten folk lever i, ikke den virkeligheten Arbeiderpartiet kunne ønsket at man levde i. IKEA selger ikke mobildeksler eller slips som folk bærer hjem på sykkelen. De selger sofaer, skap, senger og kjøkken. Da er det ganske naturlig at man trenger en bil for å frakte dette. Likevel har vi fått et system der regjeringen mener det nærmest er et problem at folk ønsker å parkere ved et varehus som er bygget nettopp fordi kunder trenger store varer. Det blir, med respekt å melde, absurd. Fremskrittspartiet reagerer også sterkt på at staten setter til side et bredt lokalt og regionalt flertall. Stavanger kommune har gjort konkrete vurderinger av transportbehov, lokalisering og funksjon. Likevel blir dette overprøvd fra statlig hold. Slik detaljstyring svekker tilliten til både lokaldemokratiet og stabile rammevilkår for næringslivet. Fremskrittspartiet mener at politikken må ta utgangspunkt i hvordan folk faktisk lever livene sine, ikke teoretiske modeller og symbolpolitikk. Det må være lov å bruke sunn fornuft, og sunn fornuft tilsier at et IKEA-varehus på Forus trenger nok parkeringsplasser til at vanlige folk faktisk kan handle der. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet i dag får flertall til å instruere regjeringen, og jeg forventer at statsråden følger lojalt opp.