OverStortinget

Hanne Beate Stenvaag (R) [10:46:55] (komiteens leder): Som mange har sagt her: Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er alvorlige problemer og krenkelser av grunnleggende rettigheter. Som samfunn er vi forpliktet til å arbeide for å forebygge negativ sosial kontroll og æresmotivert vold og ikke minst ha god hjelp til dem som utsettes for det. Vi har allerede instanser som jobber særskilt mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og som gjør en viktig jobb. Denne loven blir vedtatt fordi det er et behov for å sette det arbeidet inn i mer ordnede juridiske rammer, både når det gjelder kvalitet og ikke minst personvern. Dette er et felt med mange utfordringer. Vi må klare å se både hva som er særegent med negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og hva som er likt med, og som rommes av vold og mishandling i nære relasjoner generelt. Jeg deler flere av høringsinstansenes bekymring for at dette kan bli begreper som kan stå i fare for å opprettholde stereotype koblinger mellom etnisitet, kultur og vold. Det er alltid lettere å se og forklare «de andres vold». Samtidig er det flere høringsinstanser som er opptatt av at fenomener som negativ sosial kontroll finnes i flere ulike kontekster, og at det er bra at loven har formuleringer som rommer det. Det har også vært et økende fokus på kunnskap om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og det er viktig å ha et særskilt fokus på dette feltet. Vold i nære relasjoner er generelt komplekst, nettopp fordi det rammer i relasjoner hvor man egentlig skal være trygg, og ofte i hjemmet eller i helt andre nære arenaer. Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er minst like komplekst enten det er i relasjon mellom barn eller ungdom og foreldre, i ekteskap og samliv, i religiøse sammenhenger eller i storfamilien. Både å skjønne hva som skjer, be om hjelp og ikke minst motta hjelp er store skritt, som i ytterste konsekvens kan bety at du må bryte med familien din og kanskje leve på hemmelig adresse. Det er vanskelig å sette seg inn i hvor utfordrende det kan være, og det å ha gode tjenester innenfor dette feltet er kjempeviktig. Det er også innebygde dilemmaer knyttet til deling av personopplysninger. Hvis definisjonen av negativ sosial kontroll skal være vid nok til å favne fenomenet, er det grunn til å være bekymret for at vurderingen av når det er nødvendig å behandle personopplysninger, kan bli for uklare – ikke minst tatt i betraktning at det ofte vil være sensitive personopplysninger det dreier seg om. Den andre siden av saken, som også er viktig, er imidlertid synspunktene som blant annet Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, SEIF, trekker fram, at det i dag er mange prosesser som stopper opp fordi tjenestene er usikre på samarbeid og deling av informasjon, og at man da kan risikere å komme for sent inn til å ivareta sikkerheten til dem som er utsatt. De peker på at mange risikerer å falle mellom stoler på grunn av manglende samarbeid og deling av informasjon. Derfor er det viktig å kunne dele personopplysninger, men vi mener at det også er viktig å presisere vilkårene for deling, at det stilles krav til vurdering og begrunnelse når personopplysninger deles uten samtykke, og at barn må ha rett til alderstilpasset informasjon og medvirkning når opplysninger om dem behandles og deles etter denne loven.