Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 28. mai 2026

Hanne Beate Stenvaag
Hanne Beate Stenvaag
Rødt·Troms

SakInnstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))

Innlegget

Av og til kan jeg lure på om vi leser ting med veldig forskjellige briller. Det er ingen som er uenig i innholdet i den foreslåtte integreringserklæringen, men det handler jo ikke om informasjon, det handler om noe man skal skrive under på, og at det nå også foreslås at det skal sanksjoneres og straffes hvis du ikke følger opp det som står der. Så å kalle dette å bli møtt med tillit gjør meg veldig forundret. Og som om ikke denne integreringserklæringen er ille nok, selv om det på en måte i utgangspunktet kan kalles for symbolpolitikk, har altså Arbeiderpartiet gått i en uhellig allianse med høyresiden om å ville ha sanksjoner knyttet til brudd på integreringserklæringen, f.eks. ved å knytte det til permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap og gå inn for konsekvenser ved manglende oppfyllelse, inkludert økonomiske sanksjoner. Men hvordan skal dette operasjonaliseres? Hvordan skal brudd på en verdibasert erklæring defineres, dokumenteres og vurderes, og hvordan skal rettssikkerheten ivaretas? Jeg fikk ikke noe godt svar på spørsmålet mitt om det fra statsråden i stad. Så sent som i går kunne vi lese i FriFagbevegelse om en kvinne som ikke finner seg jobb. Hun kommer fra Kenya, har lært seg norsk, har studert i Norge og har gjennom 20 år ikke fått annet enn vikariater. Er hun blant dem som skal straffes for ikke å ha jobb og kommet seg inn i arbeidslivet? Eller: Hvem skal vurdere om du har gitt barnet ditt god nok omsorg og støttet nok opp om barnets utvikling? Hvordan skal det bedømmes om du har levd godt nok opp til anerkjennelsen av frihet til å være den man er? Utdanningsforbundet skriver det godt i høringsuttalelsen sin: «Det er uetisk å kreve at nyankomne skal signere en erklæring før de forstår det norske samfunnet. Likestilling, demokratiske prosesser og omsorg er ulikt oppfattet og nyankomne må kurses i dette før de signerer erklæringen. Erklæringen kan derfor oppfattes som diskriminerende i seg selv; siden områder knyttet til egen overbevisning, kan synes å måtte fravikes.» Det er også sånn at Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at brudd på integreringserklæringen ikke bør sanksjoneres. De sier kloke ting. Dersom det skal innføres flere sanksjoner, må det sikres at det er tydelig for flyktningen hvilke av punktene i integreringserklæringen som eventuelt skal eller kan sanksjoneres, hva som utløser sanksjoner, og hvilke sanksjoner som er aktuelle, fordi formuleringer som «følge opp», «delta aktivt», «oppdra» og «forsørge» ikke er egnet som kriterier for sanksjoner. Integrering er et gjensidig ansvar og samarbeid, så det å bytte ut det som i dag fremmer både gjensidighet og fokus på det konkrete introduksjonsprogrammet med dette merkelige byggverket, kommer ikke til å fungere. Det er trygghet, vennlighet og tillit, ikke trusler, sanksjoner og mistillit, som fremmer integrering.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat