Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 28. mai 2026

Hanne Beate Stenvaag
Hanne Beate Stenvaag
Rødt·Troms

SakInnstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked (Innst. 275 S (2025–2026), jf. Dokument 8:221 S (2025–2026))

Innlegget

Hanne Beate Stenvaag (R) [14:41:03] (komiteens leder): Vi er i ferd med å bli et samfunn som ikke henger sammen, når utgiftene til bolig er så høye at mange vanlige folk med vanlige inntekter ikke har sjanse til å kjøpe seg bolig og leieprisene er rekordhøye. Sykepleierindeksen viser det tydelig – for ikke å snakke om fagarbeiderindeksen. Bolig er blitt en forskjellsmaskin hvor situasjonen din på boligmarkedet faktisk blir påvirket av om besteforeldrene dine eide bolig, og hvor den lå. Vi har overlatt for mye til markedet alene. Bolig er en driver for forskjeller i samfunnet, mellom dem som kommer seg inn på boligmarkedet, og dem som leier, men ikke minst mellom by og distrikt. Jeg forstår ikke hvorfor Arbeiderparti-regjeringen er så motvillig til å tenke litt nytt og supplerende når det gjelder boligpolitikk. Det er ingen her som har som formål å utfordre eierlinjen grunnleggende sett, men en tredje boligsektor etter modell av de danske allmennboligene er det behov for i Norge. Jeg har ingen tro på at det vil ødelegge boligmarkedets balanse på noen som helst slags måte. Det er bare å se til Danmark, hvor det ikke ser ut til å ha skjedd. Det kan ta tid å bygge opp, men det er rett og slett et godt forslag – det som foreligger i dag – å ta utgangspunkt i erfaringene med studentboliger. Det er en fortvilet situasjon for den stadig økende gruppen langtidsleietakere som ikke har noen overskuelig mulighet for å kunne kjøpe seg bolig. Vi ser at de tradisjonelle virkemidlene for å hjelpe dem som er vanskeligstilt på boligmarkedet, nemlig bostøtte og startlån, ikke holder tritt med kostnadsutviklingen. Jeg må si jeg ikke skjønner motviljen mot i det minste å gjøre avklaringer og lage et lovverk som kunne gjøre det mulig for ideelle og kommuner å komme i gang med ikke-kommersiell boligbygging. Vi må også innom korttidsutleie. Den 20. mai trådte EU-forordningen om innsamling og deling av data i forbindelse med korttidsutleie i kraft. Det er ikke så ofte man kommer til å se meg stå her på talerstolen og be om at vi må forte oss å innføre EU-forordninger, men dette er altså en anledning. Forordningen beskriver hvordan omfanget av korttidsutleie har økt eksplosivt i forbindelse med framveksten av plattformselskaper. Den peker på at hvis man ikke har god og nøyaktig informasjon om hva som leies ut, og om omfanget, blir det vanskelig for myndighetene å bedømme hvordan det påvirker boligmarkedet, vanskelig å bestemme relevante politiske tiltak, og vanskelig å sørge for at de etterleves. Derfor er denne forordningen viktig. Den har også en veldig presis beskrivelse av grunnmuren for eventuelt å kunne innføre reguleringer, gjerne tilpasset situasjonen og behovet i hver kommune, som vi altså mangler i Norge. Det er mange gode forslag vi trenger å jobbe videre med, og som sikkert vil bli jobbet videre med selv om de ikke blir vedtatt i dag. Det er ikke så store endringer, men de er veldig viktige. Jeg tar opp Rødts forslag.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat