Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegg · 28. mai 2026

SakInnstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))
Innlegget
Læreryrket er et komplekst yrke. Jeg har selv både stått i klasserommet i videregående skole og jobbet i lærerutdanning, og jeg vet hvor mye dyp faglig innsikt, pedagogisk innsikt, ferdigheter i ledelse og ikke minst relasjonell kompetanse det krever. Samtidig som samfunnet vårt blir mer og mer komplekst, har også vi stilt stadig høyere krav til hva slags utdanning en lærer må ha for å undervise elever, både på barnetrinnet og på videregående skole. Dette mener vi i Venstre har vært en riktig og viktig prioritering. Det har handlet om å heve lærernes kompetanse, om å styrke forskningsforankringen i skolen og rett og slett om å gi bedre undervisning til ungene våre. Jeg har lyst til å understreke at bedre undervisning ikke betyr en mer teoritung undervisning. Tvert imot kan det bety en mer praktisk rettet undervisning, en undervisning som i større grad er tilpasset det enkelte barns behov. Det å ha lærere som skjønner hva unger trenger til hvilket tidspunkt, er vi helt avhengig av for at norsk skole skal gi ungene en god opplæring. Det er mange her som har gitt veldig gode begrunnelser for hvorfor vi må beholde masterkravet i lærerutdanningen. Samtidig synes jeg det blir litt hult når f.eks. regjeringspartiet, Arbeiderpartiet, er veldig opptatt av lærerkompetanse, men samtidig på flere områder svekker kravene til hvem som kan være lærer. For eksempel har de i praksis fjernet karakterkravet for å komme inn på lærerutdanningen. Det er vel nå bare én utdanningsinstitusjon som selv har valgt å beholde dette kravet. I tillegg foreslår de i kommuneproposisjonen å lempe på kravene til hvem som kan ansettes som lærer på ulike trinn. Dette har bl.a. Lektorlaget protestert veldig kraftig mot. Dette er en uthuling av nettopp de kravene vi stiller, som vi er enige om, og som er viktig for å kunne undervise, og det gir egentlig kommunene frihet til å kutte i lærerressurser, noe vi ikke ønsker at de skal ha. Dette er bunnplanken som sikrer at barn som vokser opp i Kautokeino, har den samme kvaliteten på utdanningstilbudet sitt som barn som vokser på Frogner her i Oslo. Jeg synes også det er oppsiktsvekkende at nettopp distriktspartiet Senterpartiet ikke vil sikre at vi har de samme kravene til lærere i alle landets kommuner. Jeg vil gjerne utfordre Senterpartiet på dette: Vil man også vurdere å gjøre dette for andre yrkesgrupper der vi ser at vi har utfordringer med å få tak i nok folk? Vil man f.eks. vurdere en treårig medisinutdanning for dem som skal jobbe som distriktslege, eller kanskje en toårig sykepleierutdanning for dem som skal jobbe i kommunehelsetjenesten rundt omkring? Enten mener vi at man trenger en mastergrad for å være lærer, eller så mener vi det ikke, og hvis vi først mener det, må alle over hele landet få like dyktige og kompetente lærere.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat