OverStortinget

Jeg må minne om at det er denne sal som vedtar lover i Norge. Det betyr også at hvis en statsråd mener at loven er til hinder for sunn fornuft, så står statsråden fritt til å komme til denne sal og få endret eller justert de nødvendige lovene. Jeg registrerer at statsråden gjorde seg høy og mørk på denne talerstol om maktfordelingsprinsippet. Det tror jeg er noe Stortinget kjenner utmerket godt, og en av Stortingets viktigste oppgaver er faktisk å passe på maktfordelingsprinsippet. Det handler selvfølgelig om balansen mellom statsmaktene, men det handler også om å være den enkelte innbyggers ombudsperson når staten og regjeringen går for langt og overkjører sunn fornuft, noe som rammer folk flest eller næringslivet. Jeg registrerer også at statsråden prøver å skape inntrykk av at han er veldig for å finne en løsning. Ja, det er vel og bra at statsråden har begynt med det, men det skjedde først etter at statsråden så at Fremskrittspartiet fremmet dette forslaget, og at det kunne få flertall. Da ble statsråd nervøs for at Arbeiderpartiet og regjeringen nok en gang skulle gå på et tap i denne sal. Det var da statsråden kom på banen. Hadde statsråden ønsket, kunne han anbefalt sine partifeller å stemme for Fremskrittspartiets forslag i dag, som jeg nå har fremmet sammen med Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Da kunne vi fått et bredt og tydelig flertall. Men det velger statsråden ikke å gjøre, for at statsråden er egentlig ikke opptatt av å løse denne situasjonen for IKEA. Statsråden er mer opptatt av å unngå at forslaget, som opprinnelig kom fra Fremskrittspartiet, skal få flertall. Jeg må også minne om at da det opprinnelige vedtaket om IKEA kom for over et år siden, var politikere fra venstresiden ute i Stavanger Aftenblad og var tydelig på at vedtaket måtte stå, ellers kunne man komme i en situasjon der kommunene konkurrerer om å tilby flest mulig parkeringsplasser. Jeg har tiltro til at lokalpolitikere vet best hva som er best for deres egen kommune. Jeg tror ikke at IKEA har lyst til å bruke masse penger på parkeringsplasser de ikke har behov for. IKEA ønsker å legge til rette for de parkeringsplassene vi som innbyggere etterspør, og da blir det galt og unødvendig byråkratisk at statsråden og regjeringen hele tiden prøve å stikke kjepper i hjulene for det.